Martines Haldorsen

FT 1900: Gårdbruker, selveier, hjulfabrikant, smed. Bor med ektefelle nr.2 og i alt 9 barn på Robbestadnes i Finnås
FT 1910: Motorfabrikant, gårdbruker. Bor med ektefelle og 11 barn på Rubbestadnes i Finnås

Martines Haldorsen, født 17. juni 1858, fødested Bremnes (nå Bømlo), Hordaland, død 25. januar 1951, dødssted Bømlo. Smed, fabrikkeier. Foreldre: Gårdbruker Haldor Jensen Ersland (1817–1905) og Anna Larsdatter (1827–1901).

Gift

 1) 1882 med Maren Malene Larsdatter (1859–94), datter av gårdbruker Lars Andresen Folgerøy (f. 1823) og Rebekka C. Magnusen (f. 1829); (Linje 2: [https://media.digitalarkivet.no/view/6994/36679/3])

 2) 1895 med Inger Rasmusdatter Sortland (1865–1942), datter av gårdbruker Rasmus Gundersen (f. 1831) og Inger Nielsdatter (f. 1832). Far til Haldor Haldorsen (1883–1965). (Linje 6/1895): [https://media.digitalarkivet.no/view/5216/202])

Martines Haldorsen vil huskes som industripioner og stifter av Wichmann Motorfabrikk, en av landets første, på Rubbestadneset i Bømlo 1903. Sammen med sønnene Haldor, Lars og Benjamin opparbeidet han fabrikken til landets største på området.

Bestefaren Lars Breivik fra Fitjar hadde sittet i den engelske prisonen til 1814. Det kan ha påvirket etterslektens aspirasjoner. Martines' nærmeste bakgrunn var fiskerbondemiljøet på Vestlandet, med sine ingredienser av gudsfrykt, misjon, avhold, pliktfølelse, nøysomhet, hardt arbeid, faglig dyktighet og autodidaktens pågangsmot. Han vokste opp på farsgarden, der hans far, bonde og bygningssnekker, gav ham innføring i arbeidet med tredreiebenken og etter hvert bruken av smedverktøy. Han laget sin egen blåsebelg som tenåring. Etter folkeskolen gikk han 1876–78 i lære hos en smed på naboøya Fitjar. Han giftet seg 1882 og begynte som gårdbruker og smed hjemme på Rubbestadneset.

Haldorsen opparbeidet seg snart ry som en uvanlig allsidig håndverker i tre og metall, blant annet forarbeidet han et anselig antall rokker med kunstferdig dreide rokkehjul, hvorav én havnet hos kronprinsesse Märtha på Skaugum. Han var driftig og foretaksom, og 1895 søkte han statlig reisestipend og fikk 250 kroner for å studere kunsten å lage gode ljåer i Telemark.

Året etter, da han kom tilbake etter oppholdet i Telemark og Kristiania, etablerte han et vognhjulverksted i kjelleren i huset, med kraft fra en selvlaget vindmølle utenfor. Etter hvert fikk han bredere utvalg av verktøy, inklusive kraftmaskiner. Denne virksomheten ble oppgitt 1903, da kjerneområdet ble fremstilling av forbrenningsmotorer for fiskeflåten. 1908 registrerte han familiebedriften på nytt under navnet M. Haldorsen & Sønner, med eldstesønnen Haldor som disponent. Han trakk seg tilbake fra virksomheten 1928, 70 år gammel. Samme år fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Kilder og litteratur

   * K. Sydnes: Tiltak og arbeidsliv i Sunnhordland,1926

   * Wichmann Motorfabrikk a.l. 1903–1953,Bergen 1953

   * O. Wetting: “Gud ved hvor den Smed ender –.” Wichmann Motorfabrikk A/S er 65 år,Volund 1968

   * S. Steinsbø: Bømlo bygdebok,bd. I: Gards- og ættesoge for Bremnes sokn,Bergen 1973

   * kirkebok for Bremnes sogn, Finnås prestegjeld.

   * samtale med familien

Portretter m.m.

   * Maleri, “Gamlemeisteren”, av Magnus Hardeland, u.å.; gjengitt i jubileumsskriftet 1953, s. 32