Odd Ingjaldur Thoreson Svines

Minneord. Odd Toreson Svines.

Odd ble født 1914 i Vågen, som yngst av to brødre. Foreldrene het Marie og Thorvald Svines.

Etter framhaldsskole reiste han som 15-åring ut med skoleskipet Sørlandet. I fire år seilte han over hele verden. Fraktet hvalolje fra Sydishavet til Tenerife, var på tankskip som gikk med laster til alt fra Edinburgh og Murmansk til Buenos Aires, Philadelfia og Persiske Gulf.

Etterpå kom Odd hjem og gikk på styrmannsskole. Men han dro aldri ut på sjøen igjen. For han traff Ragnhild Eriksen, som skulle bli hans kone i 65 år.

Til det siste var hun det kjæreste han hadde.

Han begynte i stedet på stålverket og jobbet i Hammerverket fram til han ble pensjonist som 64-åring (ifm. konkursen i 1978).

Interessen for sjølivet beholdt han. I 1938 deltok han og faren på en regatta i Stavanger. Utenfor Lindøy kullseilte jollen. Odd reddet seg i land, men faren druknet. Dette likte han ikke å snakke om.

Ragnhild og Odd bygde hus på Tungland, ved munningen av Tunglandsåna. Tømmeret hogde han i Svinesmarka og slepte over den islagte fjorden med bil.

I kjelleren bygde han en snekke. For å få båten ut av huset, slo han ut hushjørnet. I denne snekka ferierte Odd, Ragnhild, Reidun og Marie sommer etter sommer. De var på Fjellsholmen hver dag det var fint vær.

Odd likte godt å fiske. Satte og trekte garn og ruser omtrent hver eneste dag, helt til han var 85 år. Han var kjent på fjorden og visste hvert me. Forsynte familien med sjømat året rundt: torsk og lyr, makrell og krabbe. Vinterstid satt han i kjelleren og bøtet på garn, og på sommeren festet han garnet i flaggstanga og bøtet i hagen.

Foreldrene kom fra Svines og Lofoten, og disse stedene og menneskene holdt han svært høyt. Liksom forfedrene sviktet beina i høy alder. Siste gang han var ombord i sin 17 fots Rana, datt han på på sjøen da han skulle på land. Han var heldig for to mann så det og fikk dratt han opp brygga. De siste fem årene kom han seg ikke i båt. Da satt han ved vinduet og kikket på sjøen, og båthavna han var med å bygge.

Det første Odd gjorde som pensjonist var å bygge seg drivhus. Han sådde frø og satt ukevis og pritlet, to og to frø i hver potte. Han forsynte ikke bare den nærmeste familien, men hele slekta med sommerblomster. Han satte poteter og dyrket jordbær, luket bed og klippet hekk.

Odd var opptatt av at familien skulle ha det bra. Han var blant annet med og bygde hus for flere av barnebarna. Han likte å arbeide. Stilte hver dag - fra bygging av grunnmur via tømmermannsarbeide til tapetsering og maling.

Støping og muring kunne han, for etter 2. verdenskrig laget mannfolkene i bygda grunnmur etter grunnmur på dugnad for boligbyggelaget.

Hjemme i kjelleren hadde han snekkerverksted, hvor han drev med treskjæring. Det resulterte i utallige peispustere.

Hele livet likte Odd å reise. Han og Ragnhild reiste på bussturer til Tyskland, og ferierte på Tenerif, Solgården i Spania, Bulgaria, Mallorca og Rhodos.

Til tross for sviktende helse de siste årene var han alltid fornøyd og glad. De to siste årene var han i perioder til avlastning på Jonsokberget og der likte han seg også. Synes de var snille med han. Han var fornøyd med livet og hjelpsom mot alle. Glad i mat, optimist til det siste og alltid positiv.

Siste kvelden satt han ved kveldsbordet på Jonsokberget og drakk kakao.

Dette var herligt, sa han, og satte tommelen opp.

Så var det plutselig slutt.