Søren Anton Wilhelm Sørenssen

S. A. W. Sørenssen ble student 1812 og cand. philos. 1813, begge deler i København. I 1816 ble han cand. jur. (latinske - juridiske eks.) i Kristiania. Deretter var han først advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet, inntil han i 1819 ble overrettsprokurator. I 1822 tok han advokaturen.

Som advokat ble han berømt for sin veltalenhet og dyktighet, hvilket skaffet ham stor praksis og store inntekter. Men det var ikke bare som advokat han ble kjent og aktet, han fikk også et av de store navn innen vår politiske historie.

I 1830 ble han valgt til stortingsmann som representant for Kristiania, og dagen etter stortingets åpning ble han valgt til odelstingspresident. Samme år ble han stortingspresident.

Fra 1833 - 45 representerte han Kristiania på alle storting og var i denne tiden stortingspresident avvekslende med biskop Riddervold. Sørenssen var tingets beste taler og en dyktig president.

I sin første stortingstid ble han henregnet til opposisjonen, senere ble han mer regjeringsvennlig, og tapte derved noe av sin popularitet. Men han fulgte sin overbevisning, og tilhørte sin overbevisning, som Henrik Wergeland sa.

I 1839 ble Søren Sørenssen utnevnt til sorenskriver i Aker, som på den tid visstnok var landets mest innbringende sorenskriveri.

I 1848 ble han utnevnt til statsråd og sjef for Justisdepartementet, og denne stillingen hadde han til sin død som det første offer for koleraepidemien.

I 1827 var Sørenssen aktor i riksrettssaken mot statsråd Jonas Collett og i 1836 aktor i riksrettssaken mot statsminister Severin Løvenskiold. I saken mot Collett viste både Sørenssen og tiltaltes forsvarer, advokat H.C. Petersen, en veltalenhet som i den grad vakte samtidens beundring at et bruddstykke av aktors tale ble tatt inn i Wergelands og Wessel - Bergs lesebok som prøve på mønstergyldig veltalenhet.

Statsråd S.A.W. Sørenssen bodde og hadde sitt kontor i egen går, Kirkegt. 14, som han hadde kjøpt i 1832. Om sommeren bodde han på sin vakre eiendom Tuengen ved Sørkedalsveien, hvor han kunne tilfredsstille sin interesse for jordbruk. Rikelige inntekter tillot ham å føre et selskapelig hus, og selv var han en gemyttelig mann som gjerne så sine venner på besøk. Han var "en liten, spædlemmet mand med livlige, raske bevægelser, han hadde et lyst, rødmusset og smukt ansikt" og ble tidlig gråhåret.

Han var Kommandør av St. Olavsordenen (1847) og R. av Nordstjerneordenen.

- "Slekten Sørenssen fra Finsland" - av Fredrik L'Orange Sørenssen, 1958