Lambert Antonii Tønnesen Balchenborg

• RESIDENCE: 1618, Skolemester (rektor) ved Oslo Skole
• OCCUPATION: Sognepr. Sunndal 1619-1650
• BIRTH: 1586, Ålborg, Jylland, DK (1597, København ?)
• DEATH: 1650, Sunndal, MR (1665 ?)

Thomas Kingo blev født i Slangerup, død i Odense, begravet i Fraugde k. Forældre: væver Hans Thomsen Kingo (1586–1671) og Karen Sørensdatter (Bjørn?) (død 1688). Gift 1. gang 21.7.1669 med Cecilie el. Sille Lambertsdatter Balkenborg, død 4.7.1670 (gift 1. gang med sognepræst i Kirke Helsinge Peder Worm, død 1668, gift 1. gang med Anna Heichens), d. af rektor i Oslo, senere sognepræst i Sundalen Lambert Antonii Balkenborg (1586–1650) og Anna Christensdatter Lund. Gift 2. gang 28.5.1671 med Johanne Lauritsdatter Lund, født 1618, død 19.5.1694 (død 1. gang med forvalter Christen Pedersen). Gift 3. gang 21. el. 19.12.1694 i Fraugde med Birgitte Balslev, født 13.5.1665, død 25.5.1744 på Fraugdegård (gift 2. gang med kaptajn Christian Carl Bircherod, 1667–1730), d. af dr.med., assessor Christopher Balslev (1628–93) og Karen Riisbrigh (1635–86, gift 1. gang 1654 med dr.med., apoteker Stefan Ram, 1625–58).

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

student.

Bestemt for den l?rde bane er han omkr. 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i K?benhavn. Her blir han i begynnelsen av neste ?r trukket for Consistoriet ? for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder f?lgende: 20. febr. 1608 ?Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lun?. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academi?. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel). 2. martij: Actum de fratre Sill?, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret l?ste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc m?gett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (fors?rget == hadde f?tt stilling). Nevnte ?forplicht? gikk ut p?: ?1) att hand vil rette og bedre sig. 2) holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med. 3) eller og perpetuo excluderis, om han det ej gj?r. 4) og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.? Denne forplikt l? enn? 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller n?r han hadde innbetalt pengene. Ovenfor er p?pekt den besynderlige m?te hvorp? Lambert og Sille her omtales. Med 14 d?gn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt m? saken ha v?rt ganske alvorlig. Men alvorlig l?rdom synes han ikke ? ha tatt av den. Ti ?r senere roter han seg ? i Oslo ? igjen opp i en lignende aff?re som da koster ham hans stilling. Etter denne f?rste aff?re har han ?yensynlig m?ttet fortrekke fra K?benhavn. Han opps?ker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i K?nigsberg 8. sept. 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus. S? vet vi intet om ham f?r han sommeren 1617 befinner seg i Norge.

skolemester, rektor.

Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl. a. s?kt kontakt med den l?rde mag. Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde bes?kt Trane p? Nes. Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som s?dan i mars 1618. Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.

sokneprest.

Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal p? Nordm?re. Noe ?Aabent Brev? om utnevnelsen foreliggcr ikke. Formanncn her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til restderende kapellan ved Frue kirke i Trondheim. Selv om han enn? noen ?r svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige un?yaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert ?r korrigerte skatt-yternes navner. Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelsc her, t?r det v?re rimelig ? sette denne til ?ret 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.

Om hans virke som p r e s t har vi ingen opplysninger. Tingb?kcr eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menighetcn, ikke engang en rettssak mot en leilending. L?rde sysler har nok opptatt ham en dei. I v?rt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilh?rt ham, og hvor der p? s? godr som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284. Utslag av l?rde ambisjoner er det vel ogs? at han 28. mai 1633 tok magistergraden ved K?benhavns uni-versitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 ?r. If?lge Menzerus Journal skal han i 1627 ha s?kt lektoratet i Trondheim.

Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogne-prest Chr. Gliikstad at mag. Lambert engang skal v?re tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo p? grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha v?rt i 1643, men da var mag. Lambert dog ikke mer enn 57 ?r gammel. L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier: ?Dette er visselig ikke rigtig.?

I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans p?passelighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei. I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hoved-kirken L?ken og annekskirkene p? Musgj?r (Muskjer), i ?ksen-dalen og p? Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger. Om disse kirkers tilstand ?ret f?r mag. Lamberts d?d, og etter at han hadde sittet 30 ?r i sitt embete har vi et tingvitne av 7. des. 1649. Her h?rer vi at hovedkirken er forr?tnet p? nordsiden, svalen p? sydsiden likes?. Klokkene holder p? ? falle ned, m? ha nye bjelker og jern. ?Messehagelen duer til intet.? Et par ?r tidligere holdt kirken p? ? bl?se ned, men med et mannskap p? 28 karle lyktes det ? ?opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa?. Musgj?r kirke m? ha nytt kor, det gamle er forr?tnet. ?ksendalen k i r k e: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper m? settes under t?rnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen ?r i forveien f?tt ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likes? nytt v?pen-hus. Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget ? mag. Lambert gav, 8 av 45 kj?pmannsbord som bl. a. trengtes. Mangler enn? 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, d?pefont, v?penhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var alts? enn? ubrukelig. (Disse detaljer tas med her fordi de p? mange punkter supplerer Gliikstads opplysninger om kirkene). Denne kirkenes tilstand kan neppe sies ? ger?de den velst?ende mag. Lambert til synderlig ?re, spesielt i denne landsdel hvor s? mange av prestene personlig ofret atskillig p? sine kirkers utsmykning. S?nnen viser seg senere langt mer gener?s overfor de kirker han sognet til enn mag. Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

Som privatmann opparbeidet mag. Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid ?konomisk posisjon. Han kom etter hvert til ? disponere anselig jordgods, b?de ved fjordbunnen ved Sundals?ra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal. I 1650, ?ret han d?de, skatter han av 13 g?rder eller g?rdsparter i Sundal, 8 g?rder i Opdal, som h?rte til Orkedals fogderi, foruten g?rder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag. Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok: ?Sandvik sag, drives med stort be-sv?r fordi t?mmeret mestendels m? hentes fra Opdal. Dessuten st?r sagen p? en ubeleilig plass, s? at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de f?r varer (trelasten) for en ringe pris.? Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre m?tte betale, 20 rdl. Blant jordgods som s?nnen etterlot seg i 1681 nevnes et par g?rder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig ? anta at mag. Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

Blant dem vi vet at mag. Lambert hadde s?rlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon p? titelbladet skjenket mag. Lambert det foran nevnte Calendarium ? ?Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordm?rensis, possidet.? Mag. Lambert har ogs? l?nt penger til denne, ?den beryktede bondefl?eren? (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt p? de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt ogs? til andre, og mag. Lamberts s?nn strever enn? 1653 og 1657 med ? f? klarlagt eiendomsforholdet til g?rder som Vagnild og Hogseng i Opdal.

Magister.

Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. "Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus" og "Janus Petri Scelderup Nort., Rector Schol? Lundensis". Hentet fra H.F.R?rdams "Magistre creerede ved Kj?benhams Universitet fra Reformationen indtil 1660".