Rønnaug Jakobsdatter Sandboe

Folketelling 1801 Vågå

Folketelling 1865 Høland, Jordemoder

Folketelling 1875 Høland

https://vaagaa-historielag.org/jutulen./Jutulen2020nett.pdf Jordmor fra Vågå til Høland i 1833 Av Mette Vårdal Jeg har fått en henvendelse fra Halvard Tønneberg i Aurskog-Høland bygdetun i Akershus om ei jordmor fra Vågå. Her er hva han skriver: «Jeg jobber på Aurskog-Høland bygdetun og for tida jobber vi med en utstilling om lokale jordmødre. Nå har jeg kommet over ei spennende dame som jeg håper du veit enda mer om enn det jeg har funnet ut så langt. Rønnoug Sandboe ble født i Vågå og bodde der i mange år. Hun kom til Høland i 1833 og virka som jordmor i mange år. Veit du noe mer om hvorfor hun dro fra mann og barn i Vågå og startet et nytt liv i Høland? Og når hun tok jordmorutdannelse? Dette er det jeg har funnet ut: Rønnoug Jakobsdatter Sandboe 1793 – 1880 Rønnoug ble født 15. april 1793 i Vågå (Oppland). Hun ble konfirmert i Vågå i 1807. Hun var gift med Guttorm Christensson Rudistuen født i 1791 og døde i 1866. De giftet seg i 1816 og fikk fire barn: Christen, Anne, Marit og Jacob. I 1833 flytter Rønnoug fra Vågå og starter et nytt liv i Høland som jordmor. Her starter hun et forhold til Søren Svendsen Madsen og 2. juli 1836 fødte hun sønnen Julius. Han ble døpt 26. juli. Søren dør allerede 6 juni 1845 – da står han oppført som kontorist med bosted Kollerud i S. Høland. Anne Guttormsdatter (datter av Rønnoug) flyttet til Skattum i Høland i januar 1836. Som kommentar i kirkeboka står det at hun skal hjelpe Rønnaug med fødsler. Rønnoug var jordmor i Høland i mange år, i alle fall fram til 1869. I folketellinga for Høland i 1875 bor hun på Valaasen sammen med Julius og hans familie. Rønnoug dør 19.02.1880 på Vardåsen. Hun ble begravet 02.03.1880» 47 48 Her er hva jeg svarte: Rønnaug var datter av Sandbu-klokkeren. Det var en tjenestegutt i Vågå som fikk opplæring i prestegården, endte som klokker, gift med gårdjente og kjøpte seg en Sandbu-gård. Sandbu er opprinnelig en av de virkelig store og gamle gårdene i Vågå, men ble delt i flere bruk, og det var ikke den største han satt på. Jeg vil anslå et mellomstort bruk. Faren, Jakop Danielsson hadde boksamling og drev bibliotek, var venn med prestesønnen Edvard Storm som var dikter og lærer i København. På mange måter var denne familien ikke lett å plassere som embetsfolk, bønder eller husmenn/tjenestefolk. De var litt av alt, og høyt aktet i bygda. I 1801 er Rønnaug yngste av 4 hjemmeboende barn. Hun kom altså fra en kunnskapsrik og belest familie, men uten slektsnettverk eller eiendom. Guttorm Christenson var fra Aasaarn, også det en middels gård i Sel (som var del av Vågå prestegjeld). Han er oppført som eldste barnet i 1801, men at han havnet på Rudistuen kan tyde på at det ikke gikk bra som bonde, enten det var faren eller han som var skyld i det. 1830-tallet var vanskelig for mange i Vågå, det var stor nød og matmangel. I 1865 står Guttorm oppført som innerst i Rudistuen (Guttorm Aasorn), der han blir forsørget av sønnen Jakop som er fehandler. Det ser ikke ut som han har klart å beholde husmannsplassen Rudistuen heller, dersom han har drevet den, men er altså innerst på husmannsplassen. Årsaken til at Rønnaug dro er det ikke sikkert det er så lett å få svar på. Men det er ikke vanskelig å tenke seg at han ikke var særlig tess verken som bonde er ektemann. Det er jo mange slike historier. Så kan man jo selvsagt si at Rønnaug forlot mann og barn i desperasjon og nød. Men, jeg tror det er viktig også å legge vekt på at hun må ha hatt en del ressurser for å få det til. Som sagt kom hun fra et hjem som ikke var rikt, men der kunnskap og boklig lærdom stod sterkt. Faren hennes hadde opplevd å stå på bar bakke som barn, kommet i tjeneste hos presten og skapt seg et nytt liv. Dette er noe av det jeg skriver om i avhandlingen min om Vågå fra 1745-1845, at noen hadde en «livsform» eller en innstilling til livet som gjorde at de i større grad enn andre så 49 muligheter. Skal ikke se bort fra at Rønnaug var en slik en, og at hun hadde fått med seg holdningene hjemmefra. Men altså, det første jeg skriver er fakta, det siste er gjettverk. Det finnes ellers et godt arkiv i Vågå, og mulig å finne ut mer. Dette var et raskt svar ut fra hodet og raske søk i folketellingene på nett. Og lykke til med utstilling! Et notat av en etterkommer av Rønnaug Sandbu viser at det i familien er blitt fortalt at Rønnaug reiste fra Guttorm pga. mye fyll og kvinnfolkhistorier. Familien etter Rønnaug har i alle år brukt slektsnavnet Sandboe. Sønnen hun fikk i Høland ble døpt Julius Marcus Storm, senere bytte han ut Marcus med Edvard og ble Julius Edvard Storm Sandboe. Også eldste sønnen Christen har etterhvert kommet til Høland, i 1865 var han enkemann og bodde da saman med mora. Av de andre barna til Rønnaug døde Marit som liten, mens Anne døde ugift i Høland. Den yngste Jakob var som nevnt fehandler og levde til 1910, etter at faren var borte bodde han på uppigard sør Sandbu der søster til Rønnaug var gift. Red. Fra Opplandsarkivet Vågå: Kirkeboka viser at Ronnog Jacobsd. Sandboe er registrert som utflyttet til Høland i 1833, hun er da nevnt som examineret Gjordemoder. Fra wikipedia: Jordmorvesenet anses å være formelt opprettet i Norge ved reglement fra 1810. Da dette reglementet kom, var det ca. 50 utdannete jordmødre i Norge. De hadde sin utdannelse fra Fødselsstiftelsen i København, som hadde tatt opp norske elever fra 1766. Jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. Det ble etablert egen jordmorskole i Norge i 1818 i Christiania