Peter Wessel Wind Kildal

Iflg. Østensjø Historielags program for historisk vandring 27. april 2013 anla PWW Kildal på 1870-tallet en frukthave på Høyenhall. Den ble etterhvert Norges største med 10.000 bærbusker og 4-500 frukttrær. Det var nødvendig for å skaffe råstoff til den etterhvert omfattende fabrikkdrift (Lilleborg Fabrikker). Se også: http://www.sectormedia.no/rockdetail.aspx?artID=4876

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wessel_Wind_Kildal

Han var sønn av Ole Severin Kildal (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884). Faren var sorenskriver, men døde ung og mora flyttet til Kristiania. Lillebroren Daniel Kildal (1816–81) ble stortingsmann. Selv giftet Peter seg i 1844 med Christine Marie Gotaas (1817–1900), og ble far til statsråd Birger Kildal (1849–1913(.

Etter å ha gått i handelslære hos kolonial- og vinhandler Christian Benneche (1790–1878) i Christiania, åpna Kildal si første forretning i hovedstaden i 1842. Han utvida gradvis virksomheten og kjøpte ei rekke eiendommer. En av disse var på Høyenhall, der han anla landets største frukthage (rundt 200 mål). Kildal bodde på Høyenhall sommerstid. Eiendommen er seinere oppstykka til boligtomter, men deler av parken finnes ennå, likeså ei gartnerstue (Steinborgveien 2) og ei lekestue for familiens døtre (Kildals vei 18).[1] Kildals vei på Høyenhall er oppkalt etter ham.

Peter Wessel Wind Kildal bodde på Høyenhall i sommerhalvåret og var en myndig herre på rundt 150 kilo som ble kjørt rundt i en vogn trukket av to hester

Kildal etablerte flere bedrifter, blant annet ei brisselmølle for produksjon av fargestoffer, en kalkfabrikk, ei krittmølle, en mineralvannfabrikk og en sjokoladefabrikk. I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker ved Akerselva av Peter Møller. Kildal utvikla bedriften videre og konsentrerte virksomheten om oljer, såper og relaterte produkter, et felt der Lilleborg raskt ble landets største. Han var blant de første som satsa stort på reklame og merkevarer, og også teknologisk sørga han for at bedriftene lå langt framme.[2]

I 1867 kjøpte han Hoel gård på Ringsaker, etter at eieren Niels Hoel hadde gått konkurs.[3] Kildal utvida med jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye (blant annet et fjøs til 400 kyr), moderniserte driften og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet.[4]

Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støtta Venstre.[5]

Mannen bak parken: Peter Wessel Wind Kildal

Peter Wessel Wind Kildal er opphavet til Kildals vei (1917) og Kildals have som Høyenhallparken er en del av. Kildal bodde på Høyenhall om somrene, nærmere bestemt i en sveitservilla som sto på tomten til Kildals vei 16 A og B. I «Nedre Park» står fortsatt noen av lindetrærne som omkranset Kildals musikkpaviljong.

P.W.W. Kildals slekt stammet fra Hægeland kommune i Vest-Agder, men Kildal selv ble født i Borgund på Sunnmøre 27. november i 1814. Som ung ble Kildal sendt til Christiania for å gå i handelslære hos Chr. Benneche som drev kolonial og vinhandel i Grensen.

Allerede i 1842 startet Kildal egen forretning innen samme bransje som kjøpmann Benneche. Handelsvirksomheten vokste og Kildal kjøpte flere eiendommer – blant annet det som i dag er Høyenhall. Her anla han en stor frukthage på rundt 200 mål som den gang var den største i landet. Gartnerstua finnes fortsatt som Steinborgveien 2 og lekehuset til Kildals døtre står i Kildals vei 18. Nedre park er allereede nevnt. «Øvre Park» starter ved siden av tomten der Kildals sommerbolig sto og danner en vinkel mellom Garnerveien og Drivhusveien. I parken finner en den gamle «andedammen» og huset til Høyenhall Vel.

I området ved Østensjøbekken – som den gang het Buskerudbekken – hadde Kildal diverse bedrifter; brisselmølle (produksjon av fargestoffer), kalkfabrikk, krittmølle og mineralvannsfabrikk. Lenger nede ved Bryn hadde han også en sjokoladefabrikk, og Kildal regnes også som grunnleggeren av Lilleborg Fabrikker.

P.W.W. Kildal døde 22. mars 1882 og over 2000 personer fulgte ham til graven på Vår Frelsers Gravlund.