Follow Us
Like Us
Historical records matching Mons Johannesson Eikangerlid
view all 15
Immediate Family
-
wife -
-
son
-
-
daughter
-
daughter
-
son
-
son
-
-
son
-
daughter -
mother
About Mons Johannesson Eikangerlid
Mons Lid – en kristen hedersmann i Eikangervåg 1846-1921 Av Sigmund Måge
Dagfinn Lid
I samtale med Dagfinn Lid (85 år), som er barnebarn til Mons Lid, har vi fått høre beretningen om denne spesielle mannen som betydde så mye for sin hjembygd.
På den vesle gården Lid i Eikangervåg bodde Mons hele sitt liv. Hans fulle navn var Mons Johannesson Lid. Han var gift med Brita, født Myhr, som levde fra 1852 til 1934. De fikk flere barn, blant annet Anna, som er mor til tidligere stortingsmann Sverre Helland. Far til Dagfinn, Lars Lid, var en kjent kristenleder på Vestlandet. Han sto som kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon fra1919 til 1947.
Mons Lid var en gudfryktig mann. Dette ga seg utslag i spesielt to ting: Han var gavmild, og han hadde stor nød for andres frelse.
Da de bygget bedehus i Eikangervåg, var Mons en stor bidragsyter. Han var snekkerkyndig og la ned et stort arbeid på bedehuset. Blant annet laget han alle bedehusbenkene. For hver ferdig benk, knelte Mons (ved benken) og ba om at det på denne benken måtte være noen som hørte seg til frelse. Akkurat dette skjedde under vekkelsene senere.
Gud hadde lagt en særskilt nød på Mons sitt hjerte - at han skulle vitne for lensmann Sivert Eikanger. Denne var ingen kristen på denne tiden og ble etter hvert trett av å høre Mons formane ham om veien til Gud. -Nå vil jeg ikke høre mer, sa lensmannen, og Mons måtte bøye seg for det. Nå fikk han bønnenød for lensmannen. Han kjente det slik at han skulle gå til huset til lensmannen og be der. Ved sengetid hørte lensmannen stemmer utenfor. Han tenkte at det er nok barna mine som er kommet hjem, og nå står de og taler sammen med andre før de går inn. Men neste dag hørte han det samme, og da åpnet han vinduet for å be dem være stille. Da så han Mons Lid stå der med bøyet hode og tale med Herren. -Du forstyrrer ro og orden, dette vil jeg ikke ha noe av, sa lensmannen.
Mons måtte jo bøye seg for øvrigheten. Neste dag da lensmannen skulle legge seg, kikket han ut vinduet. Tenk da stod Mons og ba igjen, men nå stille. -Ja, dette blir han nok snart trett av, tenkte lensmannen. Men nei, Mons ble ikke trett. Han ba hver kveld om at Sivert Eikanger måtte bli frelst.
Så var det en hustrig kveld med regn og blest. -Ja, i kveld kommer ikke Mons, tenkte Sivert. Men da han så ut, sto Mons der i regnet og ba. Dette ble for meget for Sivert Eikanger. Nå var han så kalt av Gud at han måtte be Mons komme inn og be for seg. Denne kvelden bøyde Sivert Eikanger og hans kone seg og slapp Jesus Kristus til i sine liv.
Denne beretningen har Sivert Eikanger som senere ble lensmann i Salhus, selv fortalt til Dagfinn Lid. På hans kontorpult lå der alltid to bøker: Norges lover og Bibelen. -Det er ikke så sjelden at jeg hjelper min klient best med å ta fram Bibelen, fortalte Sivert Eikanger.
Mons hadde også en sønn som het Ivar. Han immigrerte til USA. Under første verdenskrig ble han gassforgiftet og mistet hukommelsen. Familien mistet all kontakt med ham. I mellomkrigsårene dro Sivert Eikanger en tur til USA. Da oppsporet han Ivar Lid, fant ham og fikk ham med hjem. Det ble stor gjensynsglede i familien. Men dette fikk ikke Mons og Brita oppleve.
Mons fikk heller ikke oppleve det som skjedde i hans hustrus begravelse. Brita døde i 1934. En ukjent mann kom fra Oslo for å delta i begravelsen. Dagfinn Lid husker dette godt, for han var da 14 år gammel.
I Eikanger, som i så mange bygder i Norge, var det trange kår for vel hundre år siden. Mange hadde knapt nok det de trengte for å overleve. I nabogrenda til Eikanger var det en familie som var svært hardt rammet. Faren var alvorlig syk, og moren hadde ansvaret for en stor ungeflokk. De hadde ikke nok mat. En morgen de kom ut, sto det en kasse utenfor døren. De åpnet den – og tenk den var full av matvarer: Sukker – mjøl – smør – sirup o.s.v.!
Familien hadde nå mat i mange dager. Men da det gikk mot slutten med beholdningen, og de kom ut en morgen, lå det en sekk i kassen. Tenk – så var der ny forsyning med mat! Familien var klar over at vedkommende som kom med maten, kom om natten eller tidlig om morgenen. De bestemte seg for å holde vakt for å finne ut hvem den ”barmhjertige samaritan” kunne være.
Som du kanskje kan gjette: Mannen som kom med mat, var Mons Lid. -Men, hadde han sagt – dette må dere ikke fortelle til noen. Det er mange fattige her omkring, og jeg kan ikke hjelpe alle.
Mannen fra Oslo fortalte dette i minnestunden etter begravelsen og sa at han var en av barna i ungeflokken som fikk hjelp av Mons Lid. -Vi har holdt vårt løfte. Utenom vår familie var det bare Mons og Brita som visste dette. Nå ved hennes bortgang, ønsker jeg å hedre Brita og Mons sitt minne ved å fortelle dette.
Vi som leser dette, skal være klar over at Mons og Brita bodde selv på en liten gard. De hadde selv mange munner å mette. Mons var snekkerkyndig, men ofte jobbet han gratis for dem han arbeidet for. Det var Guds bokstavlige velsignelse som gjorde det mulig for Mons og Brita å kunne hjelpe andre.
Guds velsignelse har fulgt slekten. Dagfinn kan se tilbake på sitt 85-årige liv og merke seg alle de ganger Gud har hjulpet ham!
- Reference: MyHeritage Genealogy - SmartCopy: Dec 2 2021, 5:47:58 UTC
view all 13
Mons Johannesson Eikangerlid's Timeline
| 1846 |
1846
|
Lid br 1, Lindås, Hordaland, Norway
|
|
| 1872 |
January 6, 1872
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1874 |
November 11, 1874
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1877 |
1877
|
||
| 1880 |
January 5, 1880
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1882 |
1882
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1884 |
1884
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1887 |
1887
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1889 |
1889
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|
|
| 1891 |
November 14, 1891
|
'Eikangerlid, Hamre sokn, Lindås'
|