Magnhild Andersdatter Rogneby

Administratorere av Magnhild Andersdatter,

Jeg kontakter deg om denne profilen: Magnhild Andersdatter Rogneby

Romedasboka sier feilaktig Rogneby. Hun var fra Kraby hvor det var skifte etter hennes foreldre i 1686 og 1719

Vennlig hilsen,

Nils Aksel Horvei

Romedalboka 3, s.562 (Busvold)

GEDCOM Note

Halvor Anderssen Busvold var gift med Magnhild Andersdatter Kraby fra Toten. Hun var født ca 1677 som datter av Anders Gundersen Skramstad fra Toten og Marthe Tjøstelsdatter Bredsvold fra Stange. R III sier at hun var fra Rogneby på Toten og var født 1669, men hun og Halvor nevnes ved skiftet etter moren på Kraby 19. februar 1719.

Hun sies å være 9 år ved skiftet etter faren - også på Kraby - 6. desember 1686 (Skifter fra Toten, Vardal og Biri). Marthe Tjøstelsdatter, Bredsvold var søster av Mette Tjøstelsdatter, Bredsvold som var gift med Halvor Eriksen, Lindstad, morbror av Halvor Anderssen, Busvold. Halvor og Magnhild hadde syv barn som vokste opp, fire sønner og tre døtre. I og med at Halvors og Magnhilds fedre begge het Anders, tilsa regelen om at de to eldste sønnene skulle oppkalles etter sine bestefedre, at de ville få samme navn:

1. Anders Halvorsen (I), født ca 1698, gift med Eli Eriksdatter Bryni nordre, ble neste bruker på Busvold, se under.

2. Anders Halvorsen (II), født ca 1702, død ca. 1772, gift med Eli Audensdatter Svinberg østre fra Vallset, født 1710, død ca 1770, enke etter Trond Christensen Austad vestre, ble bruker på Austad vestre 1744 - 1767. Hans slekt (Oustad) satt der til 1910(270) og på Austad østre fra 1836 til 1920(271). Anders og Eli hadde ett barn, sønnen

Halvor Anderssen, 1745 - 1828, gift med Ingeborg Jensdatter Bryni søndre, 1759 - 1845. Han brukte Austad vestre 1767 - 1810.

3. Jacob Halvorsen, født ca 1703, skifte 14/6 1729, gift med Magnhild Halvorsdatter Vold østre, datter av Halvor Paulsen Bryni mellom og NN Bøttelsdatter Dal østre. Jacob ble bruker på Vold østre 1727 - 1729(272). Jacob og Magnhild hadde ett barn før han døde, sønnen:

Anders Jacobsen, født 1727, gift med Kari Olsdatter, ble bruker på Vold fra 1753 til 1759. Man vet ikke om de hadde noen barn, og gården gikk ut av slekten.

4. Eli Halvorsdatter, død 1756, gift før 17. desember 1728 med Peder Christiansen Gaustad søndre, født 1691, død etter 1768, sønn av Christian Pedersen Gaustad søndre og Anne Sevaldsdatter Røne østre, begge Romedal. Christian Pedersen var sønn av Peder Asbjørnsen Gaustad søndre og Ales Jørgensdatter Skachtavl fra Tingstad ved Kongsberg. Peder var bruker på Gaustad søndre fra 1719 til 1756. De hadde ett barn, datteren

Anne Pedersdatter, født ca 1726, død 1811, gift med Froder Larsen Arneberg nordre, født ca 1726, død 1793, som ble bruker av Gaustad søndre 1756 - 1793. Deres slekt bruker fortsatt garden og Froder Larsen var første mann i den agnatiske Gaustad-slekten som døde ut med Sven Haavard Gaustad 5/1 1994. Froder var en eldre bror av Nils Larsen som i 1757 ble bruker av Busvold og stamfar til dagens agnatiske slekt på Busvold da han giftet seg med Magnhild Andersdatter Busvold, Anne Pedersdatters søskenbarn.

5. Ole Halvorsen, født ca 1707, død 1771, gift med Åse Pedersdatter Jønsberg, født ca. 1723, død 1782, datter av Peder Simensen Jønsberg og kone Mari(273). Ole var bruker på Fjæstad vestre fra 1742 til 1765(274). De var barnløse.

6. Marthe Halvorsdatter, født ca. 1714, død 1753, gift med Halvor Christoffersen Frenning østre fra Romedal, født ca 1710, eldste sønn av Christoffer Halvorsen Frenning østre, født ca 1675, død 1750, og Marte Andersdatter Grimerud. Halvor var bruker på Frenning østre. "Halvor hadde også fått seg et godt gifte. Vi skulle vel tro at det var vanskelig å finne noen bedre enn Marthe Halvorsdatter Busvol. Hun kom iallfall ikke tomhendt til gards." Straks etter Marthes død solgte imidlertid Halvor Christoffersen gården på auksjon og flyttet til Frenningstuen. "Han kan ikke ha holdt mål, hva nå grunnen kan ha vært. Marthe Halvorsdatter må ha vært den som holdt trådene i sin hånd."(275) Halvor og Marthe hadde barna:

Christoffer Halvorsen på Domstad i Vallset, død ung

Halvor Halvorsen på Tofastrud nedre i Romedal og senere Hoel i Vang, gift med Kari Willumsdatter Arneberg østre

Jens Halvorsen på Bjørnerud(276)

Anders Halvorsen på Galgum, gift med Johanne Gundersdatter Berger, Elverum.

Jacob Halvorsen på Målerløkken

NN Halvorsdatter, gift med Halvor Paulsen Tofastrud fra Romedal

7. Magnhild Halvorsdatter, født ca 1717, gift 1ste gang med Engebret Olsen Herset, født 1720, død 1750, sønn av Ole Engebretsen Herset og hans 2nen kone Anne Christoffersdatter Hammer, datter av Christoffer Embretsen Hammer, begge fra Romedal. Engebret var bruker på Herset fra1741 til sin død og på Bryni nordre fra 1744 til sin død. De hadde barna:

Ole Engebretsen, født 1744, død etter 1799, bruker på Bryni nordre fra 1769 til 1799

Magnhild Engebretsdatter, født 1749, død 1824, gift med Christoffer Nilsen Stenberg nordre, født 1746, død 1835.

gift 2nen gang med Mons Christiansen Gaustad søndre, født 1697, død 1764, bror av ovennevnte Peder Christiansen, Eli Halvorsdatter's ektemann. Mons overtok som bruker på Bryni nordre fra 1751 til sin død. (Enka brukte garden til 1769.) De hadde ingen barn.

I årene 1707 til 1711 var det tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen, nemlig far til Halvor samt de to eldste sønnene. Eldste sønnen, Anders Halvorsen Busvold (I), tok senere over Busvold, mens den nest eldste sønn, Anders Halvorsen (II), ble gift med enka på Austad vestre, ble bruker på denne garden, og skiftet da navn.

Under Bryni østre finner en:

På høsttinget 1708 møtte Anders Busvold og 12 andre brukere i Romedal. Blant disse var fem assignerte garder, nemlig Busvold, begge Fjæstad-gardene og begge Ljøstad-gardene. De beklaget at folk både fra Stange og Romedal tok seg til rette i sameie-skogen deres. De hogg og kjørte bort både tømmer og ved, noe som var til skade for gardene og oppsitterne der. Av den grunn ville de nå fredlyse sameia for alle uvedkommende. De sa at de ville gå til rettssak om de ikke fikk ha skogen i fred(277).

I 1711 ser en at Arve Olsen Gaustad i Stange på Halvor Busvolds vegne lot stevne Anders Nilsen Lilleberg og Arne Jensen Skjerve. Disse to menn gjorde reiser til Romsdalen, og to år tidligere hadde Halvor Busvold sendt med dem 9 rdl som de skulle kjøpe 6 td sild for. Men da Halvor kom med folk og hester, hadde de ingen sild til ham.

Arne Jensen Skjerve møtte på tinget, men Anders Nilsen uteble. Arne Jensen erkjente at det forholdt seg som stevninga lød, men han sa at Anders Nilsen tok mot pengene av Halvor Busvold, og han ba derfor om at saka måtte utsettes. Halvor Busvold sa at han tapte på dette. For han kunne dengang fått 5 rdl for tønna, men nå er prisen 4 rdl pr. td, og nå må han gi 3 rdl pr. td, som utgjør et tap på 9 rdl. I tillegg kom en del av de pengene han sendte med. Retten påla partene å gjøre opp sitt mellomværende til neste ting.

Det må ha gått noe tilbake med Busvold siden 1612 da Anders Busvold ifølge Landskatten var eneste odelsbonde i Romedal. Det heter nemlig i Romedalsboka: "På høsttinget 1715 spurte fogden om hvem som var de mest formuende bønder i Romedal, og som eventuelt kunne makte å svare dagskatt. Almuen oppga da 1. Jens Sevaldsen Galgum, 2. Christoffer Christoffersen Skytteren, 3. Christoffer Pedersen Sørbryn og 4. Engebret Olsen Herset og sønnen Ole. Ole Fjæstad og Lars Harstad avla ed på at dette var riktig"(278).

13. august 1726 kjøpte Anders Busvold på auksjon de 1½ huder i gården, som var kongens gods, for 100 rdr.

Ved tinget 19. juni 1727 ble Ole Andersen Veflingstad (Busvold?) dømt til å fravike gården for Nils Herkestad og samtidig ble løytnant Hans Hals dømt til å betale Ole Veflingstad 100 rdr(279).

22. september 1727 ga Halvor Paulsen Vold skjøte på garden Vold østre og 2 skinn i Knapholen til Anders' yngre bror, Jacob Halvorsen, som var gift med Magnhild Halvorsdatter Vold.

Den 11. november 1728 fremmet Halvor Anderssen Busvold odelsstevning på garden Huseby søndre i Stange. I Romedalsboka heter det: "Det var nok gjennom sin mor, Eli Eriksdatter (men hun var, som vist over, fra Lindstad vestre), at han hadde odelsrett til den garden. En vet forøvrig ikke hvordan hans mor ættet fra Huseby, hun var fra Bryni nordre(280). Men de hadde nok slekt til Huseby". Videre heter det: "Hun er kalt Huseby, og må da være datter til Erik Halvorsen Huseby søndre, sjøl om hun ikke er oppført i barneflokken deres i Stangeboka I, s. 411. Det var sagt at (odelskravet) skulle være (etter) hans mors onkel"(281).

Hvem var så Eli Eriksdatter Lindstad vestres onkel som Halvor hadde odelsrett til Huseby søndre etter? Stangeboka nevner hverken Erik Lindstads eller Gjertrud Oudensdatters opphav, så deres brødre er ukjente. Siden eldste sønnen deres, Ouden, er oppkalt etter morfaren, er det ikke usannsynlig at Erik er inngiftet til Lindstad. Eriks far kan vel ha hett Ole, Jens eller Halvor siden de yngre sønnene til Erik heter det, og det er vel ikke umulig at Erik Lindstad var bror (eller svoger) av Halvor Huseby?

Samme dato som Halvor Anderssen fremmet odelsstevning på garden Huseby søndre (11. november 1728), fikk yngste broren, Ole Andersen, bygselen på Herkestad i Stange(282).

Halvor Busvold må ha dødd like etter denne odelsstevningen, for det ble holdt skifte etter ham 17. desember samme år.

På de umyndiges vegne var avdødes svogre Mikkel Mogensen Arstad og Tjøstel Jensen Løken tilstede. Avdødes bror Ole Andersen Herkestad var innkalt, men han var i ferdesvegen til Christiania og uteble. Hans andre bror, Jens Andersen Herberg, som også var budsendt, møtte heller ikke. Lensmannen, Ole Nilsen Væstad, fortalte at skiftet var tillyst ved kirkene. Som vurderingsmenn møtte Christoffer Christoffersen Skytteren, Christen Pedersen Fjæstad, Rasmus Olsen Huse og Ole Torsen Irstad, og som lagverge for enka var Ole Rasmussen Gaustad tilstede.

Enka sa at boet åtte 7½ huder med bygsel i garden Busvold samt bygsel over 1 hud tilhørende Romedal kirke, og hun viste fram sorenskriver Hans Blichfeldts skiftebrev datert 8. november 1702 etter den avdøde Eli Eriksdatter, den forrige bruker, Anders Halvorsen,'s kone. Hennes mann, Anders Halvorsen, hadde innløst det av garden som var tilloddet hans søsken, og 1½ huder i garden som var Kongens gods, ble på auksjonen den 13. august 1726 kjøpt av hennes mann, og hun foreviste herr Casper Køllers kvittering på 100 rdl datert 18. desember 1726. Garden ble av vurderingsmennene samt Peder og Dyre Dal taksert til 800 rdl. Tilsammen ble dette 1274 rdl 14 sk. Avdøde hadde vært verge for Engebret Halvorsen Væstad, men hadde ikke mottatt noe av hans midler, som Engebrets værfar, lensmann Ole Nilsen Væstad, bekreftet.

Likeså hadde avdøde vært verge for Sissel Børgesdatter Flisakers arvemidler (hun var datter av farbroren, Børge Halvorsen), men det var hennes mor, Anne Flisaker, som hadde hatt midlene i sin varetekt.

Videre hadde Halvor Andersen vært tilsynsmann for de tre umyndige sønnene etter Lars Olsen (og Halvors yngste søster, Mari Andersdatter) Lalum - Ole, Anders og Rasmus Larssønner - men han hadde heller ikke i dette tilfellet mottatt noe av deres arv.

Boets gjeldsposter kom på 374 rdl 2 ort 14 sk. Når dette ble fratrukket boets formue i løsøre, ble restbeløpet 99 rdl 3 ort.

Det faste godset, garden Busvold av 7½ huder skyld og dessuten 1 hud tilhørende Romedal kirke, ble taksert til 899 rdl 3 ort.

Av dette fikk enka 499 rdl 3 ort 12 sk, og de fire sønnene fikk hver 81 rdl 3 ort 6 4/11 sk, og de tre døtrene fikk hver 40 rdl 3 ort 19 6/11 sk.

Som kurator for den yngste sønn ble anordnet Mikkel Mogensen Arstad og for døtrene, Marthe og Maghild, skulle enka selv være verge så lenge hun var ugift, dog skulle for (nest yngste datter) Marthe Halvorsdatter farbroren, Ole Andersen Herkestad, Stange, og for (yngste datter) Magnhild Halvorsdatter hennes pårørende, Tjøstel Jensen Løken (mannen til hennes faster, Eli Andersdatter) sammen med moren føre tilsyn med deres arv, så den ikke ble forringet.

Jacob Halvorsen på Vold døde allerede forsommeren 1729, og ved skiftet på Busvold 14. juni 1729 møtte avdødes bror, Ole Halvorsen, som verge for den 1½ år gamle sønnen, Anders Jacobsen. 12. november utstedte Ole Halvorsen, på vegne av Anders Jacobsen, odelsskjøte til dennes stefar, Christoffer Guttormsen, og samtidig ble det bestemt at Ole Halvorsen skulle ha føderåd på Vold. Anders Jacobsen overtok gården 1753 og brukte den til 1759. Da gikk gården ut av slekten(283).

Ved høsttinget for Romedal, som ble holdt på Ljøstad 12. november 1733, innfant prokurator Sverdrup seg, og på vegne av enka på Busvold, Maghild Andersdatter, la han fram en skriftlig stevning datert 25. august 1733 til alle barna hennes og de umyndiges formyndere med forespørsel om de ville motta bygselpenger for deres arveandeler i garden Busvold eller få dem innløst. Hvis de vegret seg og ikke ville utstede bygselbrev til henne, måtte hun med rettens hjelp oppnå dette. Alle de innstevnte møtte, unntatt eldste sønn, Anders Halvorsen Bryni (Det er svigerfaren Erik Olsen som står som bruker av Bryni nordre), for ham avhjemlet lensmann Ole Nilsen Væstad og Lars Halvorsen Bryni at stevninga var lovlig forkynt.

Prokurator Sverdrup spurte så den nest eldste sønnen, som også het Anders Halvorsen (II), om han godvillig ville motta bygselpenger av sin mor for sin andel i garden, 8 2/11 skinn m. m. Det var han fornøyd med, og alle de andre svarte likedan, og for eldste sønn, Anders Halvorsen (I), begjærte prokurator Sverdrup laugdag til neste ting.

Anders Halvorsen (I) var ved disse tider på Bryni, men han møtte på neste ting og imøtekom sin mors ønske.

Det var sønnen Ole Halvorsen som, i de årene enka Magnhild Andersdatter brukte Busvold, var hjemme hos sin mor og hjalp henne med gardsbruket. Når hun som fortalt ville ha det formelle med hensyn til hjemmelen i orden, skyldtes det kanskje et spesielt forhold. Et par år hadde de militære rekvirert løytnantskvarter på gardene på Busvold og Horne. Dette vakte stor forargelse begge steder. Aller mest misfornøyd var enka på Busvold, Magnhild Andersdatter, som 12. oktober 1731 ved prokurator Sverdrup fremmet skriftlig stevning mot løytnant Høg, som ved billett hadde fått anvisning om kvarter på garden Busvold.

Han var stevnet for å høre vitner om sin adferd på kvarteret, samt om de ulemper han hadde voldt på garden. og for dens eier. Løytnant Høg møtte og sa at han trodde ikke han behøvde å svare noe for dette forum, hva enten det gjaldt prosess, domsavsigelse eller injurier, da det stred mot den seneste kongelige allernådigste resolusjon, og da han i stevnemålet er beskyldt for både å ha gjort husbrudd samt at han skal ha oppbrutt en del av gardens beste eng til urtehage med videre, som er noe som på åstedet kan beses, bevises, begranskes og beskrives, så må det helst henhøre til en åstedsak. Han ville derfor protestere mot å føre vitner om slike ting her for retten, og forbeholdt seg å fremme tiltale mot rette vedkommende for de mot ham fremsatte beskyldinger.

Prokurator Sverdrup svarte at løytnanten ikke kunne ha lest gjennom den kongelige resolusjon. I den heter det at de militære ikke kan stevnes for den sivile rett angående saker som hører inn under militære jurisdiksjons pådømmelse, og da løytnanten ikke er stevnet på annen måte enn å høre vitner, og dette sorterer under den sivile jurisdiksjon ifølge lovens 1. bok 5. kap. 9. art.

Det ble avhørt en del vitner. Og av vitneutsagnene gikk det fram at løytnant Høg hadde tatt seg temmelig fritt til rette på Busvold. Han hadde bl. a. fått gjerdet inn et jordstykke til urtehage, mot Magnhilds vilje. Og han hadde til og med brutt opp døra til ei stue som Magnhild hadde låst. Denne stua ville endelig Høg ha til privat bruk. Høg hadde også hatt med seg to kuer og fem griser som han hadde latt gå som de ville i gardens åker og eng. Det ble også ført fram en del klager til på løytnant Høg.

En kjenner ikke saken i detaljer, men Høg ble ihvertfall avsatt fra stillingen han hadde ved Søndre Hedmarkske Kompani den 29. november 1732.

Sognepresten, Peter Christian Jensen Grüner, skrev i 1732 en beretning over Romedal prestegård. Der nevnes "Buusvold 1 Huud" blant de parter i 17 gårder som lå til kirken(284).

Den 31. oktober 1733 ble det holdt besiktigelse på Busvold. Det var Magnhild Andersdatter Busvold som hadde forlangt det, og det sto nok i forbindelse med at Magnhild, som ovenfor nevnt, ville drive garden selv.

Magnhild, sammen med yngste sønnen, Ole, var tilstede. De fortalte at de årlig sådde 6 skjepper rug, 10 tønner bygg, 3 tønner blandkorn, 5 tønner havre og 4 skjepper erter. Høyavlinga ble oppgitt til 80 sommerlass. De fødde 6 hester, deriblant 1 dragonhest, samt 38 kuer og 30 sauer.

Kornavlinga viste seg å være god. Høyet besto for det meste av starr, noe som kom av at i regnfulle somre sto mye av enga under vatn.

Det ble opplyst at garden ikke hadde egen skog, men sameie med 12 andre garder. Her kunne de få ved, men ikke tømmer. Husene på gården var i temmelig god stand.

Det hørte to husmannsplasser til garden. Det var Holen - trolig det samme som Venholen - og Stuen. Det ble betalt 4 rdl 1 ort 8 sk i leie for hver av plassene.

I prosessen om Håkenrud-marka, som begynte våren 1737, møtte Anders Halvorsen (I) Busvold på svigerfaren, Erik Olsen Bryni nordre's vegne i det møtet som ble holdt 30. juni 1738.

Magnhild Andersdatter brukte Busvold fram til 1741.

270 R I, s. 241ff

271 R I, s. 258ff

272 R III, s. 582ff

273 R I, s. 519ff

274 R III, s. 425

275 R I, Frenning østre, s. 432f

276 Ikke nevnt under Bjørnerud i Vallset, R V, del 1, s. 199ff

277 R III, s. 507

278 R II, Herset, s. 337

279 S I, s. 316

280 R III, s. 557

281 R III, s. 562

282 S I, s. 378

283 R III, s. 582ff

284 R III, s. 25