Mathias Kristensen Moksheim

Mattias Kristensen Moksheim var Losoldermann ved inngangen av 1800 tallet. Den viktigste oppgaven for en Losoldermann var å sikre en geografisk organisering av losene på en slik måte at det alltid var noen tilgjengelig når skip trengte los overalt langs kysen . I tilegg skulle han ha oppsyn med losene og se til at de fulgte de pålagte forskriftene

Mattias overtok vervet etter Karsten Pietersen som døde i 1800 Mattias hadde eksamen fra Bergen skipperlaugskole i 1784 med prøver i navigasjon og var også en språkkyndig mann

Loser i kaperdrama : Den 20 desember 1797, under Napoleonskrigene, ankret den engelske fregatten “Feweren” opp ved Høyeverde. Den 18 år gamle Peder Endresen Meland rodde straks ut til skipet for å høre om de trenkte los på turen videre . Han var ikke så flink i engelsk, så i første omgang måtte han forlate “Feweren” med uforrettet sak. Men da han kom på land igjen,sendte han bud på svogeren din , Mathias Kristensen Moksheim. Mathias behersket engelsk, og det varte ikke lenge før Peder var tatt til los. Mathias og Peder holdt seg om bord på det engelske skipet i flere dager og ble gode venner medkaptein Robert Laurson og mannskapet. “Feweren” hadde en mindre lekkasje, som måtte utbedresfør skipet kunne seile videre. Kaptein Laurson dro derfor flere turer til Kopervik for å skaffe nødvendig utstyr. I Kopervik lå også et skotsk skip, sluppen “Bell and Anna” . Da robåten med Kaptein Laurson passerte det skotske skipet, fikk den skotske styrmannen fortalt hva som hadde skjedd . “Bell and Anna” var blitt tatt som prise utenfor skudenes av det franske kaperskipet “LAnecreon” . Mannskapet med unntak av styrmannen var overført til kaperskipet, mens franske sjøfolk ble satt om bord på “Bell and Anna” . Deretter skilte kaperskipet og priseskipet lag, mens “LAnecreon” gikk til Tananger seilte

“Bell and Anna” til Kopervik . Den 22 desember dro franskmennene på “Bell and Anna” videre nord gjennom karmsundet . De ankret opp ved Høyevarde i skumringen, og det er mulig at de ikke fikk med seg “Feweren” sin nasjonalitet . Omtrent samtidig rodde Peder Meland sammen med Mons Monsen Klafthus ut til engelskmennene med melk som de hadde bestilt. Utover kvelden ble det konsumert atskillig sterkere drikkevarer enn melk på den engelske fregatten. Engelskmennene bestemte seg etter hvert for å ta tilbake det skotske skipet fra franskmennene . Peder Meland, Mathias Moksheim og Mons Klafthus var vitner til hvordan omkring ti engelskmenn bevæpnet seg med skytevåpen, bajonetter, økser og fangejern og gikk i en lettbåt. Fire menn satt ved årene, mens de andre la seg ned i båten. Først hadde de kurs mot land, men snudde og rodde stille mot “Bell and Anna” franskmennene ante fred og ingen fare . Det gjorde heller ikke en rekke karmøybuer som hadde søkt fransk selskap. Tollbetjent Andreas Kristian Friis fra Kopervik og losen Tormod Tormodsen Nordbø fra Kvitsøy befant seg nede i kahytten hos den franske kaperkapteinen, mens losen Endre Endresen Meland (bror til los Peder Meland) og Hans Omundsen Stangeland, gjestgiverne Mikkel Ånensen og Lars Olsen Sældal i Kopervik, samt drengen til Toller Friis, Daniel Osmundsen, var på dekk sammen med det franske mannskapet. Det hyggelige samværet med franskmennene, som trolig heller ikke sparte på drikkevarene, ble brått avbrutt da engelskmennene klatret om bord med ville fakter, skrik og skrål. De franske sjøfolka gjorde ikke motstand og ble snart lagt i jern under dekk. Det viste seg at den franske styrmannen hadde for tykke legger til fangejernet . Den engelske båtsmannen  ville da skjære av leggen til jernet passet, men dette ble ikke gjort . Noen av engelskmennene moret seg med å rettepistoler mod karmøybuene om bord på “Bell and Anna”  og trykke av , men våpna fungerte ikke, slik at ingen kom til skade. De engelske sjøfolka plyndrett de franske fangene for penger og verdisaker. Deretter ble den engelske båtsmannen gjort til skipper på “Bell and Anna” . Sammen med en del matroser fra ”Feweren” skulle han føre skipet hjem til Skottland . Den nye besetningen hadde hastverk. De fryktet nok at “L`Anacreon” var på vei mot Karmøy. Tollbetjent Friis fikk slippe i land, men de andre av  lokalbefolkningen som var om bord måtte hjelpe til. To engelskmenn med hver sin sabel truet Tormod Tormodsen til å lose skipet. De andre bidrog til å buksere “Bell and Anna” sørover om natta i vindstille vær ved hjelp av lettbåter som ble rodd. Ved daggry den 23 desember var skipet ute av karmsundet. Da Tormod forlot “Bell and Anna”  sør av Skudenes, fikk også tre av det franske kapermannskapet bli med, det var kapteinen, styrmannen og en matros av tysk herkomst. “Feweren” hadde nå for få folk etter at en del av mannskapet var dratt av gårde med “Bell and Anna”  Kaptein Laurson hyrte da inn karmøybuer for turen videredisse var Mathias Kristensen Moksheim, Peder Endresen Meland, Rasmus Endresen Meland ( bror til Peder),Tore Pedersen Håvik,Halvor Johannesen Kolstø og lensmannsdrengen Valentin Larsen. De fire første var loser, så “Feweren” skulle være i de beste hender på vei mot Bergen . Mathias, Peder og Rasmus ble senere bøtelagt for 10 riksdaler hver under et rettsmøte på Høyevarde for å nekte å vitne i saka , de fryktet at opplysningene kunne bli brukt mot Kaptein Laurson. som under forhør i Bergen forklarte at noen av mannskapet hadde rømt og ført “Bell and Anna” til Skottland. Andre juledag ankom “L`Anacreon” Høyevarde. Kaperkapteinen Jean Fresson sammen med en løytnant, fire matroser og en los gikk i landog inn i huset til gjestgiver Magnus Gabrielsen . Fresson var i et forferdelig humør og skjelte og smelte på grunn av de frekke engelskmennene som hadde stukket av gårde med byttet hans. Men det var lite han kunne gjøre for på dette tidspunktet hadde også “Feweren” for lengst dratt sin kos, “L`Anacreon”  sørover mot Stavanger. Det hører med til historien at den franske tabbekvoten ikke var oppbrukt. Da “L`Anacreon”  nærmet seg Stavanger, fant kaptein Fresson ut at han skulle saluttere til ære for innbyggerne. Dessverre hadde kanonskytterne hans ikke helt styring på hvor kulene tok veien. En kanonkule gikk tvers gjennom huset til skipper Salomonsen Sømme, som reiste rettssak mot den franske kapteinen. Franskmennene vant neppe nye tilhengere i Stavanger etter dette.