Martine Cathrine Meyer Iversdatter

Martines bror, Anton Chr. Bang, sier om henne i sine erindringer:" Med vemod mindes jeg min søster Martine med sitt stille, bramfrie Væsen og sit inadvendte Sind. Hennes udvikling foregik, efterat jeg havde forladt Hjemmet. Stille og umærkelig modnedes hendes Liv i Gud, en av disse lykkelige Naturer, som svarer til Skildringen hos Mark. 4, 26-27....Vel tjue år gammel avgikk hun ved en stille død. " Det er fortalt at hennes mor la seg i flomålet på stranda for å la havet ta seg etter begravelsen av sin datter. Men gode naboer fikk henne fra det.