Peder Michelsen

Døpt 6.okt 1805 i Stokke kirke: Foredlre: Michel Hanssen og Eli Pedersdatter Faddere: Mari Pedersdatter Stavnum, Maren Alndrea Olsdatter ibid, Ole Michelsen ibid, Hans Hanssen ibid ogLars Olsen ibid. https://media.digitalarkivet.no/view/8214/40484/11

Kilde: http://www.kyst-norge.no/default-css.asp?k=2909&id=16004&aid=8397&d... Ishavsfangsten i første del av 1800-tallet Fra Hammerfest tollsted ble det i begynnelsen av 1820-årene utført et par tusen tønner tran årlig, enkelte år også selskinn, etter hvert 500-1000 hvalrosskinn og mange hundre pund hvalrosstenner. Tollbøkene viser fra 1819 av at skip ble utklarert for Spitsbergen og returnerte med sel og hvalross, men man sendte også folk på overvintringsfangst både ved Bjørnøya og Spitsbergen. Med ishavsfarten fulgte ishavsskipperne. Den første som fikk borgerskap som skipper i Hammerfest var en engelskmann i 1823, men vi skal stanse opp ved Peder Mikkelsen som ble ansatt hos handelsmannen Sigfrid Akermand i 1829.

Tre år senere fikk han borgerskap i byen, samme år som Akermand sendte ham til Jan Mayen for å undersøke muligheten for å utvide fangstfeltet vestover. Mikkelsen var født i Stokke i Vestfold. Etter flere år i Akermands tjeneste brøt han i 1837 over tvert og startet sammen med sin bror fangst med skonnerten Enigheden, i konkurranse med de etablerte handelsfirmaene. Mikkelsen var dyktig, og lite tyder på at borgerskapet i Hammerfest sørget da han flyttet tilbake til Stokke høsten 1842.

I noen år hadde ishavsfangsten viste tegn til svikt og flere av de lokale aktørene hadde derfor gått over til å fiske håkjerring. Høsten 1843 kom det imidlertid oppmuntrende nyheter fra fangstfeltet og i april året etter seilte Mikkelsen nordover med Enigheden. Blant de påmønstrede matrosene var tønsbergmannen Svend Foyn. Han hadde da hatt skipperbrev i ti år, men reisen nordover som matros kan ha vært en form for flukt.

I november 1843 var han blitt separert fra sin hustru, den karaktersterke Elise Amalie Tvede etter 4,5 års ulykkelig ekteskap i Lillesand. Foyn synes å ha funnet seg vel til rette om bord hos Mikkelsen, langt borte fra skandale og skam. Nå fikk han førstehånds innføring i hvalrossfangst.

Etter dette startet Foyn selfangst for seg selv. Han benyttet robuste skip med dampmaskin og tjente en solid formue. Fangsten ga store lokale ringvirkninger, bl.a. gjennom skipsbygging, skipsutrustning og trankokeriet han anla på Nøtterøy. Etter hvert utviklet det seg et helt selfangstmiljø i Vestfold. Da presset på selstammene økte i begynnelsen av 1860-årene, satte Foyn kapitalen inn i hvalfangst. Han omtaler seg selv som oppfinner. Som vi skal se var svært mye prøvet allerede før han startet sine eksperimenter.

I Vestfoldminne 1994 er det en egen artikkel om Peder Michelsen og Svend Foyn. Jeg forsøker pt å få fatt i artikkelen. (sign Ivar Steen-Johnsen mars-19) S. F. Bruun: “Peder Mikkelsen og Svend Foyn – et 150 års minne”, i Vestfoldminne 1994

Innflyttet til Stokke 17.juni 1843 fra Hammerfest til Stavnum i Stokke "for at bosette sig": Peder Michelsen, hustru Maria Govenius, barna Charlotte Marie Elise (3), Mathilde Christine Findine (1) og Peder Andreas 6 år. http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620529.jpg

Stokke historielags årsbok 1990 side 23-27: "Stokke for hundre år siden" Kristine Gjein Ellefsen forteller. Hun var datterdatter av Peder Michelsen:

(...) Min morfar, gamle Peder Michelsen Fetja hadde mistet tre skuter på Ishavet, han var blitt gift med Maria Kristina Govenius, der som ung pike var sendt i huset for å komme ut og lære, til bestefars reder i Hammerfest. Der traff de hverandre. Hun var datter av en større kjøpmann i Torneå, der den svensk-finske familien Govenius, som var adelig, bodde. Morfar hadde alle folkene i forretning og arbeide i kosten, og trengte en kone til å ordne opp med det. De giftet seg, og de fire først barna ble født i Hammerfest.

 Min morfar tok sin familie pr.båt til Trondheim, og videre sørover kjørte de blant annet over Dovre i pulk, og overnattet på Fokstua.  De bosatte seg på Fetja, der mormor døde etter å ha fått Hans Chr. Anton.  Han var konsul i Sandefjord.

 Min mor var blitt velvoksen, og hadde avslått 11 tilbud.  Men som hun sa, når den tolvte kommer blir det ham. Hun hadde godt humør, og ar bestefars trøst, han levde jo som enkemann til sin 82-årsdag.  Men det var Julie som skulle gjøre alt. Hun skulle gå ærend til Sandefjord etter posten når det var nytt ventendes fra skutene.  Og når hun vel var hjemme igjen, lød det straks: Nei, Julie, du får gå til Tønsbergh med det samme, det er noe som må ordnes straks hos Holst. Og mor gikk (tross hest på stallen) langs strendene til Vårnes, videre til melsomvik og over til Brunstad og Hella fergested over til Nøtterøy, så Kjøveien til Tønsberg, og så samme veien hjem igjen om kvelden.  -Bestefar hadde slitt i isen med selfangst, ja med hval også, og som sagt mistet han tre skuter der nord og sluttet.  Det var hvalen han da var interessert i, og styrmann var Svend Foyn.  Bestefar fortalte at han falt i vannet da de jaget etter sel, og måtte svømme etter Svend Foyn til han fant en åpning.  Likeså at han gikk så langt med sine folk at de frosne og trette ga seg over så han måtte ha tauverk og slå dem framover til de nådde tilbake til skuten.  - Så sluttet han altså og begynte skipsrederi på hjemlige farvann som Østersjøen og Nordsjøen, jan lenger også.  Min onkel Peder Mikkelsen, døde i Pensacola og ble sendt hjem derfra.

 Det var min far som fikk vervet å være skipsreder for bestefar.  Jeg syntes det var fint at bestefar betrodde han som var landmann arbeidet. Jeg har enda hans dagbøker med utbetaling til mannskapet på "Rata", "Mina Marie" og "Elise Marie".

 Ja, og så overlott altså bestefar Svend Føyn æren av å være den første hvalfanger.  Det gikk dårlig den første tiden, men han ble oppmuntret av bestefar som sa: Du er ung, bare gå på, gi deg ikke.  Og så fant de opp harpunen, som hjalp ham. -Siden sa Svend Føyn at skulle noen av Michelsens mangle noe, så kom tl meg.

 Jeg vil gjerne få referere et vers som bestefar Michelsen siterte for sine barn, det er så likt ham.  "Kvikt tenkt, for ellers går du i tanker, omtrent som skuten foruten ror ellr anker."

 Bestefar, onkel Henrik og onkel Gjrt var en gang i Gøteborg for å kjøpe en skute til sistnevnte.  Mens de kjøpslo om skuta og forhyrte folk, moret bestefar seg med å erte Gjert - som var en meget forsiktig mann - med at han som var ny skipper, fikk betale gildet, og at han fikk hyre noen Vennerødgutter, dvs gutter som farte på Väneren.  Men da ble onkel Gjert sint, og sa at da fikk det være med alt i hop.  - Bestefar var språkmektig, og hadde tatt sin styrmannseksamen i Frankrike,. hvilket ikke var så uvanlig den gang.  Chr. Melsom gjorde også det.  Bestefars barn ble meget strengt oppdratt, de måtte stå ved bordet og si De til ham"

Artikkel om Peder Michelsen i Finnmark Dagblad fra desember 1972: https://www.nb.no/items/7b64dae35c3f4835e71d010dc9e297ee?page=7&sea...

Lorenz Bergs Stokke, en bygdebok: Se side 294 om gården Fekja (uttales slik), men som ofte skrives Fetja. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061508092?searchT...

Stokke bygdebok II, side 52: Bilde av Peder Michelsen (etternavnet skrevet med kk), omtalt som en "tennplugg" for Svend Foyn (som oppfant harpunkanonen) og dermed indirekte viktig for oppstarten av den moderne hvalfangst. Se også side 38 og 44. Bilde av barken "Turist", eid av Peder Michelsen, bygget for "å seile på La Plata floden", buken i Atlanterhavet mellom Argentina og Uruguai, der byene Buenos Aires og Montevideo ligger. Peder Michelsen står også som eier av briggen "Rata" under reder Mathias Gjein (gift med PMs datter Marie Julie Augusta) PM står også som deleier i "Solon", bygget i Bogen i Stokke i 1855. (side 38) https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042029003?page=16...

Stokke bygdebok III, side 165: Peder Mikkelsen kjøpte Fetja Bnr 7 i 1848 og bodde der til sin død i 1891. Det var auksjon etter ham i 1892 og gården ble solgt utenfor familien. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042029003?page=16...

Eier av briggen "Charlotte Marie" fra 1868 til 1895. http://kulturnav.org/19d42879-1db7-4fa0-bd4a-9a9be319323a

Eier og skipsfører for "Rata" fra 1856 til 1868 (?). Skipet bygget i Luleå, der hans kone kom fra. http://kulturnav.org/749102b5-ac32-4bff-ad25-da987edadd7f

Iflg boken Håkon Hansen og Johan Knap: "Seilskip i Sandar og Sandefjord", utgitt 1962 eide Peder Michelsen også Maria Theresia, 185 tonner, kjøpt fra Finland i 1864. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806023?page=16...

Dødsfall fra kirkeboken i Stokke mars1891: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628080416.jpg

• Reference: MyHeritage Family Trees - SmartCopy: Mar 18 2019, 11:30:07 UTC