Ole Israel Sørgjerd

GEDCOM Note

Øyvind: Paret giftet seg den 13. juli i 1924. I vigselattesten er de oppført med følgende navn: Ole Israel Olsen Sørgjerd og Hansine Pauline Benjaminsdtr. Brattgjerd. Hjemmet har gnr. 36 og bnr. 6. Familien kjøpte andeler i Osen & Roan Kraftlag, med det formål å gi kraftforsyning til Osen og Roan. De fikk strøm på Sørgjerd i 1949. Familien kjøpte en Prior radio i 1953 (20/12). En platekomfyr til 650 kroner kjøpte de den 18. januar 1953. I 1953 var møbler og annet inventar forsikret for 1950 kroner, huset i seg selv for 12.000, fjøset for 1200 og naustet for 200 kroner. Utbygget / vindfanget kom etter 1956. Huset hadde til å begynne med torv på taket, siden fikk det asfalt / tjære tekke og til slutt skifer stein. Flyfotoet som henger på veggen er mest sannsynlig tatt sommeren 1958 (kvittering).

I følge Christine Brattgjerd var Hansine av den bestemte typen, mens Israel var svært stille av seg.

Ole fikk koppervaksine 8 måneder gammel. Hans foreldre het Ole Pedersen og Marthe Marie Johnsdatter Sørgjerd.

Ole gjennomførte konfirmasjonsforberdelser med sogneprest John Hoem i Bjørnør, attest på gjennomført forberedelse er datert 19. juni 1913. Han ble konfirmert sommeren 1913 14 år gammel.

Ole eide fiskebåten Otern sammen med Sigurd Sørgjerd. Den brukte de til fiske utenfor de ytterste øyer og holmer. De hadde en hytte i sjøkanten på en av øyene, slik at de slapp å reise helt hjem hver kveld. De bodde i denne hytta mens de fisket. En kveld i 1938 mens de bodde der ute kom det et utrolig kraftig uvær. Sigurd, Ole og hans bor Svein holdt den kvelden til der ute. Heldigvis tok Svein seg en tur ut den kvelden og fikk sett hvor ille været var. Båten ble tatt av uværet og ble ødelagt. Karene fikk reddet seg ut av hytta før den også ble tatt av den kraftige sjøen. Fiskebåten (motordrevet) var forsikret.

Han jobbet for vegvesnet i Sør-Trønderlag og for Fyrvesnet. I tillegg jobbet han på gården Rotvoll, hvor hans svigerinne hadde giftet seg inn, og andre gårder i sin ungdom. Fiske var også en viktig næringsveg. Da han fikk arbeide i vegvesnet på begynnelsen av 40 tallet ble økonmien i familiehusholdningen bedret. Han søkte om pensjon i slutten av 1966 og fikk det innvilget. I vegvesnet jobbet han fra 1941 og ut 1966, han jobbet ikke full stilling. I alt arbeidet han mer enn 30.000 timer i disse årene. I årene 42-46 og 49 jobbet han imidlertid ikke for vegvesnet i det hele tatt. Han var medlem av Arbeidsmandsforbundet i LO.

Bygningsarbeidet for fyrvesnet gjorde han fra våren og til utpå høsten 1949 (19/4-15/10). Arbeidet ble gjort på Buholmråsa og Kya fyr. Han ble registrert ledig i perioden fra 18. desember i 58 til 28. mars i 1959. Han var på 40- og 50-tallet medlem av Norges Fiskarlag (Roan Fiskarlag; 1943, 46, 47, 48, 49, 50, 53, 54, 55, 56, 57). Israels person nummer var: 081298 727 49. Pensjonen til Israel i 1974 beløp seg til 1307,- per måned. Alderspensjonen bestod av grunnpensjon 809,- Særtillegg 138,- Kompensasjonstillegg 42,- og i tillegg fra Statens pensjonskasse kom det 318 kroner. Det samme året var radio lisensen på kroner 30 for et halvår. Telefonregningen for et kvartal beløp seg i 74 til 80 kroner.

Skjermbilde fotografering ble gjennomført etter krigen i dette distriktet ved at et skip reiste rundt. Ole ble skjermbilde fotografert i 1948, 52, 54, 61, 63, 67 og 72. Ole hadde en polise hos Norsk Livsforsikringsselskap Hygea (polisenummer 88191), premien for et år i 1930 var på 47,50 kroner. Han hadde også dekning i Gjensidige Fiskernes Ulykkesforsikring en periode (polise 54711).

I 1964 fikk han målt synet til +2,75 på begge øynene. Når han ble gammel ønsket han ikke å være på sjøen. Hvis det trakk opp til dårlig vær trakk han ned rullgardinen på kjøkknet. De siste årene av sitt liv vurderte han å skaffe seg hybel i Trondheim, det gjorde han ikke, men til gjenngjeld bodde han mye hos sin bror og hans familie i Trondheim.

Han var en stille person som ikke sa så mye. Rettskrivingen hans var ikke den beste, noen skrivefeil forekom.