Peter Hanning Hammer

1796 blei Peter Henning Hammer konstituert. Han var født 1769 på Altagård - som sønn av daværende amtmann i Finnmark, Gunder Hammer. Fra 1791 hadde P.H. Hammer arbeidet som kopist ved kanselliet i København og da han blei konstituert som sorenskriver i Tromsø og Senjens fogderi, giftet han seg med Fredrikke Dorothea West. Hennes far var økonom ved Waisenhuset i København. Fram til fast utnevnelse i 1799, bodde de på Berg hos Madam Hertel. Tromsø hadde nå fått bystatus - 1794 - og det falt derfor naturlig at sorenskriveren etablerte seg i nærheten. Han søkte derfor allerede sommeren 1798 om å få kjøpe hele Storsteinnæs - med alt tilhørig - av prestegården.

Hans begjæring fikk sterk støtte både av fogd og sogneprest. Og i henhold til "Kgl.Rescript" av 02.11.1798 utstedte sogneprest R. Schjelderup skjøte på eiendommen som embedsgård til sorenskriver P.H. Hammer og etterfølgende sorenskrivere i Senjen og Tromsø. Årlig avgift til beneficiarius sognepresten i Tromsø blir fastsatt til 8 R.dl. ved kontrakt datert 20. juli 1799 og tinglyst 27. mai 1800. Kjøpesummen var 200 R.dl. Men allerede ved mottakelsen av skjøtet blei embetsboligen planlagt og etter hvert oppført. Med de intime forbindelser til København blei trolig prosjekteringen utført der av erfarne arkitekter.

Eksteriøret kjennes best fra fotos av huset mens det stod som prestegårdsvåning på Prostnesset. Ytreberg gir også noen små glimt av interiøret (Bd. 1 - s.375) Kort sagt - et stashus og tidsmessig eksemplarisk empire. Verdien kan man tilnærmet regne ut ved å betrakte kjøpesummen - de 200 R.dl. Hammer betalte for eiendommen i 1798 og prisen ved salget til etterfølgeren i 1804 med 1400 R.dl.

Tar man for seg folketellingen 1801 finner vi et stort hushold - med 13 voksne og 3 barn foruten ekteparet Wiert - Hammer. Noen av tjenerskapet har kanskje fulgt med "på kjøpet". Og noen oppholder seg her av sosiale årsaker. Men ingen blir betegnet som "dyrepasser", så her var nok ingen fjøsdrift av betydning. Kanskje dekket husmannsbrukerne behovet for landbruksvarer av lokal produksjon. På Reinen sitter nå Haagen Larsen, 36 år - en sønnesønn av tidligere nevnte Haagen Goutesen på Solligården. Han er gift med Karen Andreasdatter, 37 år og har 2 sønner og 4 døtre. Dertil bor hans 69 år gamle far Lars Haagensen i huset.

For den dyktige sorenskriver Hammer var nok likevel embetet i Senjen og Tromsø bare et trinn på karrierestigen. Allerede i 1802 blei han utnevnt til sorenskriver i Inderøy og flyttet sørover. Kanskje var han heller ikke helt tilfreds med sitt naboskap på Storsteinnæs. Det er tidligere antydet at prestegårdsjorden på Storsteinnæs antagelig blei betraktet som allmenning. Og denne bruken fortsatte åpenbart etter at gården kom i privat eie. Vi kan finne belegg for dette i en fredlysning som Hammers etterfølger - sorenskriver Johannes Henrichsen Aas - så seg tvunget til å gjennomføre allerede på tinget 14. mai 1804. Her nevnes at "en del af Tromsøe byes Indvånere" nærmest driver selvtekt på eiendommen med rasering av skog og marker. Her jaktes utilbørlig på småvilt og "vogtes kreaturer, hugges Brænde og Bromvie, tages Bær og oppbygges Huuse og Gammer". Fredlysningen avsluttes med at enhver som påtreffes i utillatt forehavende vil "blive anseet med dobbelt straf". Undertegnet av fogd J.T. Thams. I likhet med forgjengeren bestred også sorenskriver Henrichsen Aas sitt embete med flid og dyktighet. Og at han kom i harnisk over naboenes rovdrift med bl.a. å misbruke hans eiendom til beitemark for deres "kreaturer", kan jo tyde på at han også selv holdt dyr.

http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/personer/peter-hanning-hammer

http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/breve/m11796,nr.1

Folketelling 1801: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&siden...