Peder Eriksen Smørstad

Han drepte sin kone. Sitat:

1737.nr.25. Overhoffretten.
Peter Brøndorph, prokurator mot A.Lachmann, Lagm. Oplandene.
En dom over Peder Smørstad for begaaet drab paa sin hustru og ble dødsdømt. Kari Engebr.dt. var fra Strande paa Eina . I rettsaken mot Peder kalles hun Karen. Hun hadde i 1731 hatt et slagtilfelle, og siden hadde hun ikke hatt sin fulle samling og kunnet forestå sitt hus, ei heller vist seg så føielig mot mannen som hun burde, tok seg ofte turer alene heim til Strande osv. Den 28/5 1736 tok hun på seg nye sko og ville gå til Strande. Han ba henne bie til lørdag, så skulle han følge med henne. Hun svarte visstnok ikke, men gikk ut. Han gikk straks etter. Ved stugudøra sto ei slegge. Han treiv den , nådde Kari att i svala og slo til henne med slegga så hun stupte, og siden et slag til. Han kastet da slegga og gikk inn i stugua att. Raseriet gikk noe av ham og han ba de tilstedeværende å føre han til lensmannen.Kari døde 7 dager senere.
Det ble forhør og 14/7 ble det av sorenskriver Christian Sommerfeldt avsagt dom: Han ble dødsdømt og hadde sin jord og eiendom forbrudt.Fogden appelerte dommen til lagtingen til skjerpelse.. Lagtingedommen ble avsagt av lagmannen for Oplandene, A. Lochmann, på Gudaker i Stangen 14/9 1736: Thi br Peder Smørstad for det av hannem med fri forsæt og beraad han paa sin egen hustru og ægtefelle begangne mord sig selv til velfortjent straf og andre ligesindede udædiske mennesker til desto større skræk og avsky --- af skarpretteren knibes med gloende tænger , først udenfor den gaard og sted, hvor dette mord er begaaet, siden 3die. gange imellem gjerningsstedet og retterstedet og allersist paa retterstedet , hvorefter Peder Eriksen Smørstads høire haand levende med en øxe bør at afhugges og siden hovedet ligeledes med en øxe, legemet derpaa at lægges paa Steile og hovedet tilligemed haanden oven over legemet og fæstes på en stage. saa bør og Deliqventens hovedlod saavel som jord at være hiemfalden. Saaledes forandres den indstefnte sorenskrivers dom.
Dommen ble stadfestet av Overhoffretten 1737.Denne saken er vel dokumentert i arkivet på Kapp.