Rolleiv Bjørnson Tveiten

Sirdal gard og ættesoge bind II s.413

Sirdal gard og ættesoge bind I s.417

GEDCOM Note

<p>Sirdal I, Tveiten 417.1, Skeie 716.2 og Lunde 659.1.Født omkring 1540-årene, nevnt 1595-1602. Sønn til Bjørn Ådneson Lunde som opprinnelig kom fra Nomeland i Valle i Setesdal. Gift med Berit Salvesdtr. Langeid fra Bygland i Setesdal, n. 1603-1624. Datter til Salve Tollakson Langeid. Hennes m</p><p><p>or var datter til en Atlak Langeid.Rolleiv eide mye jord i Sirdal. Han eide hele Skeie samt Tveiten med Ødegården. Videre hele Eigeland. Den siste gården kjøpte han i 1595 av Bjørn Torbjørnson Bersagel i Høle (Sandnes), Arne Atlakson Nødeland i Forsakd og Njeld Olson Usken i Hetland. Det kan se ut som om Rolleiv løser inn Eigeland fra slektninger, og det er nærliggenede å regne med at hans mor må være fra Sirdal. Han kan neppe ha kommet i besiddelse av noe av jordegodset gjennom sin kone, for begge hennes fore</p><p><p>ldre var fra Langeid i Austad sogn i Bygland.I tilleggtil ovenstående var Rolleiv arveberettiget til jord andre steder. Den 15.4.1614 ble Rolleivs etterlevende enke Berit, som da bodde på Skeie, innstevnet i anledning en odelssak om fjerdeparten i Nomeland i Valle. Dette var jord som</p><p><p> Rolleiv var arveberettiget til gjennom farfaren Arne Bjørnson Nomeland.</p></p><p><p>Men også Berit hadde arvet jordegods. Den 12. mars 1630 solgte hennes etterkommere all hennes arvepart i gården Holum i Valle i Setesdal. Dette var jord som hennes far Salve Tollakson Langeid hadde kjøpt den 14.5.1582.I 1599 ble det utstedt et dokument som antagelig er en av de første sykemeldinger som ble utstedt her i landet. I dette forteller Ståle Kalleli fra Forsand og Tore Olavseon at de i året 1599 hadde vært hos "Rollef Thuev ij Siredall". Her kom de i snakk om noe jordegods som folkene på Liland for tiden hadde sak gående om. I den anledning uttalte Rolleiv Tveiten: "Jeg vilde jeg viste hvor jeg kunde faa et gaubeskind, daa skulle jeg se til om det kunde ikke hjelpe mig". Videre b</p><p><p>a Rolleiv om ikke Tore Olavson kunne være ham behjelpelig med å skaffe et gaupeskinn, og han sa: "Jeg skall give dig igjen rede daler for gaubeskinnet".Denne ovennevnte lille episode ble så behørig dokumentertog bevitnet av Ståle Kalleli og Tore Olavson. Den eneste forklaringen på at det var nødvendig å skrive ned noe slikt må være at Rolleiv Tveiten trengte en attestasjon for at han ikke</p><p><p> kunne møte i retten og vidne i Liland-saken. Og grunnen til dette var antakelig vondt i ryggen (lumbago?). Gaupeskinnet var vel en forbedret utgave av det fortsatt populære katteskinn til behandling av denne sykdom.Men man kan spørre. Var det virkelig nødvendig den gangen å skaffe seg en slik attestasjon? Enkelte ganger var det det, for eksempel hvis man hadde vært innstevnet tidligere og ikke hadde etterkommet stevningen, og kanskje særlig hvis man s</p><p><p>lett ikke hadde lyst til å avgi vitneprov iretten. Man sitter igjen med en fornemmelse av at Rolleiv ikke var interessert i å møte.De siste år av sitt liv bodde Rolleiv på Skeie. Der er han nevnt fram til 1602, men året etter nevnes kun en enke som oppsitter der, og dette er antakelig hans kone Berit. I odelsmanntallet av 1617 er Berit Skeie nevnt som eier av hele Skeie, Tveiten med Ødegård og Eigeland. Hun var da fortsatt i live og hadde ikke skiftet med sine barn. Skiftet ble imidlertid avholdt den 24.9.1621. Da var Berit fortsatt i live. Man ble da enige om at gården Skeie skulle tilfalle svigersønnene Peder Skeie og Åsulv Vermundson Regevik. Disse 2 skulle også i fellesskap utrede føderådet for Berit. Hun skulle årlig blant annet ha 3 vetter korn. De 2 andre svigersønnene Andreas Madsson Tveiten og Atlak MadssonEigeland skulle sammen</p><p><p>med "deris medarffuinger" få gårdene Tveiten og Eigeland. Til gruppen medarvinger hørte de barn som Anders Madssons kone Åsa Rolleivsdtr. hadde fra sitt første ekteskap. Berit levde neppe så mange årene etterpå, før 1630 var hun død.Rolleiv Bjørnson Tveiten bodde utvilsomt på nedre Tveiten. Alt taler for at Tveiten var delt i øvre og nedre Tveiten så tidlig som på 1500-tallet. Rolleiv, og senere hans enke Berit, eide hele Tveiten, og siden de senere oppsittere på øvreTveiten eide sin part av gården, erdet nærliggende å anta at de også hørte til Rolleiv Tveitens etterkommere. Men det må være med en tidligere kone, for de er ikke nevnt som arvinger etter Rolleivs kone Berit. Noe som kan støtte opp under</p><p><p>denne hypotese er at Tolleiv Torjeson øvre Tveiten blant annet hadde sønnene Rolleiv og Bjørn. Born som kjennes:</p></p><p><p>a. Joren Rolleivsdtr.(se denne), gift med Åsulv Vermundson Regevik.</p></p><p><p>b. Åsa Rolleivsdtr, gift 1) med Tore Tolleivson Tveiten, gift 2) med Anders Madsson Josdal/Tveiten/Ødegården.</p></p><p><p>c. Torid Rolleivsdtr.(se denne),gift med Atlak Madsson Skeie/Eigeland/Josdal.</p></p><p><p>d. Gunhild Senum i Hornes herred i Aust-Agder.</p></p><p>5. Datter, gift med Peder Skeie.</p>