Per Persen Torgals Ljørdalen

Trysilboka bind I, s 439 Søgarn Ljørdalen (Eriks), gnr 9, bnr 1

Per Svendsens bygsel på Ljørdalen har gått over på en annen umiddelbart før eller under ljørdølenes tvangsopphold i Falun.

Under 28/2, tgl. 28/8 1675, gjør nemlig lagmann Christen Jensen vitterlig at han har stedt og festet Per Persen en huds rente i sin gård kalt Ljørdalen i Trysil anneks, som Per Svendsen brukte tilforn. Om det var Falun-oppholdet som har skapt ugreie eller det var andre årsaker, kan vi ikke vite, men det er iallfall sikkert at det ikke er Per Svendsens sønn Per, men en av sønnene til Per Eriksen i Nordgarn som er den nye bruker. Navnet hans kan vi ikke slutte noe av, for det er det samme både for Per Persen (Svendsen) og Per Persen (Eriksen). Men vi har to dokumenter- de kan delvis suppleres med to andre - som angir alderen på Per Persen i Eriks, og den peker ganske bestemt på Per Persen (Eriksen). At Erik-navnet fra nå av er knyttet til Søgarn gjennom alle senere ledd, mens de blir borte fra nordgarn, er også et indisium en må regne med, selv om en ikke kan tillegge det avgjørende betydning.

Det ene av de nevnte dokumenter er et gammelt notat som ble funnet i Sør-Torgals da gammelstugua der ble bygd om i 1894, og som er skrevet 26. august 1772 av en av Per Persens sønnesønner, Per Eriksen Lørdalen. Dette dokumentet er det også som tidfester den store brannen i Ljørdalen, selv om hensikten med det er en ganske annen. Det lyder i Per Olaf O. Torgals' avskrift:

"Vi taler om den fyrtønde (furutønne) værende i Lørdalen, som skal være meget gammel så at sige efter di den har vært brugt årligen, og vet ingen om den ennå til det ringeste haver nogen skade av ælde, som nu talet falder, da sal. Peder Pedersen Lørdalen haver været ganske liden omtrent 3-4 år gammel den tid haver ilden lagt begge Lørdalsgårdene aldeles udi aske, og da var den ommeldte nu gamle tønde nye og derfor undslap ildebranden fordi den lå da som nye uudlagt i ælven for at utdøe den tjæreagtig smag som kunde gives av den nye træ som den var gjort av; nu levde sal. ommeldte Peder Pedersen Lørdalen 95 år inden han døde; nu tage derfra 4 år (bliver det igjen 91 år) skrev man den tid Peder Pedersen Lørdalen døde årstallet 1725 blir det igjen efter dette tallet 1525* - 27 år, når man nu lægger dem til 91, bliver det 118 som skal være tødens rette alder, tag nu 118 fra 1752 blir igjen 1634 som skal være tøndens rette årstall som skreves den Tid tønden var nygjort, skreven ved Nye-Lørdalen av P.E.Sverige. Lørd. de;<26. augusti 1752".

Det andre dokumentet er et beediget prov samme Per Eriksen Lørdalen avgir under grenseforhørene 1741, og her blir ikke bare Per Persens alder fastslått - overensstemmende med det gamle notat - men en får også av opplysninger om og gjennom oppgaver av Per Persens egne etterkommere fastslått hvilken gårdpart det var han hadde. Og som en utfylling av begge disse dokumenter har en det samtidige provet til brukeren av den andre Ljørdalsgården, Per Olsen i Per-Ols, som redegjør for sin slekt. Per Eriksen i Eriks forklarer at han har sin viten fra faren sin som var Erik Persen, død 57 år gammel (det skiftes etter ham i 1726 i Eriks) og etter Per Persen, død 96 år gammel for 16 år siden, altså i 1725. Sikkert har en her å gjøre med den samme Per Persen som omtales i notatet fra Torgals. Han har utvilsomt vært bruker på Eriks, og etter Per Eriksens vitneprov er han født omkring 1630. Vi vet ikke om andre Per Persen i Ljørdalen som dette kan passe på, enn sønn av Per Eriksen, brukeren i Nordgarn. At det blir en uoverensstemmelse mellom den alder de to dokumenter angir, og den som blir oppgitt på Per Eriksens sønn i manntallet av 1664, kan ikke svekke disse slutningene. Det gamle manntallet er ikke helt å stole på, det tar også feil på et par år med Ole Eriksen. Skulle en regne med at det var Per Svendsens sønn Per som ble bruker i Søgarn, ville misvisningen bli enda større. For hans alder oppgis i 1664 til 44 år, det vil si han skulle vært født omkring 1620.

Som enda et supplement til denne dokumentasjonen har vi da tilslutt Per Olsens vitneprov om slekten sin. Faren hans var Ole (Oluf) Persen (Eriksen) død 86 år gammel (født ca. 1650, nevnt i manntallet fra 1664 som 14 år og etter kirkeboken er han begravet 6710 1736 88 1/2 år og skulle være født omkring nyttår 1648-49), og hans farfar Per Eriksen som også ble 96 år, brukeren i Nordgarn 1664, oppgitt til 60 år dengang. Gjennom sine sønner Per og Ole blir denne Per Eriksen stamfaren til de veldige slekter som har opprinnelsen sin fra Søgarn og Nordgarn Ljørdalen.

Vi vet ikke hvem Per Persen (Eriksen) var gift med.

Brukerne satt ennå som leilendinger, men søgarn skiftet eier i Per Persens brukstid. Lagmann Christen Jensen er nemlig død og en av arvingene, Israel Larsen i Tune, får i 1700 skjøte. Han har ikke gården i mer enn 3 år før han selger, og nå kommer den på hendene til den slekt som bor der.