Lasse Joensen, Aspdalen

Skifte 1772 (s.345a): [https://media.digitalarkivet.no/sk20090224630601]

Konsvikbygda et kjerneområde for finnebosettinga i eldre tider? Av Rune Bang: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_52_lokalhist.htm]

Den første person som til i Aspedalen i nyere tid, var en lapp med navn Lasse Joensen. Hvor han kom fra eller hvem som var hans foreldre, vites ikke annet enn at faren hette Joen. Familien bodde den første tiden et eller annet sted i Rødøy. Han hadde en søster Sigrid Joensdatter gift med "Lappe-find" Peder Nilsen, som fikk en datter Jonella i 1760 og som dessuten var rydningsmann i Olvikvatnet. Lasse og Anna giftet seg rundt 1738 og var brukere i Aspedalen rundt 1760. De hadde sitt siste barn til dåpen i Lurøy kirke i 1744, det er derfor mulig de kom dit allerede i 1740-årene. Familen hadde 5 kjente barn: Johanna, Morten (f ca. 1739), senere bruke i Olviksvatnet, Kirsten (f ca 1741), gift med Nils Paulsen i Molvika, Jørgen (f ca 1743) gift og bosatt i Molvika og Mogens (dpt 1744), neste bruker i Aspedalen. Skifteoppgjøret etter Lasse Joensen i Aspedalen i 1772, viser oss en noe fattigslig hjem, men det fantes en buskap på 2 kyr, ei kvige, 3 sauer og 3 lam. Lasse drev kombinasjonsbruk som fisker-bonde, han hadde ellers en seksringsbåt og bl.a. 4 sildegarn. Alle disse "bygde-finner" var også flinke jegere, en vesentlig del av rovdyra som ble felt på 1700-tallet, hadde sine banemenn nettop blant disse finnefamiliene. Lasse Joensen skjøt en bjørn i Silamarka i 1757 og nok en i Tonnesmarka i 1766.

Når det gjelder finnefolket i Aspdalen, har vi en langt bedre oversikt over familiene her på grunn av plassens sammenhengende bosetting opp mot vår tid og at den ble ”gård” rundt år 1800.

Den første person som tok til her i nyere tid, var en lapp ved navn Lasse Joensen (f. ca. 1710). Hvor han kom fra eller hvem som var hans foreldre, vites ikke annet enn at faren hette Joen. Familien bodde imidlertid den første tiden et eller annet sted i Rødøy. Han hadde en søster Sigrid Joensdatter gift med ”Lappe-find” Peder Nilsen, som fikk en datter Jonella i 1760 og som dessuten var rydningsmann i Olvikvatnet. Forannevnte Kirsten Joensdatter i Kvinura kan også godt være en søster av denne Lasse. I så fall var det nære familiebånd mellom dette rydningsfolket midt på 1700-tallet.

Lasse giftet seg rundt 1738 med Anna Mogensdatter og bodde som nevnt den første tiden i Rødøy. Senest i 1760 var de blitt brukere i Aspdalen. Men de hadde sitt siste barn til dåpen i Lurøykirka i 1744. Det er derfor godt mulig at de tok til her tidligere, kanskje allerede sist i 1740-åra. Familien er imidlertid ikke medtatt i folketellinga 1769, uviss av hvilken grunn, da de uten tvil da hadde tilhold på plassen.

Familien hadde i alle fall 5 kjente barn, hvorav vel kun den siste kanskje ble født i Aspdalen? Det var Johanna, Morten (f. ca. 1739), senere bruker i Olvikvatnet, Kirsten (f. ca. 1741), gift med Nils Paulsen i Molvika, Jørgen (f. ca. 1743) gift og bosatt i Molvika og sist Mogens (dpt. 1744) , neste bruker i Aspdalen.

Disse barna er kjent fra dødsboskiftene etter Lasse Joensen Aspdal og Morten Lassesen Olvikvatnet. De samme skiftene viser at disse familiene hadde levd i meget små og fattigslige kår. Lasses bo ble verdsatt til i overkant av bare 15 daler. Familien hadde imidlertid en buskap på ”hele” 2 kyr, ei kvige (3 år), tre sauer og 3 lam. Han hadde også drevet litt fiske, for her fantes en seksringsbåt og fire sildegarn. Her var lite gjeld, så det ble litt arv til enka og deres fire barn.

Lasse døde altså i Aspdalen året 1772, 62 år gammel. Hans bo viser ingen velstand med en brutto formue på kun vel 15 riksdaler. Når gjeld/avgang var trukket fra, ble det bare rundt 7 riksdaler til deling for enka og de fire barna. Skiftet viser at familien drev ”småbruk og fiske”, idet boet inneholdt en seksringsbåt med seil og tilbehør samt 4 sildegarn. Videre hadde de en buskap på 2 kyr, ei kvige på 3 år og 5 sauer m/3 lam. Her var ellers et brødjern, ei ”engelsk” gryte, ei gammel øks, en gammel jernspade og en gammel kobberkjel. Hans kone Anna Mogensdatter overlevde sin mann og ble boende i heimen ennå i mange år hos sin sønn som nå overtok.