Margrete Olavsdatter Nesheim

Margreta giftet seg med Ola Knutsen Håland ca 1560. (Ola Knutsen Håland ble født ca 1530 i Hjelmeland eller Finnøy og døde før 1600 på Håland, Erfjord, Suldal.)

GEDCOM Note

Hun var trolig oppkalt etter hustru Margreta fra Nesheim, som sannsynligvis var farmoren eller mormoren hennes. Margreta fra Nesheim er nevnt som eier av Nesheim i 1519 og 1521. Hustrutittelen forteller at hun må være av adelsslekt eller gift med en adelsmann. (Lavadel. En kvinne fra høyadelen ville vært omtalt som fru.) Hun skal være født ca. 1470-1480. (Sjernarøy bygdebok 1. Gard og ætt. s. 256.) Margreta Olavsdatter arvet jordegodset i Nesheim etter foreldrene. Hun var gift tre ganger.
Gift 1. gang med Ola Lauritsen. Ola på Nesheim er kalt Ryfylkes største jordeier i 1563. Ola er den samme som den "Olluff Lauritzsenn vdj Ryffølche" som ble slått ihjel av Torstein Ottesen. Torstein måtte i 1563 betale 18 riksdaler for å kjøpe seg fri for straff. (Sjernarøy bygdebok 1. Gard og ætt. s. 257.) (Folk i Strand. Ei gards- og ættesoge 1. s. 458.)
Gift 2. gang med fogd Nils Skanderborg. De bodde på Nesheim, Sjernarøy, Rogaland. Han dør 1775.
Gift 3. gang med Daniel Olsen. Margreta Olavsdatter var ikke særlig heldig med dette siste ekteskapet. Det var nemlig et ulykkelig ekteskap helt fra starten av. De var flere ganger i retten; snart var det den ene, snart den andre, som bar fram klagemål mot ektefellen. Den 14. november 1579 stod de for Stavanger domkapitel med uvennskapet sitt - og da var de fortsatt bare forlovet! Trolovelsesavtalen mellom dem var kunngjort offentlig, men var ikke blitt overholdt, mente Daniel. Margreta sa til sitt forsvar at hun ikke kunne gifte seg med ham fordi han så sjelden var sammen med henne. Og de gangene han var hjemme hos henne, røk det ikke annet enn vondt av ham. De ble likevel forlikt, og Margreta lovet å gifte seg med ham på visse betingelser; at hun fikk leve i fred og ro i sin alderdom, slik hun hadde gjort med begge sine to tidligere ektemenn, videre at han ikke skulle slå henne eller overfuse henne med hardt og uvennlig snakk, og at han måtte være tålmodig med henne, siden hennes helse var skrøpelig. Og til slutt krevde hun at han ikke skulle minske godset hennes, men øke det. Hun ville også at han skulle skaffe henne tjenere til gagn og beste.
Daniel lovet å gå med på alt dette, men det ble visst helst med løftet. For den 6. mars 1585 var de på ny for Domkapitelet. Margreta fikk her dom for å kunne oppløse ekteskapet og gifte seg på ny, men om det endte slik er ikke kjent. Daniel derimot fikk forbud mot å gifte seg om igjen her i stiftet uten kongens tillatelse.
Den 9. november 1588 var forholdet mellom dem for Stavanger domkapitel igjen. Her la Daniel fram en dom fra Bergen Hospital av 7. august 1588. Den sa at han ved Nils Bildt hadde stevnet Margreta for retten uten at hun hadde møtt. Klagemålene Daniel la fram nå, var mange: Hun hadde reist fra ham fire år tidligere, og for dette hadde han lidd pengetap. Videre sa han at hun hadde brutt opp noen dører og tatt med seg en del innbo. Ho hadde også bedt svigersønnen sin, Henrik Blank, om å dra til Nesheim og ta både buskap, gods og penger, som hørte Daniel til. Dessuten hadde Henrik Blank en gang også gitt ham en skikkelig omgang med juling. Da Daniel ble spurt om han hadde noen vitner til disse klagemålene sine, svarte han bare at om Margreta selv hadde vært til stede, ville hun ikke ha kunnet nekte for det. Margreta hadde nemlig ikke møtt selv for domkapitelet og heller ingen på hennes vegne. Daniel ble da pålagt å ta ut riksstevning mot henne. Og dette er det siste vi hører om deres stormfulle ekteskap. (Sjernarøy bygdebok 1. Gard og ætt. s. 257-258.)