Peder Hansen

FT1801: [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058496001010]

Peder Hansen var 3.gang gift med Randi Hansdatter Lind ( f.1720) og mor til hans svigerdatter Berit Maria Enochsdatter.

Peder hadde byksla Hans sin del av gården allerede året før, og slått seg ned der.

Peder kom snart i klammeri med naboen Tomas Hansen, som var gift med Randi, halvsøster til Hans Mikkelsen. Tomas innstevna Peder til hausttinget i 1752 fordi han skulle ha spent kona hans og slått ei bøtte vann over henne og kalt henne en skielen. Vitner ble avhørt og det kom fram at episoden hadde skjedd året før, da Randi en dag sto i eldhuset på gården. Da kom Peder i døra og sa "Kom nu og slaas eller leg til det en onde Mand foer i dig" Til dette svarte Randi "Gaa til dine Karle og sloes, og kom ei til mig i Ildhuset" og hun kastet en tarm etter han ut gjennom døren (hun dreiv å arbeidet med slakt). Da hun kasta tarmen etter han, slo han tilbake med sin ene fot, og traff henne i ansiktet med sin sko, slik at hun hovnet opp i ansiktet. Hun tok da og slo noe vann etter han, hvoretter Peder tok en vannbøtte og slo mot hennes side, med både bøtten og vannet, slik at hun datt mot en vegg. Randi sprang da ut av ildhuset, satte seg på en hest og rei til Espenes. Slik ente tretten mellom dem.

Saka ble ikke tatt opp til doms, men utsatt til neste ting. Dette kom trolig av at Tomas hadde innstevna Peder si kone, Else, til samme ting, fordi hun hadde kalt Randi en tyv. Saken her gjalt to sauer som var merket likt i ørene, en tilhørte Tomas og en Peder. Også her ble saken utsatt. Også ei tredje stevning var tatt ut denne dagen. Det var Peder som hadde innstevna Randi fordi "hun ønska djevelen i ham" og fordi hun hadde kasta en tarm på han foruten vatten, men utsatt til neste ting.

Fogden spurte deretter almuen om ikke grannene Peder og Tomas levde i stor uforlikthet med hverandre og var til stor forargelse for menigheta. Almuen svarte da i ca. 3-4 år, siden de begge kom til samme gård, hadde levd i "Uforligelsesmaal" med hverandre. På utsettelsestinget 8.-9. nov. samme år ville begge ha dom i saknene, slik at de kunne bli ende på "denne trætte og ondskap". I den første saken ble Peder dømt til å betale en bot på 26 lodd sølv, til en verdi av 9 rdl. Randi måtte gjøre bekjennelsesed framfor retten for å befri seg for mistanke. I tillegg måtte hun bøte med 4 daler for skjellsord mot Peder. I tillegg måtte Peder betale 6 rdl. og Tomas 4 rdl. i mulkt for den sammenhengende trette mellom dem. Halve mulkten skulle gå til Hamn kirke og halvparten til de fattige og husarme i Dyrøy.

Videre ble de advart om at de kunne bli flytta og adskilt for å unngå videre forargelse i menigheta, og mulige andre ulykker.

Trolig har øvrigheta gjort alvor av denne trusselen, for i 1756 flytta Peder fra Forstrand og bygsla en del av nabogården Espenes. Trolig var det en ny sak mellom dem i 1755 som fikk myndighetene til å adskille naboene. I denne saken var det Tomas som ble innstevna for tinget, anklaget for ha slått ei av Peder sine tjenestetauser med en hammer. Foranledningen til dette var at tausa, som hette Anna, og en av drengene til Tomas kom i klammeri om et revjern. Tomas ble her dømt til å betale 9 rdl. til statskassa, samt 2 rdl til Anne. I tillegg kom saksomkostningene med 4m 8 sk, alt skulle være betalt innen 8 dager. Tomas betalte midlertid ikke inne fristen og lensmannen kom da på eksekusjon for å inndrive pengene, som nå var steget til 15 rdl. Tomas var ikke heime, men Randi betalte med to tinntalerkner til 4 rdl. sølv for 2 rdl. og kontante penger resten.Forholdet mellom Peder og Tomas ser ut til å ha blitt bedre etter de flytet, og i 1769 var de på fiske sammen utenfor Senja, hvor de kom i konflikt med en nabo fordi han skulle ha tatt et gangvad som tilhørt dem.

Peder ble sjøleier til gårdparten på Espenes i 1790, da han kjøpte denne for 35 rdl. Året etter skjøta han eiendommen over til svigersønnen Kristen Eriksen for samme sum. Peder døde som kårmann 1805. Ved auksjonen etter han finner vi et rikholdig bo. Her var kårstue med loft og svale, bileggerovn, stebord med seks stoler, seng, skammel og speil. Av inventar finner vi sølvtøy, dekktøy av tinn, messing og kobbersaker, skinnfeller og ei pute med fyll. Som buskap var ei ku, ei geit og en sau. Av sjøbruk var det seinot, sildegarn, torskegarn, et laksegarn, linbøyer og jukser samt forskjellig tauverk.

• http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I31761&tree=IEA

1. Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992-