Johannes "Fell-Johannes" Kanestrøm

også Alvsen til fødenavn?

Født på Nordmøre. Kvalvaag på Frei i 1844

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filna...

Bodde i Lavangen

Konfirmasjon i Halsa i 1864 . Johannes står som nr 29:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2284&idx_id=2284&...

-----------------------------------------------

Fell-Johannes (kopiert av Tanja Vean)

I samlingen til Krambuvika bygdemuseum finnes en gammel skinnfell. Den består av seks hvite saueskinn som er sydd sammen med små og fine sting. En fellmaker har satt sine spor! I Astafjord på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet reiste det rundt en fellmaker som ble kalt "Fell-Johannes"

Skinnfellmaker Johannes Kanestrøm ble født i 1848 på Nordmøre. Han vokste opp på gården Kanestrøm, men har var ikke interessert i gårdsarbeidet. Dette likte faren dårlig, og det vanket mye skjenn og juling. Johannes forlot heimen etter konfirmasjonen - med litt penger som han hadde tatt fra faren.

Johannes vandret nordover og tok diverse småjobber underveis. Fast arbeid ønsket han ikke. Han mente livet måtte kunne leves mer lettvint enn som så....

Han kom til Astafjord-området rundt 1880. Da var han voksen, sliten og blakk. Her traff han en likesinnet og sammen vandret de fra bygd til bygd og utgav seg for å være dyrleger/ "mirakeldoktorer" med hester som spesialitet. De opptrådte som mystiske personer og tok godt betalt for sine tjenester.

Johannes sluttet som "hestedoktor" og fordi han var redd i båt kunne han ikke livnære seg med fiske. Han begynte som fellmaker og fikk navnet "fell-Johannes". Han etablerte seg etterhvert med familie i Foldvik i Gratangen.

Fell-Johannes ble budsent når det skulle syes fell. Fell av saueskinn ble brukt som tepper. Han gikk mellom bygdene - sommer som vinter - med utstyr og niste i en strisekk. Han brukte 6 skinn fra voksne sauer til en fell. Betalingen var 6 kroner - inklusiv vasking og beredning av skinnene. I tillegg hendte det at han fikk en kjøttrull eller smør som tilleggsbetaling.

Da Johannes ble eldre ble lengselen etter å besøke moren og heimgården Kanestrøm sterk. 76 år gammel (1924) gikk han ombord i sørgående hurtigrute "Kong Harald". Men på denne turen kolliderte sørgående og nordgående hurtigrute ved Landego. Dette var en stor ulykke. Johannes overlevde og ble sendt tilbake til Harstad. Drømmen om å besøke Kanestrøm og de vonde minnene etter ulykken satte sine spor. Synet sviktet også etterhvert. I 1932 døde Johannes - 84 år gammel.

Det er få gamle feller som er bevart. Etter at de var "kastet" ut av sengene og erstattet med dyner - ble de brukt som isolasjon over potetbinger o.l. - og etterhvert kastet/brent. Gamle sauskinn blir gjerne stive og "sprø" med tiden. Derfor finnes det antakelig ikke så mange gamle skinnfeller igjen som Johannes sydde. - Bortsett fra den som er tatt vare på av Krambuvika Bygdemuseum i Lavangen.

Kilde og bilder: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112653