Follow Us
Like Us
Matching family tree profiles for Kolv Amundsen Gabestad
view all 15
Immediate Family
-
wife -
son -
-
-
-
-
daughter
-
daughter
-
-
-
-
mother
About Kolv Amundsen Gabestad
Colf Amundsen født i 1618 på Gabestad i Varteig.
Han var sønn av Amund Jonsen Gabestad og Gunhild
Gift i Degernes kirke i ca 1651 .
Han bodde på Stryker, Degernes, Østfold .
Han døde i 1680 Degernes, Østfold.
Colf overtok Gabestad som leilending etter sin far, muligens sammen med sin bror og den søster, som ble gift med Jens Reiersen Klype.
Jens Reiersen overtok som leilending etter Colf, som flyttet til Degernes sammen med sin 14 år eldre bror Anders. Anders giftet seg og bodde noen år senere på Vatvedt.
Vi vet ikke hva Colf gjorde den første tiden i Degernes. Han var vel gårdsarbeider.
Senere er det ting som tyder på at han arbeidet på Strykersagen. Han hadde i alle fall skaffet seg et sikkert utkomme, for omkring 1651 giftet han seg med Birgitte Lauritzdatter(Larsdatter).
I 1667 overtok Colf som bygsler på Stryker etter Christen Pedersen. I et skattemanntall fra 1649 heter det : "Stryker, som Nils bruger, skylder til Fredrikstad Laugstol med bygsel 1 lispund tunge".
Dette viser at Stryker hadde vært kirkegods, som etter reformasjonen var blitt inndratt under "Kronen" og senere lagt under Fredrikstad lagstol.
I 1664 var Christen Pedersen bygsler på Stryker. Kongen hadde skrevet ut krigsskatt etter Carl X Gustafs angrep på Fredriksten i 1660.
Svenskene hadde da under tilbaketoget herjet hensynsløst og i Degernes stod befolkningen igjen, ribbet og utarmet. Flere gårder lå praktisk talt øde.
Den 21. februar 1666 møter Christen på tinget og ber om "tingvitne" for at han ikke, på grunn av svenskenes herjinger, sykdom, uår og armod kan betale skatten. Som vidner i saken nevnes Rasmus Eng, Ole Fjeld, Nils Orud, Ole Vatvedt og Lars Harlem.
Samme år har han også rettssak for å få inndrevet tilgodehavender for sagskur. Skyldnerne var Ole Lannem, Augen Eng, Jens Julsrud, Joen Mellegård, Johannes Nordby, Ole Grimsrud og Anders Skjekle.
Det var således ikke bare Christen Pedersen som hadde vanskelig for å gjøre rett for seg. Det fremgår også at det allerede den gang var sagbruk og vel også kværn på Stryker.
Christen ser ut til å ha oppgitt gården eller være død kort etter, for i 1667 står Colf Amundsen som bygsler på Stryker.
I begynnelsen av året saksøker også han flere sambygdinger for penger de skylder for sagskur : Ole Lannem for 1½ rdl., Amund Gamelsrud for 1 rdl. og Lars Heier for 1 ort. De ble dømt til å betale innen 14 dager og attpåtil å gi "et billig kosthold".
I årene 1667-70 hadde Colf en rettssak gående med Søfren Pedersen om åbotsfall på Gabestad, som sist nevnte forlangte 35 rdl. og 3 ort for.
Det hjalp ikke at Colf sa at han hadde betalt sin svoger og etterfølger som leilending på Gabestad 13 rdl. "til å legge på gården". Alt svogerens gods, bo og bohave, var blitt beslaglagt av "Niels i Fredrikstad", det som var satt som underpant for det "forløfte" (kausjon) som Colf hadde gitt. Colf mente da at han ikke kunne svare for kausjonen. Men fogden, som førte saken for Søfren Pedersen, forlangte gjelden betalt helt ut, bare med fradrag av 8½ rdl. som vitterlig var betalt av Colf. Rest 27 rdl. Når Jens Reiersens gods var beslaglagt, var det nok for forfallne skatter og rettigheter, sa fogden, og for landskyld, som ikke var betalt.
Jens var i mellomtiden død, og Colf var blitt enkemann. Birgitte Lauritzdatter(Larsdatter) døde i 1670 og den 30. juli det året ble det holdt skifte etter henne på Stryker. De hadde i sitt ekteskap hatt 7 barn som alle var tilstede. De to eldste guttene var døpt etter farfar og morfar, som skikken var.
Kongens fogd, Jacob Pedersen, og lensmann Ole Nakkim var tilstede, likeså barnas farbror, Anders Amundsen Vatvedt, og 2 lagrettemenn, Knut Knold og Ole Fjeld.
Hele boet ble taksert til 66 rdl. 8 skilling. Gjelden til boet utgjorde 8½ rdl. 1 ort, men en del av den var uviss.
Colf skulle inndrive den såvidt det var mulig, deretter skulle den skiftes "rettferdeligen".
Boets gjeld beløp seg til 42 rdl. Av de 24 rdl. som ble igjen til skifte, falt 12 rdl. på faren, 2 rdl. på hver sønn og 1 rdl. på hver datter. Faren skulle ta vare på barnas arvelodder; de var altså umyndige.
I 1672 giftet Colf seg for annen gang. Hans nye hustru hette Birgitte Eriksdatter og var muligens fra Eng. Det kan også tenkes at Colfs første hustru var hennes tante. Birgitte var født omkring 1650. De hadde barna Anders, født omkring 1673, og Tosten, født 1675. Colf døde antagelig i 1679, for det året overtar hans sønn som leilending på Stryker.
Barn av Colf Amundsen og Birgitte Larsdatter
1. Engebret Kolvsen Stryker
2. Laurits Kolvsen Stryker
3. Amund Kolvsen Stryker
4. Berg Kolvsen Stryker
5. Mari Kolvsdatter Stryker
6. Guri Kolvsdatter Stryker
*7. Erik Kolvsen Stryker , Født: Stryker, Degernes, Ø, ca 1658, Død: Degernes, Østfold, etter 1723
Barn av Colf Amundsen og Birgitte Eriksdatter
1. Anders Kolvsen Stryker , Født: ca 1673
2. Tosten Kolvsen Stryker , Født: Stryker, Degernes, Ø, 1675, Død: 1741
Stryker er en gård i Degernes. Død circa 1680 (Lds church web sites). Nedtegnet av Dag Marius Hestvik.
Kolv(Colf) Amundsen ble født på Gabestad i Varteig, hvor hans far var leilending. I Henhold til Varteig bygdebok ble han født i 1618 (side 564). Colf overtok Gabestad som leilending etter sin far, muligens sammen med sin bror og den søster, som ble gift med Jens Reiersen Klype. Jens Reiersen overtok som leilendingetter Colf, som flyttet til Degernes sammen med sin 14 år eldre bror Anders. Anders giftet seg og bodde noen år senere på Vatvedt.
Vi vet ikke hva Colf gjorde den første tiden i Degernes. Han var vel gårdsarbeider. Senere er det ting som tyder på at han arbeidet på Strykersagen. Han hadde i alle fall skaffet seg et sikkert utkomme, for omkring 1651 giftet han seg med Birgitte Lauritzdatter(Larsdatter).
I 1667 overtok Colf som bygsler på Stryker etter Christen Pedersen. I et skattemanntall fra 1649 heter det : "Stryker, som Nils bruger, skylder til Fredrikstad Laugstol med bygsel 1 lispund tunge". Dette viser at Stryker hadde vært kirkegods, som etter reformasjonen var blitt inndratt under "Kronen" og senere lagt under Fredrikstad lagstol.
I 1664 var Christen Pedersen bygsler på Stryker. Kongen hadde skrevet ut krigsskatt etter Carl X Gustafs angrep på Fredriksten i 1660. Svenskene hadde da under tilbaketget herjet hensynsløst og i Degernes stod befolkningen igjen, ribbet og utarmet. Fler gårder lå praktisk talt øde. Den 21. februar 1666 møter Christen på tinget og ber om "tingvitne" for at han ikke, på grunn av svenskenes herjinger, sykdom, uår og armod kan betale skatten. Som vidner i saken nevnes Rasmus Eng, Ole Fjeld, Nils Orud, Ole Vatvedt og Lars Harlem. Samme år har han også rettsak for å få inndrevet tilgodehavender for sagskur. Skyldnerne var Ole Lannem, Augen Eng, Jens Julsrud, Joen Mellegård, Johannes Nordby, Ole Grimsrud og Anders Skjekle. Det var således ikke bare Christen Pedersen som hadde vanskelig for å gjøre rett for seg. Det fremgår også at det allerede den gang var sagbruk og vel også kværn på Stryker. Christen ser ut til å ha oppgitt gården eller være død kort etter, for i 1667 står Colf Amundsen som bygsler på Stryker. I begynnelsen av året saksøker også han flere sambygdinger for penger de skylder for sagskur : Ole Lannem for 1½ rdl., Amund Gamelsrud for 1 rdl. og Lars Heier for 1 ort. De ble dømt til å betale innen 14 dager og attpåtil å gi "et billig kosthold".
I årene 1667-70 hadde Colf en rettsak gående med Søfren Pedersen om åbotsfall på Gabestad, som sist nevnte forlangte 35 rdl. og 3 ort for. Det hjalp ikke at Colf sa at han hadde betalt sin svoger og etterfølger som leilending på Gabestad 13 rdl. "til å legge på gården". Alt svogerens gods, bo og bohave, var blitt beslaglagt av "Niels i Fredrikstad", det som var satt som underpant for det "forløfte" (kausjon) som Colf hadde gitt. Colf mente da at han ikke kunne svare for kausjonen. Men fogden, som førte saken for Søfren Pedersen, forlangte gjelden betalt helt ut, bare med fradrag av 8½ rdl. som vitterlig var betalt av Colf. Rest 27 rdl. Når Jens Reiersens gods var beslaglagt, var det nok for forfallne skatter og rettigheter, sa fogden, og for landskyld, som ikke var betalt.
Jens var i mellomtiden død, og Colf var blitt enkemann. Birgitte Lauritzdatter(Larsdatter) døde i 1670 og den 30. juli det året ble det holdt skifte etter henne på Stryker. De hadde i sitt ekteskap hatt 7 barn som alle var tilstede. De to eldste guttene var døpt etter farfar og morfar, som skikken var. Kongens fogd, Jacob Pedersen, og lensmann Ole Nakkim var tilstede, likeså barnas farbror, Anders Amundsen Vatvedt, og 2 lagrettemenn, Knut Knold og Ole Fjeld. Hele boet ble taksert til 66 rdl. 8 skilling. Gjelden til boet utgjorde 8½ rdl. 1 ort, men en del av den var uviss. Colf skulle inndrive den såvidt det var mulig, deretter skulle den skiftes "rettferdeligen". Boets gjeld beløp seg til 42 rdl. Av de 24 rdl. som ble igjen til skifte, falt 12 rdl. på faren, 2 rdl. på hver sønn og 1 rdl. på hver datter. Faren skulle ta vare på barnas arvelodder; de var altså umyndige.
I 1672 giftet Colf seg for annen gang. Hans nye hustru hette Birgitte Eriksdatter og var muligens fra Eng. Det kan også tenkes at Colfs første hustru var hennes tante. Birgitte var født omkring 1650. De hadde barna Anders, født omkring 1673, og Tosten, født 1675. Colf døde antagelig i 1679, for det året overtar hans sønn som leilending på Stryker.
view all 13
Kolv Amundsen Gabestad's Timeline
| 1618 |
1618
|
Gabestad, Varteig, Østfold
|
|
| 1658 |
1658
|
Degernes, Rakkestad, Ostfold, Norway
|
|
| 1673 |
1673
|
||
| 1675 |
1675
|
Stryker, Degernes, Rakkestad, Østfold, Norway
|
|
| 1679 |
1679
Age 61
|
Degernes, Rakkestad, Ostfold, Norway
|
|
| ???? | |||
| ???? | |||
| ???? |