Peder Håkon Jarl Hansen

Peder Jarl Hansen, sjømannssønn, vandrer og kunstner

Peder Jarl kom fra sjømannsslekt i Stavanger. Hans far, Johan Bernhard Hansen, var maskinist. Han ble satt i land i Cape Town i 1901 etter et motorhavari som han ble gjort ansvarlig for. Først kom det brev til Stavanger om armod og kamp for å overleve, men med håp om å komme seg hjem. Året etter kom meldingen fra Sør-Afrika om at han var død av lungebetennelse. Hans kone, Peders mor, Marie Elisabeth Hansen, født Tønnessen, satt igjen med et stort hus på Storhaug, Hjelmelandsgaten 1. Familien var ikke velstående, men inntekter fra utleie gjorde at de kunne sitte med huset, også etter at hun var blitt enke. Blant pensjonærene var det mange tyskere, de fleste arbeidet i trykkerifaget i forbindelse med framveksten av den grafiske industri i byen ved 1900-tallets begynnelse. Kanskje var dette bakgrunnen for at Peder Jarl, da han var ferdig med skolen, kom i lære hos Dreyer Litografiske Anstalt. Peder var12 år da han ble farløs. Selv om de hadde slekt i Stavanger med middelklassebakgrunn, var hans oppvekstår i Stavanger preget av den jevne fattigdom som preget de fleste på denne tiden. Han var imidlertid viljesterk og ressurssterk, kom som sekstenåring (1906) i lære som litografisk overtrykker hos Dreyer. Deretter ble det ett års svennevandring i Tyskland. Tilbake i Norge utdannet han seg videre på Statens Kunstakademi i Oslo som kunstmaler. Det var på denne tiden at han møtte Sigrid Berger. Hun var elev ved Kunstindustriskolen i Oslo. Men verken den grafiske industri eller kunsten skulle bli Peders permanente levevei, på tross av at han var anerkjent for dyktighet og kvalitet på begge disse områdene.2 Alvorlige allergier gjorde at han ble hemmet i sin yrkesutøvelse innenfor de fag han var utdannet for.

Han hadde en karakter preget stridbarhet og av sterke individualistiske trekk. Han var fagutdannet innen de grafiske fag, men var også rallar og kunstner i en og samme person. Han arbeidet med jord og stein, men var også levende interessert i filosofi, livssynspørsmål og kunst. På en måte var han også en svermer og drømmer. Han var med å stifte Norges Fritenkerforbund i Bergen i 1911. Mer overraskende er det kanskje at han i 1923 også var med på å stifte Norges Kommunistiske Parti (NKP).

Etter at Det norske Arbeiderparti, under blant andre Martin Tranmæls agitasjon, gikk inn i Komintern i 1919, fikk partiet en avskalling. Norges Sosialdemokratiske Parti ble stiftet i protest mot Arbeiderpartiets Moskva-tro linje. Den første ordføreren fra Arbeiderpartiet i Stavanger, skolestyrer Johan Gjøstein, fulgte den sosialdemokratiske fraksjonen. I 1923, da Arbeiderpartiet besluttet å bryte med Moskva fordi partiet ikke ville slutte seg betingelsesløst til de såkalte Moskvatesene, fikk partiet en ny avskalling. Norges Kommunistiske Parti ble stiftet av de fortsatt Moskva-tro sosialistene. Den politiske forskjellen mellom DnA og NKP var på denne tiden liten. Begge partier betegnet seg som revolusjonære og kommunistiske. Beundringen for Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen var stor i begge partier, men DnA valgte ”nasjonal sjølråderett” framfor å la seg underkaste av det Sovjet-dominerte Komintern.3 Den neste Stavanger-ordføreren fra Arbeiderpartiet, postmester Adam Egede-Nissen, fulgte med til NKP og ble senere formann i partiet. Det norske Arbeiderparti og Norges Sosialdemokratiske parti ble samlet igjen i 1929.

Peder Jarl Hansen ble medlem av NKP fra starten i 1923, og han hadde også i perioder tillitsverv i partiet, helt til han ble ekskludert i forbindelse med de interne partistridighetene i 1949. Han var den eneste av de ekskluderte i Stavanger Kommunistiske Parti som hadde medlemskap i partiet fra før krigen. Allerede i mellomkrigstiden hadde han markert sin støtte til Peder Furubotn4 og var lojal mot Furubotn, også i de perioder på 1930-tallet da Furubotn var skjøvet ut som leder i NKP og nærmest ble holdt i forvaring i Moskva. Furubotn var eksponent for at det var tillatt også for kommunister å tenke selvstendige tanker. Blind underkastelse for autoriteter var ikke med i det settet av kulturelle verdier som Furubotn hadde med seg fra sin barndom og oppvekst på Vestlandet før Oktoberrevolusjonen i 1917. Peder Jarls eldste sønn Johan kan huske at Peder Furubotn avla dem et besøk mens de ennå bodde på Jevnaker.

Hva var det som gjorde at en opprørsnatur og en frittenkende og markant personlighet som Peder Jarl Hansen valgte NKP i 1923 og forble lojal mot partiet, også da det ble redusert til en politisk sekt fram mot 1940? Da skal man huske på at begreper som ”Kamp mot undertrykkelse” og ”Rettferdighet for fattigfolk” ble levende idealer gjennom hele hans liv og overfor disse idealer forble han kompromissløs. Han var klassebevisst, men også humanist. Noen tesemaker eller rettroenhetsapostel ble han aldri. Han var antifascist. Ved stortingsvalget i 1936 mobiliserte han for Arbeiderpartiet, fordi NKP ikke stilte liste i Vest-Agder. Dette var i ”folkefrontens” tidsepoke.

Da han stiftet familie, ble det å livnære seg dels som kunstmaler, dels som fagmann i grafisk industri og dels som småbruker på Jevnaker. Seinere flyttet familien til Sørlandet. Det ble i bokstavelig forstand en kamp for tilværelsen. Etter Gestapotortur og fangenskap i Tyskland ble han krigspensjonist i 1945.

2005: Jan Gjerde, med Arnt Bækholt, «Ingeborgs tid»