Parelius Berteus Johnsen

Minneord fra Fremover 29 januar 1949:

Parelius Johnsen død

Noen av de gamle trekk i bybildet forsvinner etter hvert som tida går. Fra byens første tid har vognmann Parelius Johnsen med sin hest vært et kjent trekk i selve bybildet, og Narvikfolk vil sikkert føle at noe mangler når de heretter ikke får se ham kjøre i gatene. I går kom budskapet om at Johnsen var død.

Parelius Johnsen var en av de få gamle som var født og vokset opp her. Her hørte han hjemme, her utførte han sitt samfunnsgagnlige arbeide, som hele byen har nydt godt av. Ingen kunne med større rett enn han si å ha gjort sin plikt i dette bysamfunnet.

Han har drevet vognmannsforretning helt fra anleggstida og til sin død. Der hvor ikke bilene kom fram med vare lasset, det være seg brensel eller andre ting en skulle ha kjørt, der kom Parelius Johnsen fram med hesten. Kunne han så visst ta en tur, selv hvor ufremkommelig det enn var, så gjorde han det. Ærlig og pålitelig var han i all sin ferd. En tid drev han også med andre kreaturer, og samlet för til dem ved å slå gress omkring i byen. Han hadde således leid slåtteteig av jernbanen ovenfor verkstedet, og der satte han også poteter.

Parelius Johnsen var sterkt religiøs, og forsøkte å leve etter den oppfatningen han hadde på det området. Om søndagene kunne en treffe ham på veg til læstadianerforsamling, enten i byen. eller utenfor. Dette var ikke en påklistret maske, men noe han mente og gikk inn for i alle de årene han tilhørte dette trosamfunn.

En ærlig og redelig person — et godt menneske, er gått bort med Parelius Johnsen, men byens folk vil minnes ham lenge.