Rolf Naisen Sandnes

Opplysninger samlet av slektsgransker Erik Torp i 1943:

Konen navn vites ikke. Hun var nok fra Østlandet og hadde arvet meget jordegods i Bratsberg og Tønsberg len. Hun døde før 1624. Rolf hadde dessuten meget jordegods her i distriktet, f.eks. Sandnes, søndre Tregde, Storaker, Berge, Skoie og Grepsland, øster Eid i Søgne, Finsådal og øster Øislebø, Foss i Bjelland osv. Rolf leide en tid de laksefiskerier i Mandals len som tilhørte Kongen, og ydet i 1629 et lån til kongen.

Kilde bygdeboken "Øyslebø - gard og ætt" bind II av Paul Sveinall, side 480:

I omtale av gården Fuglestveit står det: "Slike rike storslekter gifta gjerne born i hop, og då kunne det bli mye skifte i eigedomstilhøva. Den aller mektigste ætta her i dalen ser i 1500-talet ut til å ha vore S a n d n e s - f o l k e t i Halse. Alt i alt er det ennå uklart kva dei åtte, men her i Øyslebø var det i alle fall heile Finsaadal med Kvasshammer og Skogen, 3 huder i Øyslebø-garden og truleg det meste av Fuglestveit."

I "Holum - gardshistorie", utgitt 1977, s. 392, står det om gården Greipsland:

"På 1600-tallet kalles Greipsland "proprietærgods" fordi garden eides av de rike godseierne på Sandnes. På denne tid og første halvdel av 1700-tallet var det leilendinger som brukte garden, som for det meste var delt i tre bruk. Alle gardens bygninger lå da i ei tett klynge omkring der husa tilbnr. 3 og 4 nå er. -------------- Omkring år 1600 var det kaksen Rolf Naisen på Sandnes, d. ca. 1632, som eide Greipsland. Han var godseier i den store stil, og hadde i 1625 hele 68 huder i Mandals, Bratsbergs og Tønsbergs len. Her i distriktet var det foruten Sandnes og Greipsland, Tregde, Skoie og en del av Stoveland. I 1629 lånte han kongen 90 lodd sølv og 15 rd. i penger. Han hadde to døtre, som begge var gift med futer: Anne Rolfsdatter gm. Christian Stercke og Kirsen Rolfsdatter gift med Christian Jensen"