Ole Eriksen Trones

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Trones/utdypning

Ole Trones, Ole Eriksen Trones, født 10. februar 1745, fødested Trones i Verdal, Nord-Trøndelag, død 9. april 1791, dødssted Fosnes, Nord-Trøndelag. Misjonær og prest. Foreldre: Gårdbruker Erik Simonsen Trones (1696–1773) og Martha Larsdatter Mære (1705–73). Gift 5.9.1784 i Vadsø med Anna Catharina Mosling (1758 (døpt 20.4.)–7.12.1828; hun gift 2) 1797 på Fosnes med infanterikaptein, senere major Christian von Dietrich, 1742–1816), datter av tollinspektør Abraham Dreyer Mosling (1723–92) og Bolette Margrethe Hoë (1726–74).

Ole Trones er i ettertid mest kjent for sitt utrettelige arbeid med oversettelse av bibelske skrifter til samisk. De ble aldri trykt, men er de eneste samiske bibelmanuskripter fra 1700-tallet som er bevart.

Trones bodde hjemme på farsgården til han var 15 år. Han fikk deretter undervisning i tre år av Andreas L. Schelven, senere sogneprest i Sandefjord, før han i fire år var elev ved katedralskolen i Trondheim. Han ble dimittert herfra 1767 og tok examen philosophicum ved universitetet i København 1768, teologisk eksamen 1774 og ble ordinert til prest samme år.

1776 avløste Trones Gerhard Sandberg som misjonær i Varanger og betjente distriktet fra sitt bosted i Nesseby frem til han 1781 ble utnevnt til sogneprest i Vadsø og prost i Øst-Finnmark. Som misjonær var Trones særskilt interessert i undervisningen blant samene. Han bestrebet seg på å lære språket og forkynne på samisk. Han arbeidet også selv med oversettelser av bibelske skrifter til samisk. Disse arbeidene, som består av Jakobs brev (innsendt til Misjonskollegiet 1779) og 1.–3. Johannesbrev (innsendt 1780), er av stor historisk betydning og befinner seg i Riksarkivet i Oslo.

Trones understreket at språkformene følger Varanger-dialekten. Sandberg gjennomgikk oversettelsene mens han var i København og berømmet selve arbeidet, men var kritisk til flere punkter i teksten. Trones hadde selv vært kritisk til Sandbergs oversettelse av forklaringen til Luthers lille katekisme da han 1777 mottok 300 eksemplarer av den for utdeling. Han kommenterte i brev til biskop M. F. Bang samme år at “Texten ere i begge Sprogene paa de fleste Stæder saaledes forandret, at Meeningen og Størken er borte, i en saadan Forfatning sees nu Luthers Catechismus hos os”.

Sandbergs oversettelse var det siste skrift Misjonskollegiet lot trykke på samisk (1776). Seminarium Lapponicum var blitt nedlagt 1774 etter at rektor Knud Leem døde. Det var meningen at pengene man derved sparte, skulle brukes til å utgi Bibelens skrifter på samisk. Den danskfødte biskop Bang var imidlertid lite interessert i samisk språk og mente at samene skulle undervises på dansk. Biskopens motstand kan være en årsak til at ingen av Trones' oversettelser ble trykt. Likevel fortsatte Trones i flere brev til Misjonskollegiet å tilby sin tjeneste som oversetter. Mens han var sogneprest i Vadsø, tilbød han seg 1785 å oversette hele Det nye testamente (unntatt Johannes' åpenbaring) samt Pontoppidans katekismeforklaring mot en årlig lønn fra kollegiet. Tilbudet ble imidlertid henlagt, og dermed opphørte skrivelsene til kollegiet vedrørende samiske skrifter.

1788 ble Trones utnevnt til sogneprest i Fosnes. Han tiltrådte stillingen 1789, og fra 1790 og til sin død året etter var han også prost i Namdalen prosti. Verker

     Utrykt materiale

   * Oversettelse av Jakobs brev til samisk, innsendt fra Nesseby til Misjonskollegiet 20. mai 1779

   * oversettelse av 1., 2. og 3. Johannesbrev til samisk, innsendt fra Nesseby til Misjonskollegiet 1. juni 1780

   * diverse brev i RA (Misjonskollegiet)

Kilder og litteratur

   * O. Trones' brev i RA

   * Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 369

   * D. Thrap: Bidrag til Den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 2, 1890

   * J. Beronka: Kaldsbok for Vadsø Sognepræst-embede under Varanger Provsti i Tromsø Stift, Vadsø 1923

   * A. Steen: “Misjonæren Ole Thrones og hans bibelmanuskript fra 1700-tallet”, i Samenes Venn 8.7.1951, s. 8f. og 22.7.1951, s. 9

   * d.s.: Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888, Kristiansand/Oslo 1954

   * N. Bloch-Hoell: biografi i NBL1, bd. 17, 1975

I 1996 utga Hermund Pedersen boka "Etterkommere etter Ole Eriksen Trones. Familiene Busch, Trones og Lindgaard". Boka ble min pangstart innen slektsforsking :).

Biografi over Ole Eriksen Trones

Utskrift fra boka "Biographiske efterretninger om geistligheden i Throndhjems stift (1851)":

Ole Tronæs, f. 10 febr. 1745, Bondesøn fra Gaarden Tronæs i Verdalen. Faderen hed Erik Tronæs og Moderen Marthe Mæhre. I 15 Aar blev han opdragen ved Bondebrug, da hans Fader efter Sønnes egne og Andres overtalelser antog Student (siden Sogneprest til Sandefjord) Andreas Schelven til at undervise ham, hvilket vedvarede i 3 Aar, da han blev indsat i Throndhjems Skole, hvorfra han deponerede 1767, tog Examen Philos. 1768 med Ch(arakteren) Laud, 1774 Examen Theol. med Ch. non cont., og erholdt for Dimisprædiken Ch. h.ill. Blev 15. febr. 1776 Missionair til Varanger, dertil indviet 24. april s. A., 14 Novbr. 1781 Sognepræst til Vadsø og constitueret Provst i Øst-Finmarkens Provsti, og 1789 Sognepræst til Fosnæs. Døde 9.April 1791. Gift med Anna Cahtrine Mosling, f.1758, Datter av Abraham Dreyer Mosling, Toldinspecteur i Throndhjem. Af deres Børn anføres Sønnen Abraham Mosling, Eier af Gaarden Moe i Fosnæs. Hun blev anden Gang gift med Major C. Dietrich i Foesæs, og døde 7. Decbr. 1828, 70 Aar 8 Mdr.gl.

Hermund skriver videre..

Som vi ser, havnet Ole som misjonær i Varanger. Han var der i 8 år før han ble gift. Ifølge overleveringer var Ole og Anna kommet i en vanskelig situasjon idet Anna var blitt gravid før de var gift. Dette holdt på å koste Ole prestestillingen. Men Ole var så godt likt oppe i Finnmark at biskopen skrev til kongen i København, og kongen ga tillatelse at de to fikk gifte seg, og Ole fikk beholde sin stilling. Dette bekreftes forsåvidt av de faktiske forhold. Deres eldste barn, Andrea ble født i 1784, og bryllupet sto den 5. September 1784. Andrea er ikke født i Vadsø, muligens reiste mora bort da hun skulle føde Andrea. De neste tre barna er født i Vadsø, mens Ericha og Ole ble født på Moe i Fosnes.

Både Ole og Anna Katharina er gravlagt i Fosnes.

Kort summert om barna deres

-Andrea ble stammor til Busch-slekten i Lofoten, ettersom hennes barn kom hit og slo seg ned.

-Martha hadde en sønn med en Bendix Nilsen. han hette Fleing Kjølner, 1807-1823. Martha ble i 1824 gift med enkemann, Jens Mathias Eriksen Moe. Døde som gårdmannskone i Vestgård på Salsnes. Ingen barn.

- Abraham overtok gården på Mo i Fosnes. 4 av barna hans slo seg ned i Lofoten

- Bolette Margrethe døde bare 11 år gammel

- Ericha ble stammor til bl.a. Lindegaard-slekten i Lofoten.

- Ole døde som baby.

- Elen Oline ble 3. hustru til lensmann Nils Iversen på Ure i Lofoten. Hun var tante til Nils Iversens 4. hustru - Olette Busch.

Ole Trones Misjonær Prest OGSÅ KJENT SOM Ole Eriksen Trones FØDT 10. februar 1745 FØDESTED Trones i Verdal, Nord-Trøndelag DØD 9. april 1791 DØDSSTED Fosnes, Nord-Trøndelag Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Misjonær og prest. Foreldre: Gårdbruker Erik Simonsen Trones (1696–1773) og Martha Larsdatter Mære (1705–73). Gift 5.9.1784 i Vadsø med Anna Catharina Mosling (1758 (døpt 20.4.)–7.12.1828; hun gift 2) 1797 på Fosnes med infanterikaptein, senere major Christian von Dietrich, 1742–1816), datter av tollinspektør Abraham Dreyer Mosling (1723–92) og Bolette Margrethe Hoë (1726–74).

Ole Trones er i ettertid mest kjent for sitt utrettelige arbeid med oversettelse av bibelske skrifter til samisk. De ble aldri trykt, men er de eneste samiske bibelmanuskripter fra 1700-tallet som er bevart.

Trones bodde hjemme på farsgården til han var 15 år. Han fikk deretter undervisning i tre år av Andreas L. Schelven, senere sogneprest i Sandefjord, før han i fire år var elev ved katedralskolen i Trondheim. Han ble dimittert herfra 1767 og tok examen philosophicum ved universitetet i København 1768, teologisk eksamen 1774 og ble ordinert til prest samme år.

1776 avløste Trones Gerhard Sandberg som misjonær i Varanger og betjente distriktet fra sitt bosted i Nesseby frem til han 1781 ble utnevnt til sogneprest i Vadsø og prost i Øst-Finnmark. Som misjonær var Trones særskilt interessert i undervisningen blant samene. Han bestrebet seg på å lære språket og forkynne på samisk. Han arbeidet også selv med oversettelser av bibelske skrifter til samisk. Disse arbeidene, som består av Jakobs brev (innsendt til Misjonskollegiet 1779) og 1.–3. Johannesbrev (innsendt 1780), er av stor historisk betydning og befinner seg i Riksarkivet i Oslo.

Trones understreket at språkformene følger Varanger-dialekten. Sandberg gjennomgikk oversettelsene mens han var i København og berømmet selve arbeidet, men var kritisk til flere punkter i teksten. Trones hadde selv vært kritisk til Sandbergs oversettelse av forklaringen til Luthers lille katekisme da han 1777 mottok 300 eksemplarer av den for utdeling. Han kommenterte i brev til biskop M. F. Bang samme år at “Texten ere i begge Sprogene paa de fleste Stæder saaledes forandret, at Meeningen og Størken er borte, i en saadan Forfatning sees nu Luthers Catechismus hos os”.

Sandbergs oversettelse var det siste skrift Misjonskollegiet lot trykke på samisk (1776). Seminarium Lapponicum var blitt nedlagt 1774 etter at rektor Knud Leem døde. Det var meningen at pengene man derved sparte, skulle brukes til å utgi Bibelens skrifter på samisk. Den danskfødte biskop Bang var imidlertid lite interessert i samisk språk og mente at samene skulle undervises på dansk. Biskopens motstand kan være en årsak til at ingen av Trones' oversettelser ble trykt. Likevel fortsatte Trones i flere brev til Misjonskollegiet å tilby sin tjeneste som oversetter. Mens han var sogneprest i Vadsø, tilbød han seg 1785 å oversette hele Det nye testamente (unntatt Johannes' åpenbaring) samt Pontoppidans katekismeforklaring mot en årlig lønn fra kollegiet. Tilbudet ble imidlertid henlagt, og dermed opphørte skrivelsene til kollegiet vedrørende samiske skrifter.

1788 ble Trones utnevnt til sogneprest i Fosnes. Han tiltrådte stillingen 1789, og fra 1790 og til sin død året etter var han også prost i Namdalen prosti.