Knut Petro Tjønneland

Knut Tjønneland var født i Bergen i 1907 og bodde der til sin død i 2002.

Hans foreldre Petrine og Søren kom fra Viksdalen i Sunnfjord.

Han var varaordfører fra 1950 og etterfulgte Nils Handal som ordfører i 1953.Han var igjen varaordfører fra 1960 til 1962. I 1962 var han sosialsjef og varaordfører og ble utnevnt til 5. rådmann,sosialrådmann.

Han ble ordføreren som alle samfunslag kunne identifisere seg med, og på folkemunnet ble han kalt "Tjønnisen".

Knut Tjønneland var sterkt engasjert i samfunnsspørsmål og var en ivrig debattant til han var langt over 90 år og skrivefør var han like til det siste.

Det var en vårdag i 1924 to håpefulle gymnasiaster gikk til et møtelokale i Gimle. De skulle melde seg inn i det sosialdemokratiske ungdomslag i Bergen. Det ble begynnelsen til et livslangt engasjement i arbeiderbevegelsen og det politiske liv for de søkende gymnasiastene. Den andre var senere stortingspresident Nils Langhelle.

Knut Tjønneland ble student i 1926 og tok senere flere, blandt annet handelskurs og deltok aktivt i Abeiderpatiets oplysningsvirksomhet.

Han var protokollfører i Bergen byrett fra 1928 til 1934 og soussjef i Nygårds handelsforening fra 1934 til 1946, disponent fra 1946 og disponent i Bergen Samvirkelag fra 1950.

I 1950 ble han forsorgssjef i Bergen kommune, sosialsjef i 1960 og sosialrådmann fra 1962 til 1970.Ved kommunesammenslutningen 1970 trakk han seg tilbake.

Han møtte i bystyret for første gang i 1934 og han var varamann til det siste førkrigsbystyret.

Han ble arrestert i den store "Arbeiderparti-opprullingen" i jannuar 1943, og havnet på Ulven, Espeland og Grini før han ble sendt til Tyskland.

Han kom hjem igjen i juni 1945 og tok opp igjen sin politiske karriere.Fra 1946 til 1962 var han hele tiden med i formannskapet, i noen år som gruppeføre i Arbeiderpatiet.

Knut Tjønneland vant ry som en svært dyktig og morsom taler.Talene var preget av store historiske kunskaper.

I 1977 ble han utnevnt til Ridder av første klasse av St.Olavs Orden.

Det er de som påstår at om man tar Knut Tjønneland bort fra Bergens etterkrigshistorie, blir det knapt nok en fotnote igjen.

KAjr