Maren Reisner Falch Sverdrup

Maren Reisner Falch Sverdrup

FT 1865 Leka Nordtrøndelag https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038352000706

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392099407

død 1911 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001102077

https://pkom.no/2014/05/otto-og-andre-sverdruper/

https://no.wikipedia.org/wiki/Maren_Reisner_Falch_Sverdrup

https://nkl.snl.no/Maren_Reisner_Falch_Sverdrup

(Teksten nedenfor er hentet fra boken «Nærøyfolket 1800-1920», skrevet av Runbjørg Bremseth Hansen)

Maren var født i Fjølvika i Gravvik i 1865. Faren var handelsmann og gårdbruker Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup. Maren vokste opp i Fjølvika i Gravvik, Nærøy. Fjølvika, eller Fjeldvig som det ble kalt på den tiden, var et handelssted og Maren vokste opp i en familie som var nærmere en overklassefamilie å regne. Dette kan vi se blant annet av at familien hadde egen huslærer, en slags privatlærer, for barna. Marens kunstneriske anlegg, og mulighetene hun fikk til å utvikle dette, er også i tråd med overklassens behov for å markere seg kulturelt og kunstnerisk.På slutten av 1800-tallet var det nedgangstider i Gravvik. Dette ble trolig også merket på handelsstanden og kan være grunnen til at Maren søkte hjelp hos sin bror Georg for økonomiske midler til å videreutvikle sitt talent. Broren Georg var kjent som en snill og mild mann. Georg lånte Maren 1000 kroner slik at hun kunne reise ut for å studere.

Men fra begynnelsen; hvilke framtidsutsikter hadde egentlig unge jenter fra et kystdistrikt på slutten av 1800-tallet? De hadde ikke mye å velge mellom. Mens jentene som vokste opp i Strandsitterheimene måtte ut så fort de var konfirmert, kunne en større del av jentene fra de mer velstående familiene bli boende hjemme. Dette skyldtes ikke bare at foreldrene hadde råd til å ha de boende hjemme, men vel så mye at de hadde behov for deres arbeidshjelp. Unge kvinner fra det øvre sosiale lag ble ikke forberedt til yrkeslivet, men skulle kunne slikt som å spille piano og delta i konversasjon om litterære emner. Når Maren Sverdrup valgte kunstens veier, så var det nok innenfor akseptable sosiale rammer, men en kan lett tenke seg at hun på mange måter var en pioner. Det var få kvinner fra Ytre-Namdal som hadde mot og mulighet til å bryte med tradisjonelle rammer. At hun også kom til å lykkes med sitt talent, kommer helt klart frem i den biografien som det har lyktes å oppspore. Da Maren var 20 år gammel dro hun til København for å ta utdannelse. Fra 1887-1891 tok hun sin utdannelse ved den Kongelige Tegneskole. Hun var elev av Eilif Petersen et par vintre. Hun var en av datidas største portrettmalere, og kjent for sine menneskelige og malerlisk mesterlige personkarakteristikker. Maren var også elev ved Harriet Backers malerskole i Christiania, og her regner hun selv at hun fikk sin egentlige kunstutdannelse.

I 1894 debuterte Maren på Høstutstillingen med et portrett, og det var som portrettmaler hun kom til å utmerke seg. Særlig dyktig var hun til å portrettere barn. Hun er dessuten kjent for sine fine interiørskildringer, for eksempel «Interiør» fra 1890, utstilt på Kunstindustrimuseet i Trondheim. Av utstillinger kan nevnes Høst utstillingen 1894-1895, 1898-1899, i 1901, 1903, 1906 og 1909, Christiania Kunstforening i 1902, verdensutstillingen i Paris i 1900 samt kunstutstilling i Venezia i 1907.

Kunstneren Maren Sverdrup var altså ingen hvem som helst, og det er med stor berettigelse vi trekker henne frem fra glemselens mørke. Maren levde i en tid da kvinnelige kunstnere ofte ble dunkle i det offentlige bildet, og det var ofte deres ektemenn som ble profilert. I ettertid kan en jo trekke sammenligning mellom Oda Krogh og Christian Krogh. Av offentlig arbeider kan nevnes hennes portretter av biskoper i Tromsø domkirke, Landfysikus Th. L. Christian Frederik Blich i det Medicinske Selskab, Oslo og ordfører C.A Faugstad i Formannskapssalen, Oslo. Innenfor kunsthistorien har en sett at portrettet har hatt epoker der denne sjangeren har vært høyt aktet. Det var også et stort behov blant offentlige personer å bli bekreftet for evigheten. Fortidas generasjoner lever fremdeles for våre øyne gjennom Maren Sverdrups kunstneriske blikk og sikre strek. Og i vårt distrikt har vi gleden av å beskue det store alterbildet hun har malt i Lundring kirke. Hun har også malt altertavlen i Hjelmeland kirke i Rogaland.

Maren døde i Christiania i 1911.

Altertavlen i Lundring kirke

Alteret ble bygd på samme tid som selve kirken, men alterbildet ble ikke installert før noen år senere. Det er malt av Maren Reisner Falch Sverdrup.