Kari Johansdatter Nikarainen

• Døpt den 11.-10.1722 https://media.digitalarkivet.no/view/9149/44425/63

Karis skifte med barna tok til i november 1769. En svart 18 år gammel hest ble vurdert til 13,5 daler, men før skiftet var ferdig, utpå vinteren 1770, opplyste Kari at hesten ved Kyndelsmess (2.februar) var brent opp sammen med stallen den sto i og en fremmed hest som også sto der. Boet eide syv kuer, fem sauer og ni geiter, ellers besto eiendelene som vanlig av husgeråd og gardsredskaper. Klærne som var registrert i skiftet var en vadmelsvest med knapper, en kledesvest med knapper, et par skinnbukser og en blå vacmelskjol (= lang jakke). Det var midler for 46 riksdaler, men eieren, overkrigskomissær Holter. skulle ha 16 daler for husleie og diverse varer, Lars Tronbøl på Berger skulle ha 5 daler og avdødes søster, enka Anne Mengkroken, krevde 4 daler. Utgiftene til skiftet selv kostet også en del. Så det ble bare igjen vel 10 daler å dele mellom arvinegne. Kari fikk halvparten, og barna delte resten. Som verger for barna ble oppnevnt: naboen Peder Pålsen Vaissinen for Erik, Lars Larsen Fensjøen (hans far og barnas morfar var halvsøsken) for Peder og Anne, og Daniel Larsen Svenstorpet (bror av Lars) for Johan og Lisbet.

I mai 1783 holder Kari skifte igjen. I følge skifteprotokollen erklærer hun at "hennes alder og svakhet tar således over at hun ikke tror seg til lenger å bruke plassen", og at hun derfor vil overlate plassen til sin eldste sønn etter samtykke fra eieren, generalkrigskommisær Holter og ellers skifte og dele med barna. Hun forbeholder seg å bruke en del av plassen for sin livstid, nemlig all åker og eng vest for veien som går fra Vaistorpet og nordover til Nordre Lystadberget. Utfra teksten i skiftet ser vi at det var både stabbur og badstue på plassen. Dersom Kari, som det ser ut ved skiftet 1769, da startet på nytt med de får eiendelene som ble til overs etter skiftet, hadde hun klart driften ganske bra. Hun eide i 1783 ei 13 år gammel brun hoppe, fire kuer, en oksekalv, tre geiter og to sauer. Boets verdi var satt til 41 riksdaler, og det fantes ikke gjeld, så det eneste som ble trukket fra var de faste utgiftene til skiftet, vel 8 daler. Så mye ble det også på hver brorlott, mens søsterlotten ble på vel 4 daler. Sønnen Erik som overtok plassbruket fikk på sin lott hesten, en plog, en gammel harv, en skohammer, et nettekar, en gammel takke med bakstegagn, den eldste skinnfellen, en sil, tre river, to sekker, et huggjern, en butt, en høvel, en naver, en jernstaur, et bord med forsete i badstua, en slipestein med jernvinne, en øltønne, en stor pott, et kar, to bunker, en kolle, samt en part på en halv daler i en tønne blandkorn. Den eneste umyndige av barna, Anne, fikk sin arbeidsgiver, Lensmann Tronbøl som formynder.

Kilder: Finneslekter VI, Mulikka, av Solør slektshistorielag, utgitt 2014 Brandvalboka-Finskogen slekts og gardshistorie av Rolf Amundsen og Bernt Olav Neskvern, utgitt 2008