Ole Augustinius Pedersen

Ole og Sara arbeidet seg opp et lite bruk oppe i Langvassgrenda. Der bodde de til Ole døde av blodforgiftning i 1884 da min bestemor (Maline) var 3 år gammell. Da de skjønte at det var dårlig med Ole ble doktoren hentet. Han surret en tett bandasje fra håndleddet og opp armen. Sara og andre som var der så jo at det var galt, men ingen torde si noe, for det var jo tross alt "en doktor" som gjorde det. Og dermend så døde Ole. Ole og Sara hadde skjøte på bruket, men da Ole Augustin døde brått fant ikke enka skjøtet od de ble jaget fra plassen sin. Under flyttingen fant de skjøtet bak "storskapet" som sto i stua. Man da sa de som hadde med det å gjøre at det var for sent og Sara og ungene måtte dermed forlate heimen sin. I de dager hadde ikke en kvinne alene mye makt. Sara giftet seg senere med enkemannen Anders Nirsa fra Vikneset i Gullvika i Langvassgrenda. (Storskapet hvor skjøtet var bakom har vi på Alteråsen) Kilde: min bestemor, Maline Olsen ............... Mary Alterås