![](https://assets12.geni.com/images/external/twitter_bird_small.gif?1647640455)
![](https://assets12.geni.com/images/facebook_white_small_short.gif?1647640455)
Folketelling for 1801 [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&siden...]
Den første, som erhvervet sig rydningsseddel paa Gullhav eller Guldhav, som det fra først av skreves, var Nils Halstensen fra Stai i Storelvdalen. Han begyndte bosættelsen antagelig i aaret 1792. Hans kone Anne, som ogsaa var fra Storelvdalen, var en kraftig og myndig kvinde og var egentlig den, der stod for styret baade ute og inde. Rydningsarbeidet i den paa stedet store og tætte bjørkeskog blev tat med kraft, og rydning og dyrkning fortsattes under de to av hans sønner, Ole Stai Nilssen og Nils Andreas Nilssen, som overtok gaarden efter sin far. Gullhav blev da delt i to like gaardparter, Gullhav øvre og Gullhav nedre.
Ifølge meddelelse fra den i september 1923 80-aarige Tollef Nilsen Sørelvmo i Malangen, het den første opsitter paa Gullhav i Maalselven Nils Halstensen fra Stai i Østerdalen (Storelvdalen) og hans hustru het Anne Audensdatter. Da Nils Halstensen døde, overtok to av sønnene hver sin halvdel av gaarden — Ole Nilsen Stai og Nils Andreas Nilsen.
Nils og Anne hadde 8 barn: 4 sønner og 4 døtre. Slægten er vidt forgrenet i Maalselven, Malangen, Balsfjorden, Lenvik og Tromsø og i Amerika. Tollef Nilsen Sørelvmo er sønnesøn av Nils Halstensen og søn av Nils Andreas Nilsen.
Gullhavslægten har fostret mange dygtige baatbyggere og smede osv.
Ole Stais eiendom Gullhav øvre hadde i sin tid en besætning av 18 à 20 kjør, 3 hester og desuten ungkreaturer, sauer og gjeter. Hvor stor kreaturbesætningen var paa Gullhav nedre vites ikke; men den var vistnok ogsaa betydelig. Imidlertid blev hver av disse to gaarder atter delt, saa at det oprindelige Gullhav nu utgjør 13 skyldsatte bruk, av hvilke Vinje, Forberg og Forhaabningshaug av Gullhav øvre og Nymo's eiendom av Gullhav nedre er betydelige gaarder.
Paa Gullhav øvre var bebyggelsen allerede omkring 40 og 50-aarene betydelig. Foruten vaaningshus, fjøs og hestestald med vognhus og laave stod der en sommerstue, stabbur, tørkehus, baathus og smie. I smien, som ikke længere eksisterer, stod i sin tid en furubult fra Vasbrunskaret, der ligger midt for Gullhav paa vestre side av elven. Denne furubult maalte i tvermaal ca. 1 meter. Saa langt nede i dalen fandt man altsaa engang furutrær av noksaa mægtige dimensioner. Gullhav øvre har været skyss-station og gjestgiveri fra den tid et ordnet skyssvæsen blev oprettet og er nu i besiddelse av fjerde generation efter den første kolonist.
Gullhav er ogsaa handelssted, som nu indehaves av Halfdan Hofstad, der tillige er postaapner paa stedet. Lærer Bakke har ogsaa sin vakre eiendom paa Guldhav.
Kilde: Maalselv bygdebok
FT1801, Gullhave
1764 |
September 30, 1764
|
Åmot, Hedmark, Norway
|
|
1764
|
Stai, Stor-Elvdal, Hedmark, Norway
|
||
1790 |
December 1790
|
Elvdalen, Åmot, Hedmark, Norway
|
|
1794 |
1794
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|
|
1796 |
1796
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|
|
1798 |
1798
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|
|
1800 |
July 6, 1800
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|
|
1803 |
1803
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|
|
1806 |
1806
|
Gullhav, Målselv, Troms, Norway
|