Mons Nonås

Notisbok for Mons Nonås:

Notisboken omhandler blant annet jobbrelatert virksomhet fra perioden 1910 – 1960. Den delen er mest sannsynlig nedtegnet i 1960. Mons var da 72 år gammel.

Referansekart: https://drive.google.com/open?id=1aOmhBJx_YoMQVlEZj58Q4ks1sqg&usp=s... Notisbok i PDF format: https://drive.google.com/open?id=0Bw9UHuzj9JPQWV9YRnY0RUwxdFU

Fra jeg, Mons Nonås, var konfirmert til jeg var 22 år var jeg hjemme Nonås, Hosanger på Osterøy på gårdsarbeid og kortere stunder ute på veiarbeid.

I 1910 var jeg med far i granittbruddet Røstøen Bakholmen http://kunsthistorie.com/fagwiki/Fil:Bakholmen.jpg , og kortere tid i Bergen for Vestlandske steinhuggeri.

I mars 1911 reiste jeg til Næsbjørnes Hoksund og arbeide i kalksteinbrudd for C. G. Reiber Bergen til oktober 1911.

Reiste så til Bergen og fikk plass på Laksevåg Jernskibstøperi på modellsnekkerverkstedet, og var der til april 1912. Sluttet der etter eget ønske.

Fikk så plass ved Bergens Havnevesen, arbeide på Skoltegrunnskaien som oppslager (oppslager er han som står og slår med sleggen) for steinhuggerne og kaimuring. Var der til september 1915.

Reiste så til Oslo og gikk der på Elemtærtekniskeskole med tilleggskurs http://oslobilder.no/OMU/OB.F15697?query=%22element%C3%A6rtekniske%... . Ferdig 30/6-1916.

August 1916 ble jeg ansatt som oppsynsmann ved Bruvik El. verk http://www.osteroy-sogelag.org/2003soge.html kraftstasjon, rørgate, tunell og dam. Var ferdig der februar 1918.

Fra mai 1918 til august samme år var jeg på oppmåling i Bergsdalen Vassdrag. (Bergsdalsvassdraget er nå regulert og har fire kraftstasjoner. Hele fallhøyden i vassdraget er utnyttet foruten 30 meter. Se vedlagg A.)

Fra august 1918 bygging av el. verk Palmefossen Voss http://www.vossenergi.no/?mapping=226 . Ferdig august 1919.

Reiste direkte fra Voss til bygging av el verk i Muradalen Rosendal http://no.wikipedia.org/wiki/Muradalen kraftverk kraftstasjon, rørgate og tunnel ble ferdig i september 1920. Ved foran nevnte anlegg var det ingeniør Skjerdal fra Bergen som var teknisk konsulent.

Fikk så plass hos Hordaland el. forsyning for overingeniør Per Lægereid (se vedlegg B og C).

Reiste fra Rosendal til Ulvik for utbygging av el. verk. Ferdig april 1922.

Reiste direkte til Fosse i Hardanger bygging av el. verk. Var ferdig i mai 1923.

Reiste derfra til Rosendal og giftet meg bryllupsdagen 30. mai 1923.

Fikk da tilbud om plass ved Hordaland Veivesen. Anlegge Maurset fylkesgarnison på Hardangervidda. Hadde der over 100 mann i arbeid. Hadde ellers som timeskriver Jacob Pettersen fra Odda som senere ble statsråd. «Mammo» var med der og bodde på Barakka i Storlien. Jeg fikk innredet et rom på loftet i Barakka samt et gjesterom for ingeniører som kom på visitt. Vi hadde en stor jakthund «Boy» som Mammo hadde til selskap når jeg var ute om dagen.

Om vinteren var jeg på veianlegget Tunes – Trengereid http://www.tinnkort.net/bytte_detail.php?id=111&kat_id=10&index=16 der var Mammo og med første vinteren. Ho budde hos en lærerinne på Skyggestrand.

Neste sommer var jeg på Hardangervidda igjen. Da var jeg aleine i fjellet, Mammo bodde i øvre Eidfjord på Myklatun https://www.google.no/search?q=Eidfjord+p%C3%A5+Myklatun&oq=Eidfjor... , hvor jeg var på søndagene. Ho hadde Per med der, han var for liten å ta med opp i 1000 meters høyde.

Høsten 1924 sluttet jeg i veivesenet etter eget ønske, og begynte på Hidle http://www.nrshf.no/dsp_artikkel.cfm?Level1_id=26852&Level2_id=386259 . Der var Mammo og Per med første vinteren. Vi leide da et hus hos Knut Skåla, som vi hadde stående ledig når vi begge var ute.

Våren 1925 reiste Mammo heim til Rosendal og var ikke med ut seinere. Jeg var på Hidle til 1930.

Reiste da til Bruvik for utbygging II i Fosmark. Mammo, Per, Sella og Alf var med til om høsten og reiste da hjem. Jeg var ferdig til jul 1930.

1931 reiste jeg til Hidle og var der til våren 1933. Begynte da utbygging av el. verk på Lundseteren Stord el. verk stasjon, rørgate og dammen var ferdig der høsten 1935.

Sigurd: Vi flyttet påsken 1933 fra Rosendal til Eldøy på Stord. Kari N: Strømmen kom til Fitjar i 1937.

Reiste med en gang til Nordheimsund for utbygging av el. verk Kaldestad http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Bergsdalsvas... . Bygging av rørgate, stasjon, to dammer og inntaksdam på elven. Reguleringsdam i Krokavatn. Var ferdig høsten 1937.

Sigurd: Sommeren 1936 var Mammo og barna med til Nordheimsund og vi bodde da på Nordtorp pensjonat. Suvenirer fra turen ble eggeglass og små bøtter som det stod Nordheimsund på.

Per: Far var med på å sprenge ut for fundamentene til Fuksesund broen som stod ferdig i 1937.

Fikk så tilbud om arbeid for Stord Kisgruver https://nn.wikipedia.org/wiki/Stord%C3%B8_Kisgruber , måtte begynne med en gang. Det var bunker og tuneller for beltelasting, var ferdig der våren 1938.

Reiste så til Fitjar like etter jeg var ferdig. Det var utbygging av elektrisitet verk http://www.fitjar-kraftlag.no/static/10097/pages/omoss/aarsrapporte... . Var ferdig der like før jul 38. Det var direktør J C Eide som hadde anleggene i Norheimsund og Fitjar.

Like over jul 1938 begynte jeg hos overingeniør Per Lægereid (Per: hos el. tilsynet i Hordaland) med utbygging av elektrisitet verk nå for Valen sykehus http://valestiftinga.no/PDF/Gammalt%20kraftverk,%20stor%20kultur%20... . Kraftstasjon, rørgate og dammer. Var ferdig der desember 1939.

Våren 1940 skulle jeg bygge en dam for gruvene på Stord i fjellet opp for Børtveit. Men så kom krigen, og jeg fikk tilbud fra ingeniør Lau Eide om å begynne hos ham. Det var en lengre veistrekning som han hadde fått på kontrakt å bygge for Hordaland veivesen til Espeland fabrikker. Bygging av fire broer og store fjellskjeringer, var ferdig der til jul 1940.

1941 begynte utbygging av Fana Vannverk i Sædalen , dammer, tunnel, rørgate og reduksjonskammer, var der til juli 1945.

Reiste så til Grasdalen i Samnanger http://no.wikipedia.org/wiki/Grasdalen_kraftverk , bygging av kraftstasjon 3000 KW for Bergen el. verk. Var ferdig i juni 1946.

Reiste så til Dale og støpte dam på Storefossen http://www.energinorge.no/getfile.php/FILER/KALENDER/Foredrag%20201... , var der i 2 måneder og måtte reise før arbeidet var ferdig til Romsdalen for bygging Kraftanlegg for Grytten Kommune på «Verma» https://no.wikipedia.org/wiki/Verma_kraftverk i juli 1946 Var ferdig der høsten 1948.

Reiste så til Tysse i Osterfjorden for bygging av kraftanlegg for Hordaland kraftlag, var ferdig der høsten 1949.

Reiste så til Trengereid 1950 og bygget el. verk https://no.wikipedia.org/wiki/Trengereid_kraftverk for Trengereid fabrikker kraftstasjon, rørgate, tunneler og dammer. Var ferdig høsten 1951.

1952 bygger taubane fra Hamlagrøvann til Torfinnsvann 3 km for damanlegg ved Torfinnsvann https://no.wikipedia.org/wiki/Hodnaberg_Kraftverk . Ferdig oktober 1952.

I november reiste jeg til Stakaldefossen https://no.wikipedia.org/wiki/Stakaldefossen_kraftverk bygging el. verk kraftstasjon, rørgate, tuneller og dam på Jølstra. Samt delvis tilsyn med kraftanlegg utbygging i Skorven, som Per hadde det daglige tilsyn med. Første anlegg i Stakaldefoss kom i gang august 1954. Så hadde vi en slusekanal med luke for regulering av Jølstravannet. Var ferdig med det og anlegget i Skorven våren 1955.

Da ble det bestemt at utbygging II i Stakaldefossen skulle bygges. Det ble kjøpt maskiner og rørgate fra et kraftanlegg på Vinstra, Kamsfoss, som var lite brukt. Jeg var med til Kamsfoss sommeren 1955 og demonterte maskiner og rør og fikk de kjørt med biler til Stakaldefoss. Fra 1955 var Per med i Stakaldefoss og høsten 1955 fikk vi også bygging av transformatorstasjonen Skarven, Grav og Brandsøy som jeg og Per reiste imellom for arbeidstilsyn. Skakaldefossen Kraftstasjon II kom i drift slutten av juni 1956. Det er fortsatt en del etterarbeid der. Jeg var ferdig i Stakaldefossen i november 1956.

Reiste direkte derfra til Vadheim i Sogn for bygging av kraftstasjon for Vadheim fabrikken http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_lek... . Ferdig i juni 1957.

Reiste da til Trengereid fabrikker http://fotomuseum-bedrift.origo.no/-/image/show/2514717_trengereid-... , Skulstad dammen og påbygging av dammen. Ferdig i september 1957. Var siden på kontoret i Bergen ut året.

Fortsatte på kontoret i 1958 til 1. juni. Reiste da til Gjelsvika, og ordnet med folk og transport av anleggsmateriell og proviant til anlegget på Bjørnstigvatnet http://www.nve.no/PageFiles/2401/Rapporter%20og%20utredninger/098-2... . (Per: Far hadde ansvaret for at vektene til hvert helikopterløft var optimalisert til maks. 350 kilo).

Reiste på ferie 7. juli og kom igjen 28. juli 1958. Gikk da til fjells for tilsyn med arbeidet i tunnel og luftesjakt ved Bjørnstigvatnet . Lå på Bjørnstigvatnet til 15. desember uten å være nedover. Reiste da til Bergen og hjem til Stord. Var hjemme til 1959.

Reiste da til Flåm for beregning av anleggskostnader for utbygging av Leinafalli (se vedlegg E) kraftstasjon og rørgate. Var på kontoret i Bergen for beregning av anleggskostnader og kortere turer til Flåm. I mai reiste jeg til Flåm for å ha tilsyn med arbeidet. Var ferdig med anlegget til jul 1959.

Per: Jeg var med på å sprenge Børesteinen http://www.fortunsdalen.no/borestein.html i Fortun i 1963 (se vedlegg E). Sprengningen ble også vist på TV. Fikk et sølvskrin fra firma etter vel utført arbeid. Det ble ladet med 1 kg dynamitt pr kubikkmeter. Det normale var på den tiden 0,3 kg pr kubikkmeter.

Jeg, Mons Nonås, var kortere turer til Mjølfjell Ungdomsherberge http://www.mjolfjell.no/aktivitetar.htm#svomming for tilsyn med blant annet støpningen av badebassenget der. Jeg var heime for det meste i 1960, men var og støpte på svømmebassenget på Mjølfjell i 6 uker.

Her slutter morfar sine notater. Jeg har etter beste evne prøvd å gjengi morfar sine håndskrevne notater slik de fremkommer i hans notatbok.

Tellnes, 24. oktober 2015 Vigleik