Milda Dorothea Prytz

Fra: http://www.muv.uio.no/menneskene/forskeren/prytz-amvibe-180309.xml

7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne. Tekst: Anne-Mette Vibe 18.03.2009

”Saa megen kvindelig ondskap iklædt en saa elskelig form har vi aldrig set” meddeler journalisten Pigg. ”Nå maa man ikke indbilde sig at dr. Ellen bare var styg og slem mot dr. Milda”, beroliger han videre. ”Med sursøt kvindelig falskhet sa hun ogsaa mange nydelige ting. Med et uttryk fra det videnskabelige syskrin sa hun at Milda hadde git hende Ariadnetraaden, at hun følte baade beundring og taknemlighet. Men Gud vet hvormeget hun mente med det.” Dr. Ellen gir følgende karakteristikk av avhandlingens vitenskapelige innhold: ”Hun har meget litet tekst i sin avhandling og det lille som findes er baade daarlig ordnet og slet skrevet!” Milda Prytz fikk nå sin doktorgrad på emnet ”Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik”, etter at hun hadde tatt dr. Ellens behandling ”overordentlig pent, omtrent som en flink liten smaapike som synes det er rasende morsomt engang at faa skjænd av sin snille lærerinde”. Hun ble dermed den femte kvinne i landet som disputerte ved ”det gamle kongelige Fredriks” - den tredje realisten etter zoologen Kristine Bonnevie i 1906 og botanikeren Thekla Resvoll i 1918. Avistegning fra Milda Prytz' disputas

Milda Prytz forsvarer avhandlingen i Gamle festsal. Tilhørerne er hennes foreldre. Fra Oslo Aftenavis 7.12.1925.

Lillesøster i embetsmannsslekt

Det er ingen tvil om at Prytz var en foregangskvinne innen vitenskapen. Så hvilke private omgivelser kan ha oppmuntret henne fram til denne spesielle disputas? Hun var født 22. April 1891 i Leith i Skottland som nummer 8 av 9 søsken, hvorav to døde ved fødselen. Milda Prytz og hennes yngre bror Johan ble ofte kalt ”småungene” av moren. Faren var utdannet cand. theol. fra Universitetet i Oslo, og han hadde sitt virke i Leith, i Bjørgvin, i Gloppen i Nordfjord, og ble senere sogneprest i Porsgrunn og prest i Oslo. Milda Prytz’ skolegang foregikk i Bergen avbrutt av fire års opphold i Gloppen. Prestegården i Gloppen må ha vært et spesielt sted å tilbringe unge år, med en far som var en folkekjær prest med solid anker i Nordfjord Indremisjon. Brødrene og søsteren fikk alle høyere utdanning, men bare Milda Prytz gikk realfagsveien etter artium på den ”sproglig-historiske” linje i Bergen i 1910. Hun tok apotekereksamen i Oslo i 1916 og ga seg kjemistudiet i vold samme høst. En av hennes onkler, Ernst, var apoteker på Orkanger i Sør-Trøndelag. Da han senere flyttet med sin fotografkone til Lillehammer-traktene, ble ekteparets hjem ofte besøkt av broren og hans mange barn. Som et av disse barna kan Milda Prytz ha blitt inspirert av onkelen til å interessere seg for apotekerfaget. Portrett Milda Prytz

Milda Prytz. Ukjent fotograf.

Underviste med smell i svepen!

Hun erobret etter hvert en posisjon på Kjemisk institutt i Oslo, der hun var ansatt fram til 1957. Hun ble vitenskapelig assistent i 1918 hos professor H. Goldschmidt, og var amanuensis fra 1919 til hun ble dosent i 1948. I følge en av hennes tidligere studenter skal hun ha uttalt like før at ”dersom Haraldsen blir professor, vil jeg bli dosent!” Hvilket hun altså ble. En tidligere student og medforfatter publiserte en varm hilsen til henne i anledning 70 års-dagen: ”alle noen år yngre kjemistudenter har hun dressert i å følge en tabell – analysetabellen, og dermed lært dem systematikkens vanskelige kunst – vanskelig for unge studenter som naturligvis elsket å tippe, selv om det den gang ikke fantes noen statstipping.” Han forteller videre: ”Men det var jo ikke alltid det var Milda som kom. Studieopphold utenlands kom i veien – i London hos Donnan i 1922-23, i København 1927 hos Bjerrum, et opphold som brakte henne inn i Bjerrumskolen. Senere i 1935 hos Jander i Greifswald, i 1947 hos Ölander i Stockholm, foruten en rekke mindre studieopphold. Da var det andre som skulle greie med dressuren. Men aldri var det slikt presist smell i svepen som når Milda svang den!” Så var hun vel ikke så stille og beskjeden i sitt virke allikevel! Ugift med omsorgsplikter

Snill og vennlig, stille og beskjeden av vesen – lillesøster Milda brøt allikevel barrierer og møtte motstand. Godt må det ha vært å ha oppvekst i prestegården og velutdannete menn blant sine nærmeste i ryggen. Privat forble hun ugift som mange kvinner av borgerskapet på den tiden. Hun bodde med sin søster Anne Margrethe i Jonas Reins gate 4, og hadde sine foreldre boende i nr. 6. Prytz måtte vel etter hvert hjelpe sin søster som hadde en allergisk sykdom. De to kvinnene hadde, som vanlig var på den tiden, hjelp på kjøkkenet. Milda var veldig interessert i nieser og nevøer og skulle alltid ha rapport om deres skolegang når de var på besøk. Hun sier selv i jubileumsboka for 25 års studentene at ”i mitt privatliv er mitt hjem den viktigste faktor. Er medlem av diverse foreninger, men har for det meste klart å holde meg unna bestyrelser”. Hun var ikke redd for å være umoderne, og mente at den er lykkeligst som har en ”gammeldags” livsoppfatning. Hun utviklet etter hvert en sterk astma og tilbrakte mer og mer tid på hytta Svendsrud ovenfor Lillehammer, i selskap med schnauzeren Lasse og hagen med fargerike vekster. På grunn av sykdommen gikk hun av i 1957, 66 år gammel. Ansatte ved Kjemisk institutt oppstilt bak dekket bord

Julesammenkomst på Kjemisk institutt 1930-tallet. Prytz står til venstre for dør. Ytterst til høyre står Ellen Gleditsch.

Den vitenskapelige produksjonen

Prytz publiserte regelmessig både i norske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, til tross for at hun ”bare” var vitenskapelig assistent og amanuensis i flere tiår. Hun fortsatte å publisere artikler innen sitt fagområde etter at hun sluttet, alt arbeidet fram ved arbeidsplassene som hun beholdt ved Farmasøytisk institutt og Yrkeshygienisk institutt. I Acta Chemica Scandinavica har hun for eksempel publisert 8 artikler i perioden 1947 til 1961, de fleste sammen med Th. Østerud og innen feltet polarografi. En gjennomgang av Norsk tidsskriftindex og Norge og nordmenn i utenlandske tidsskrifter viser at hun publiserte jevnlig flere ganger årlig, alene eller sammen med andre forskere. Lærebok i uorganisk kjemi

Et av hennes kjente arbeider er en lærebok i ”Uorganisk kjemi” som hun ga ut sammen med Th. Østerud. Den utkom først som en stensilutgave under krigen i 1944. Tanken bak utgivelsen var at de begge savnet en norsk lærebok i kjemi som tok den moderne oppfatning av atombegrepet som utgangspunkt. Læreboken må ha fylt et viktig behov, for den kom i 3 utgaver fra 1946 til 1971, siste utgave sammen med H. Bergseth. I ”The Biographical Dictionary of Women in Science” framheves Milda for sine gode lærebøker. Dette ruvende verket har kun omtale av tre kvinnelige norske realister fra den tiden: Kristine Bonnevie, Ellen Gleditsch og Milda Prytz!

Fakta om Milda Dorothea Prytz Født 22. april 1891 Død 22. oktober 1977 Stilling Dosent i kjemi, UiO 1948-57 Forskningsfelt Elektrokjemi, spesielt polarografi Bakgrunn

Eksamen artium 1910, apotekereksamen 1916, vitenskapelig assistent i kjemi ved Universitetet i Oslo 1918-19, amanuensis i kjemi ved Universitetet i Oslo 1919-48 Utvalgte arbeider

Publikasjoner (et utvalg): Prytz, Milda og Th. Østerud. ”Uorganisk kjemi”, Oslo : Grøndahl, 1946. 2. utg. 1959, 3. utg. 1971 (sammen med H. Bergseth) Prytz, Milda Dorothea. ”Electrolytic Reduction of Cations from Transition Elements.” Archiv for mathematik og naturvidenskap, 49 (1947), s. 157-170 Prytz, Milda Dorothea. “Polarographic Investigation of Oximes as an Indication of the Polarographic Behavior of Hydroxamic Acids.” Acta Chemica Scandinavica, 10 (1956), s. 451-458 Prytz, Milda og R.A.Minken. Praktisk veiledning i kvalitativ analyse (Makro, uorganisk), Oslo : Universitetsforl., 1957, nye utgaver 1965 og 1967