Syver Olsen Ekeberg

GEDCOM Note

EKEBERG NORDRE

Gno. 1886 35

1723 mnr 3

På 1600- og 1700-tallet kalles gården også Store Ekeberg eller Øvre Ekeberg.

Gjennom 1600- og 1700-tallet var matrikkelskylden på Ekeberg Nordre i alt 35 lispund tunge. 8 lispund av skylden var knyttet til gården Karesti, som for lengst var blitt en del av gården, Matrikkelkommisjonen foreslo skylden økt med hele 7,5 lispund.

Kommisjonen beskrev i 1723 Ekeberg Nordre som "østlien og tungvint". Det ble sådd 3 kvarter blandkorn, 16 1/4 tønne havre, 2 settinger hommelkorn og 1 setting lin og hamp. 40 lass høy ble slått. Skogen ble regnet som "god til husbehov".

Besetningen var i 1723 på 4 hester, 16 kreatur og 8 sauer.

Fra 1669 var Ekeberg Nordre rytterfrigård og dragonkvarter. Dragonkvarter var gården også i 1723.

EIERE

NB Sjekk panteboken!

Mellom 1616 og 1660 var eierforholdene stabile. Oppsitteren selv, Aslak Rolfsen Ekeberg, eide 15 lispund odelsgods med bygsel, mens Kongen eide 12 lispund med bygsel. I tillegg eide Eidsberg kirke 8 lispund i Karesti. I årene 1660-1662 hadde imidlertid arvingene etter borgermester Anders Olsen i Fredrikstad inntektene av Kongens gods i Ekeberg, som Kongen hadde måttet stille som sikkerhet for lån fra borgermesteren. I 1663 var disse 12 lispund først solgt til Jørgen Nielsen på Hærset, men straks pantet videre for et lån på 60 riksdaler til Tore Stenersen Ekeberg, Aslak Ekebergs svigersønn. Jørgen Hærset har neppe innløst pantet, for han nevnes ikke senere som eier av noe i Ekeberg Nordre. Aslak Rolfsen Ekeberg døde i 1667, og dermed gikk hans part i Ekeberg over til arvingene. I årene 1668-70 var det svigersønnen Reier Smedsen Ekeberg som eide 9 lispund, sønnen Gunder Aslaksen Lier (i Askim) eide 6 lispund, svigersønnen Tore Stenersen Ekebergs (død 1666) arvinger eide 6 lispund og barnebarna Aslak Rolfsen Grøtvet i Askim og Amund (Anund) Rolfsen Holt i Enebakk eide 3 lispund hver. Christen Eskildsen i Christiania hadde 3 lispund som han i 1669 fikk i pant av Amund Rolfsen Holt i Enebakk, som samtidig pantet åsetesretten over hele gården til Eskildsen.

Transaksjonene mellom ulike arvinger og nye ektefeller har imidlertid vært kompliserte, og det førte i sin tid til omfattende odelsstridigheter. Det skattelistene anfører om eierforholdene, viser seg ikke alltid å være like presist. Ved en odelssak i 1707 fremkommer det nemlig at Reier Smedsen fra 1667 bygslet 16 lispund i Ekeberg; bygselseddelen var i det minste utstedt av Gunder Aslaksen, antagelig på vegne av flere. I 1675 fikk Reier Smedsen så kjøpt 3 lispund av Aslak Rolfsen Grøtvet, og i 1671 ser det ut til at han fikk overdratt pant i 3 lispund fra Erik Jokumsen Haavemand i Christiania. Muligens dreier det seg om en pantebrev på de samme 3 lispund som Reier kjøpte i 1675.

I årene fra 1671 blir Reier Smedsen Ekeberg i skattelistene oppført som eier av 12 lispund med bygsel; det ser ut til at Reiers stebarn eide 6 lispund med bygsel, mens svogeren Gunder Aslaksen Lier i Askim hadde 6 lispund. Da ble det også opplyst at det lå bygselsrett til alle eierpartene, også Eidsberg kirkes 8 lispund i Karesti, unntatt de 12 lispund som Kongen i sin tid hadde solgt til Jørgen Nielsen på Hærset. Matrikkelutkastet av 1723 gjentar at det var egen bygselrett knyttet til Karesti.

Det kan virke som om Reier Smedsen hadde økonomiske problemer de siste årene han satt på Ekeberg. I 1688 solgte han nemlig 18 lispund i gården til Iver Simensen Olberg i Askim samtidig som han lånte 99 riksdaler av Iver med pant i 24 lispund i den samme gården. Som transaksjon betraktet virker dette noe underlig, og tydeligere ble det ikke ved at Reier i 1689 fikk skjøte på 6 lispund av den samme Iver Olberg. Hva som her var salg og hva som var pantsettelse, virker ikke helt klart. Samme år - i 1689 - inngikk imidlertid Reier et makeskifte med sin bror Knut Smedsen Rud i Askim. Mot å få annet gods overdro Reier til Knut det han eide i Ekeberg Nordre; summeres dette godset, blir det i alt 24 lispund som Reier Smedsen eide i gården. I 1690 fikk Knut Smedsen dessuten overta pantebrevet på de 3 lispund som Amund Rolfsen Holt hadde pantsatt til Christen Eskildsen i 1669.

I 1691-92 oppføres derfor Reier Smedsens bror, Knut Smedsen Ekeberg, som eier av hele gården, i alt 27 lispund, mens "enken" er eier 1694-96. 1697-98 nevner skattelistene at Hans Andersen Ekeberg, som var gift med Knut Smedsens enke, eier 7 lispund 2 remål 8 merker og hans stebarn 19 lispund 1 remål 1 merker.

I 1699 sies det at den neste brukeren, Reiers og Knuts bror Iver Smedsen Ekeberg, eier 27 lispund, mens dette i årene 1700-09 presiseres til at Iver eier 12 lispund og hans stebarn 15 lispund. Dette stemmer med at Iver Ekeberg kjøpte 12 lispund 10 3/12 merker med bygsel i gården av Hans Andersen Ekeberg og Mikkel Rud i Askim i 1698. Et forlik etter en omfattende odelssak i 1707-1708 førte til at Iver Smedsen i 1709 overdro gården til sin brorsønn Smed Knutsen.

Eierforholdene var ikke helt avklart med dette. I 1712 kom en ny odelssak opp. Denne gang var det arvingene etter Amund Rolfsen Holt i Enebakk som mente at de hadde odelsrett knyttet til de 3 lispund som deres far hadde arvet i Ekeberg, samt åsetesretten over hele gården. De 3 lispund det er snakk om, ble pantsatt allerede i 1669, et pant som i 1690 var blitt overtatt av Knut Smedsen Ekeberg. Sorenskriveren ga dem medhold, og dømte faktisk Smed Knutsen til å vike gården for den eldste av saksøkerne, Peder Amundsen (Anonsen) Tobøl i Enebakk. Så langt kom det likevel ikke, for Peder Tobøl klarte antagelig ikke å skaffe penger til innløsningen, så i stedet pantsatte han sin lille eierandel samt åsetesretten til Smed Knutsen mot et lån på vel 136 riksdaler.

Frem til 1716 er det barna etter Knut Smedsen som eier gården: Smed Knutsen Ekeberg eier 22 lispund og hans søster, Karen Knutsdatter, 5 lispund. I 1717 eier Johannes Evensen Ekeberg de samme 22 lispund, som han hadde fått ved å gifte seg med Smed Knutsens enke, mens Karen Knutsdatter fortsatt eide 5. 1718-20 oppføres Johannes Ekeberg som eier av 9,5 lispund 5 1/8 merker og hans medarvinger eier 17 1/4 lispund 3 7/8 merker. I 1721 heter det at Guttorm Sakariassen Ekeberg, som i mellomtiden var blitt gift med Karen Knutsdatter, eier 9,5 lispund 5 1/8 merker og medarvingene resten, mens matrikkelutkastet fra 1723 sier at bondegodset var eid av Guttorm Sakariassen og Smed Ekebergs arvinger.

BRUKERE

Mellom1594 og 1604 heter brukeren på Ekeberg Nordre Truls. Truls Ekeberg nevnes imidlertid så sent som i 1624, da han er eier av noe jordegods i Askim: 5 lispund pantegods i Haugen og 5,5 lispund odelsgods i Trollerud. Dette er gods som senere overtas av den neste brukeren, Aslak, så det ligger nær å tro at Truls Ekeberg var Aslaks svigerfar.

Mellom 1612 og 1661 er brukeren Aslak Rolfsen. I 1612 og 1614 nevnes han som lensmann. I 1646 var han prestens medhjelper og i 1659-60 var han postbonde. I 1645 satt Aslak på gården med sin kone og to tjenestedrenger og to tjenestepiker. I 1643 betalte Aslak frivillig kontribusjon.

Aslak Rolfsen (c.1580-1667) var g.m. Birgitte Trulsdatter (-c.1652). De hadde

Barn:

1. Rolf Aslaksen (d.c.1629), på Åser, g.m. Birgitte Aslaksdatter Åser, som etter Rolfs død ble g.m. Ole Iversen Sæter. De hadde

Barn:

11. Amund (Anund) Rolfsen, Holt i Enebakk, f.c. 1624, d. etter 1695 12. Aslak Rolfsen, Grøtvet i Askim

2. Kolbjørn Aslaksen, var død i 1667. På Båstad? Han hadde

Barn:

21. Kolbjørn Kolbjørnsen, (f.c. 1630), på Båstad, senere på Strønes

3. Gunder Aslaksen (c.1615-1689), Lier i Askim. Han var g.m. Eli og hadde tre døtre. 4. Gro Aslaksdatter, g.m. Jon N, og hadde i 1667

Barn:

41. Gudmund Jonsen 42. Ingeborg Jonsdatter 43. Ragne Jonsdatter 44. Jøran Jonsdatter

5. Ragnhild Aslaksdatter (d. 1686), som først var g.m. Tore Stenersen og deretter Reier Smedsen, begge brukere på Ekeberg Nordre.

Aslak Rolfsen var eier av betydelige mengder jordegods i og utenfor Trøgstad. I 1618 får vi vite at han eide 20 lispund i Øyestad Nordre, 6,5 lispund i Bøkkelstad, 5 lispund i Kviserud og 6 lispund i Haug Nordre i Eidsberg, 5 lispund i Saksebøl i Spydeberg og 5 lispund i Haugen i Askim, i alt nesten 50 lispund. I tillegg eide han altså 15 lispund i Ekeberg Nordre. I de følgende årene skifter sammensetningen av jordegodset, men i 1624 opplyses at det han eide i Ekeberg, Saksebøl og Haugen var odelsgods, resten var pantegods. I 1647 satt Aslak Ekeberg med gods på i alt rundt 115 lispund. Fortsatt eide han 20 lispund i Øyestad og 5 lispund i Kviserud, Saksebøl eide han nå helt, i alt 10 lispund, parten i Haugen i Askim var økt til 10 lispund, i tillegg kom 25 lispund i Sentvet og 6 lispund i Skjøltvet Store i Eidsberg (begge fra omkring 1626, Skjøltvet fikk Aslak skjøte på i 1660), 15 lispund i Åser i Askim og 2,5 lispund i Ubberud i Enebakk (fra c. 1630) og 7 lispund i Elletun i Eidsberg. Med unntak i parten i Elletun svarte Aslaks gods i 1647 i hovedsak til det han etterlot seg ved sin død i 1667. Det ser imidlertid ut til at han i realiteten allerede tidligere hadde pantet eller overdratt noe av godset til sine arvinger, slik vi nedenfor kan se for Øyestads vedkommende. Skattelister fra Aslaks senere år gir det samme inntrykket.

Mellom 1661 og 1666 brukte Aslak Rolfsen gården sammen med sin svigersønn Tore Stenersen. Med bakgrunn i at Tore Stenersen i 1663 kjøpte Kongens tidligere part på 12 lispund, ligger det nær å tro at det var denne delen Tore brukte. I 1666 var Tores enke Ragnhild bruker av hele gården.

I 1664 bodde også tjenestedrengen Peder Bentsen (f.c. 1649) på Ekeberg sammen med soldat Tore Asgautsen (f.c. 1640). Peder Bentsen bodde på Ekeberg også i 1666, og i tillegg bodde enda en tjenestedreng, Mons Andersen (f.c. 1650) på gården. Ekeberg var fra denne tid rytterfrigård, og i 1666 var det gevorben rytter Hans Bach (eller Borch) (f.c. 1637) som bodde der. Rytteren var innkvartert hos Tore Stenersen, og i 1663 stevnet han Tore fordi han ikke hadde betalt ham det han skulle til klær og andre ting. Tore svarte på tinget at "han ga døden og djevelen" om å legge ut mer enn han allerede hadde gjort, for det ble lagt så store tyngsler på ham. Skulle rytteren ha noe mer enn han allerede hadde fått, fikk han arbeide for det.

Tore Stenersen (c. 1612-1666) var sønn av Stener Hol i Askim. Han var g.m. Ragnhild Aslaksdatter (c.1625-1686), og de hadde

Barn: 1. (Ukjent navn), f. og d. 1652 2. Syver Torsen/Toresen, c. 1655-1724, bodde på Ekeberg 1666, senere på Haugland 3. Berte Torsdatter, 1656-1676 4. Tor Torsen, f. og d. 1659 5. Ingeborg Torsdatter, 1660-1667 6. Johanne Torsdatter, f. 1663 7. Tor(e) Torsen, 1666-1667

Tore Stenersen ble i 1657 anklaget av Ole Holter i Askim for å ha ødelagt Oles hest. De ble forlikt om at Tore skulle betale Ole 2,5 riksdaler eller beholde hesten mot å betale 7 daler.

Ved sin ankomst til Ekeberg hadde Tore med seg en del jordegods: 24 lispund Bunes i Høland og 5,5 lispund i Hol i Askim. Omkring 1655 sikret han seg 16 lispund i Rud Nedre. Det hele skyldtes at han hadde penger å låne ut; i 1660 lånte han 50 riksdaler til sin kones brorsønn Kolbjørn Kolbjørnsen Båstad mot pant i ytterligere 10 lispund med bygsel i Øyestad Nordre. Allerede fra omkring 1653 hadde Tore pant i 6,5 lispund i Øyestad fra en av eierne av bondegodset i gården. Tore Stenersen fikk omkring 1663 kjøpt den delen av Ekeberg som Kongen tidligere hadde eid. Disse 12 lispund ble opprinnelig skjøtet til Jørgen Nielsen på Hærset, men han overdro dem videre til Tore som pant for et lån på 60 daler. For å finansiere kjøpet pantsatt Tore 5,5 lispund i Hol i Askim til sin bror Ole Stenersen Hol mot et lån på 50 riksdaler. Det ble komplikasjoner av dette, for det viste seg at Jørgen Hærset hadde utstedt pantebrevet på ustemplet papir, og det var i strid med loven.

Mellom 1668 og 1691 opplyser skattelistene at det er Reier som bruker Ekeberg. Det dreier seg om Ragnhild Aslaksdatters andre mann, Reier Smedsen.

Reier Smedsen var sønn av Smed Iversen Langset Søndre, og ble i 1667 g.m. enken Ragnhild Aslaksdatter (c.1625-1686). De hadde

Barn:

1. Marte Reiersdatter

Som vi har sett under avsnittet om eierne, sikret Reier Smedsen seg på ulike måter kontroll med hele gården, delvis ved bygselseddel og dels ved kjøp og pant. I tillegg lånte han ut penger. I 1668 lånte han 12 daler til Arne Grevegg med pant i drøyt 2,5 lispund med bygsel i Sentvet, og i 1684 fikk han overdratt fra Anders Andersen Trøgstad det Anders eide i Eidareng i Askim. Han overtok også tak i det hans kones slektninger eide i Skjøltvet i Eidsberg. I 1682 tilbød han Aslak Rolfsen Grøtvet i Askim 34 daler i pantepenger for drøyt 14 lispund i gården, og i 1684 (tgl. 1685) fikk han av Amund Rolfsen Holt i Enebakk og fire andre kjøpt 4 lispund 3 remål i samme gård. I 1685 fikk han dessuten pant i 20 lispund i Askim Nordre i Askim for et lån på 90 daler til borgeren Jokum Tønnesen i Christiania.

Hans stesønn Syver Torsen, som da bodde på Sekkelsten i Askim, hadde i 1682 gikk avkall på arv etter faren, men ved skiftet etter Reiers kone Ragnhild Aslaksdatter i 1686 måtte godset likevel deles opp, og det kan ha skapt økonomiske vanskeligheter for Reier. For det første ble hele skiftet annullert, fordi Reier ikke hadde tatt hensyn til at det ved skifte på en rytterfrigård skulle både fogden og et par offiserer være tilstede. Dermed møtte Reier bøte 4 mark sølv og gjennomføre skiftet på nytt. I 1688 måtte han oppsi 16 lispund pantegods i Rud Nedre i Trøgstad, og samme år lånte han 70 riksdaler av Helge Larsen Mustorp i Eidsberg med pant i 20 lispund i Skjøltvet. Løsningen på det hele ble antagelig at Reier i 1689 inngikk et omfattende makeskifte med broren Knut Smedsen.

Etter makeskiftet overtok Knut Reiers del av Ekeberg Nordre, og Reier Smedsen flyttet til Hønsen i Sørum. Fra omkring 1689 var det derfor hans bror Knut Smedsen som i noen få år brukte gården. Knut hadde tidligere han bodd på Rud Søndre i Rudsfjerdingen i Askim. Han fikk i 1689 også bygselseddel på Karestien, som Eidsberg kirke eide.

Knut Smedsen (1651-1693) var g.m. Tore Gundersdatter (c.1651-1697). Tore hadde først vært g.m. Arne Jonsen Rud i Askim, og med ham hadde hun

Barn:

1. Anders Arnesen, (d. før 1697) 2. Inger Arnesdatter (d.c.1703), først g.m. Mikkel Toresen Rud i Askim (d.c. 1700) og deretter g.m. Niels Bentsen fra Skiptvet, senere bruker på Rud i Askim (d.c. 1705)

Med Knut Smedsen hadde Tore Gundersdatter

Barn:

1. Smed Knutsen, c. 1679-1716, senere bruker på Ekeberg Nordre 2. Karen Knutsdatter, g. 1712 m. Ole Bergersen Raknerud (d. 1713), deretter g.m. Guttorm Sakariassen, bruker på Ekeberg 3. Guro Knutsdatter, f. og d. 1690 4. (Ukjent navn), d. 1691 5. Gunder Knutsen, 1691-1695 (skifte på Ekeberg Nordre) 6. Guri (Guro?) Knutsdatter, f. 1692 (d. før 1693)

Ved sin død i 1693 etterlot Knut Smedsen seg 27 lispund 2 bismerpund i Ekeberg, 6 lispund i Spedstad, 5 lispund 3,5 remål i Berg, 6 lispund i Rud og 6,5 bismerpund smør i Dallerud.

Etter Knut Smedsens død ble Tore Gundersdatter i 1694 g.m. Hans Andersen. Også han løste bygselseddel på Karestien ( i 1695). Med ham hadde hun

Barn:

1. Anders Hansen, f. og d. 1696.

De mange giftermål som Tore Gundersdatter hadde inngått, førte til visse stridigheter om arv. I 1695 mente Mikkel Toresen Rud i Askim at hans kone, Tores datter i første ekteskap, ikke hadde fått det hun hadde krav på i farsarv. Partene hadde i sakens anledning skjelt hverandre ut, men det endte med forlik. I 1696, mens Tore ennå levde, ga Mikkel Rud på vegne av sin kone avkall på morsarv, men året etter saksøkte Mikkel likevel konens stefar Hans Andersen for noe løsøre han mente at konen skulle ha. Først i 1698 ga Mikkel Rud endelig avkall på konens morsarv.

Hans Andersen satt som bruker på Ekeberg frem til 1698, og ifølge en opplysning fra 1707 bodde han da på Haug i Eidsberg. Det ligger da nær å identifisere ham med Hans Andersen (c. 1650-1725) fra Kolstad i Askim, som etter 1698 giftet seg med enken Anne Toresdatter på Moen Nordre i Eidsberg, der han bodde til han i 1702 kjøpte Haug Østre. Omkring 1716 flyttet han til sin bror Svend Andersen på Dæli i Askim, men han døde på Haug.

Fra 1697 dukker også en medbruker opp, Iver Ekeberg, som fra 1699 brukte gården alene. Iver Ekeberg er den tredje av brødrene fra Langset Søndre som ble brukere på Ekeberg, Iver var nemlig bror av Reier og Knut Smedsønner, og hadde tidligere bodd på Lier.

Iver Smedsen (1654-1732) ble i 1679 g.m. Birgitte Hansdatter (c. 1662-1723), og han hadde tidligere bodd på Lund og Lier. På Ekeberg fikk de

Barn:

1. Hans Iversen, 1698-1705 2. Gulbrand Iversen, f. 1701 3. Lars Iversen, f. 1704

Iver Smedsen hadde overtatt gården ved å kjøpe deler av den fra Hans Andersen og Mikkel Torsen Rud. I tillegg var han formynder for sin brorsønn og Hans Andersens stesønn, Smed Knutsen, og styrte dermed hans del av gården mens Smed ennå var umyndig. Av Hans Andersen og Mikkel Rud kjøpte Iver i 1698 også noen parter i Spestad i Eidsberg. Sin tidligere gård Lier pantsatt Iver Smedsen i 1700 for 200 riksdaler.

Også Iver Smedsen hadde en del problemer med arveoppgjør og formynderskap. I 1703 ble han involvert i en sak der Erik (Gundersen?) Slengebråte i Askim stevnet sin formynder Sten Melleby for ikke å ha fått arv etter foreldrene og for en del løsøre som ennå sto hos Iver Ekeberg, og som Iver hadde kvittert for allerede i 1674. Senere i 1703 saksøkte Iver sin egen bror Ole Smedsen Langset for utestående fordringer. Saken ble langdryg, og skapte åpenbart stort bitterhet hos begge parter. Iver Smedsen fikk medhold i at broren skyldte ham vel 45 daler, med Ole Smedsen ga seg ikke, og anket saken til lagtinget. Lagmannen mente at så nære slektninger burde gjøre opp seg imellom.

I Iver Smedsen tid på Ekeberg kom også den ene av de før nevnte odelssakene opp til behandling. I 1707-1708 krevde arvingene etter Amund Rolfsen Holt i Enebakk odelsrett over en mindre del av gården og full åsetesrett. Det var Ivers bror Reier Smedsen som ble saksøkt, og saken ble i denne omgang ikke avklart for Amund Rolfsens arvingers del. Men hele saken skapte uten tvil usikkerhet om hvem som for fremtiden skulle sitte med gården. Under saken gjorde nemlig også Ivers myndling, brorsønnen Smed Knutsen som da bodde på Garsegg i Eidsberg, sitt odels- og åseteskrav gjeldende. Iver Smedsen kunne under saken legge frem et skjøte fra Amund Rolfsens arvinger fra 1707, som viste at Iver hadde kjøpt 3 lispund og full åsetesrett av dem for 35 riksdaler, men Smed Knutsen protesterte på at skjøtet skulle tinglyses samtidig som han gikk til sak mot sin formynder Iver for å få arven etter sine foreldre og utsa Iver fra Ekeberg. Først falt det dom i saken, som innebar at Iver Smedsen ble kritisert for å ha kjøpt seg rettigheter i Ekeberg som var til skade for hans myndling. Iver ble dermed dømt til å rydde gården og gi Smed Knutsen det jordegodset han hadde krav på. Etter dommen inngikk likevel partene et forlik der Iver påtok seg å forlate Ekeberg våren 1710, mens Smed Knutsen skulle overta halve gården allerede i 1709. I 1709 fikk han overskjøtet fra Iver 12 lispund 10 1/4 merker i Ekeberg og 2 lispund 7 1/4 merker i Spestad i Eidsberg for 72 riksdaler.

I 1710-16 oppfører skattelistene Smed Knutsen som eneste bruker av gården. I 1711 skattet Smed for seg selv og sin kone. Han var da reservedragon. I tillegg hadde han en tjenestedreng som også var reservesoldat, og to tjenestepiker, Kari Knutsdatter og Rønnaug Christoffersdatter.

Smed Knutsen (c. 1679-1716) var eldste sønn av Knut Smedsen og Tore Gundersdatter. Smed var g.m. Marte Olsdatter, datter av Ole Andersen Garsegg Søndre i Eidsberg. De hadde ingen barn. Smed Knutsen ble som dragon i major Vittinghoffs kompani drept under slaget ved Høland i 1716.

I 1712 kom odels- og åseteskravene på Ekeberg fra Amund Rolfsen Holts barn opp igjen. Som vi så i avsnittet om eiere, nådde de faktisk frem med sine krav, og Amunds eldste sønn Peder Amundsen Tobøl fikk dom på at han mot 100 riksdaler skulle overta gården fra Smed Knutsen. Smed ble likevel sittende som bruker mot å ta åsetesretten og Peders lille eierpart i pant mot et lån på 136 riksdaler. For å klare både kjøpet fra Iver Smedsen i 1709 og lånet til Peder Tobøl måtte Smed Knutsen låne 70 daler av sin svigerfar, Ole Andersen Garsegg med pant i Ekeberg. Dette ble gjort opp ved skiftet etter Smed i 1716. Det ser ut til at Smeds svigerforeldre ble boende på Ekeberg, for i 1719 døde Anne Gulbrandsdatter (f.c. 1643), konen til Ole Andersen Ekeberg Nordre. Bakgrunnen var at Ole Andersen omkring 1716 ble fratvunget bruken av Garsegg.

Fra 1717 til 1720 er Johannes Evensen bruker, fra 1718 sammen med Guttorm Sakariassen. Johannes Evensen fikk bygselseddel på Karestien allerede i 1714, da han ennå var ugift.

Johannes Evensen Myrvold var dragon da han i 1716 ble g.m. Smed Knutsens enke Marte/Mari Olsdatter. De hadde

Barn:

1. Dødfødt 1717 2. Even Johannesen, f. 1719

Guttorm Sakariassen oppføres som eneste bruker fra 1721. Han var g.m. Smed Knutsens eneste helsøster, Karen Knutsdatter.

Guttorm Sakariassen fra Mørk i Spydeberg (c. 1677-1746) var dragon da han i 1714 ble g.m. enken Karen Knutsdatter. Hun hadde tidligere vært gift med Ole Raknerud (se der). Guttorm og Karen hadde

Barn:

1. Amund Guttormsen, g. 1734 m. Sissel Olsdatter? 2. Kari Guttormsdatter, f. 1718 Kari, se neste brukerpar 3. Birgitte Guttormsdatter, 1721-1722 4. (Ukjent navn), f. 1722 5. Marte Guttormsdatter, 1724-1725 6. Berte Guttormsdatter, f. 1726, se under 7. Ole Guttormsen, 1728-1730 8. Ole Guttormsen, f. 1731 9. Dødfødt 1736

Tollef Eriksen Dal fra Eidsberg (c. 1688-1748) ble 1737 g.m. Kari Guttormsdatter, datter av Guttorm Sakariassen. De hadde

Barn:

1. Ragnhild Tollefsdatter, 1737-1740 2. Maren Tollefsdatter, 1739-1740 3. Ragnhild Tollefsdatter, f. 1741

1748 Tollef (dp v/moren/enken Helge Olsdatter MÅsen) OBS! Ved TFs bg er han adressert MÅSEN (Ødeg. u. øvre E); det er ikke funnet noe giftermål mellom TF og HO; heller ikke at KG er død, men alt er tydelig i K-boken.

Christoffer Louwmand, sønn av klokker Jacob Louwmand, ble i 1742 g.m. Berte Guttormsdatter Ekeberg (f. 1726), og de hadde

Barn:

1. Jacob Christoffersen, f. 1743 2. Sakarias Christoffersen, 1745-1748 3. Kari Christoffersdatter, f. 1748

Husmannsplasser

Under de to Ekeberg-gårdene har det åpenbart ligget husmannsplasser i hvert fall fra midten av 1600-tallet. Hva en "husmann" var på denne tiden, har sikkert skiftet, men felles hadde de at de på en eller annen måte brukte umatrikulert jord. I den første tiden er det bare tilfeldig om vi får vite under hvilken av de to Ekeberg-gårdene plassen lå, siden kirkebøkene gjerne opererer med fellesbetegnelsen "Ekeberg-skogen". Som regel er det innbyrdes familieforholdet mellom de personene som opplyses å bo i "Ekeberg-skogen" heller ikke avklart, men antallet personer gir et inntrykk av at de stadig skiftet og at det kan ha vært flere plasser. Av den grunn samler vi omtalen av alle dem som bodde i "Ekeberg-skogen" her.

Av enkeltstående personer i "Ekeberg-skogen" eller på "Ekeberg ødegård" nevner kirkebøkene Elin (c.1569-1659), Kolbjørn (c. 1588-1665), Maren (c.1620-1694) og Anne Engebretsdatter (c.1646-1706). I 1683 nevnes at dragonen Ole Nes nå bodde der, og i 1685 at Jon, som tidligere hadde bygslet 10,5 lispund i Rud, var flyttet dit. Antagelig er det den samme Jon Ekeberg-skogen som under en rettssak i 1688 fortalte at han var født på Skårud i Askim, og kunne huske rundt 40 år tilbake i tiden.

Elov Syversen i Ekeberg-skogen ble i 1678 g.m. Gjertrud Monsdatter, og i 1696 m. Jøran Alfsdatter. Med Gjertrud hadde han

Barn:

1. Anne Elovsdatter, f. 1679 2. Mons Elovsen, 1682-1683 (ihjelligget) 3. Aslak Elovsen, f. 1684

Lars i Ekeberg-skogen hadde

Barn:

1. Jacob Larsen, f. 1685 2. Peder Larsen, f. 1688 3. Eli Larsdatter, f. 1693

Hans i Ekeberg-skogen hadde

Barn:

1. Dødfødt 1693 2. (Ukjent navn), f. 1694

Noen navn på husmannsplasser som uttrykkelig sies å ligge under Ekeberg Nordre, er ikke kjent særlig lenger tilbake enn til 1680-årene (Toffelbakken). Toffelbakken er den eldste av plassene, anlagt kanskje allerede i 1650-årene, mens det i en rettssak fra 1712 sies at de andre ("de to andre"!) var anlagt etter 1686, nemlig Måsen, Brånen og Ådalen. Ådalen er ikke nevnt ved navn som en plass under Ekeberg Nordre. Heller ikke manntallene i 1664 og 1666 nevner at det bodde husmenn på gården, men fra siste del av 1660-tallet omtales Peder Bentsen i "Ekeberg-skogen". Mye kan tyde på at det dreier seg om den samme Peder Bentsen som manntallene oppfører som tjenestedreng.

Peder Bentsen (c. 1647-1671) ble i 1665 g.m. Ellen Arvidsdatter, og de hadde

Barn:

1. (Ukjent navn), f. og d. 1666 2. (Ukjent navn), f. 1667 3. Bent Pedersen, 1668 (ant. død) 4. Bent Pedersen, 1671-1677

Enken Ellen Arvidsdatter ble i 1682 g.m. Jacob Syversen fra Askim.

I 1711 nevnes i en skatteliste at det bodde 5 husmenn under Ekeberg Nordre, hvorav en av dem var reservesoldat med hustru og 3 barn. Matrikkelutkastet fra 1723 nevner tre av husmannsplassene, og opplyser også om navnene, nemlig Brå(nen), Måsen og Taffelbakken.

Brånen

På denne plassen ble det i 1723 sådd 3 skjepper havre. Sammen med Måsen lå Brånen i Karestiens eng, og hørte altså under den delen av Ekeberg Nordre som lå til Eidsberg kirke. Husmannen het da Erik Sørensen. Plassen kan tidligere bare kalles "(nordre) Ekeberg ødegård".

Erik Sørensen hadde

Barn:

1. ? (Ukjent navn), 1700-1705 (far Erik Ekeberg ødegård) 2. Peder Eriksen, 1702-1734 3. Kari Eriksdatter, f. 1708, g. 1730 m. Lars Pedersen fra Askim

Måsen

Navnet Måsen nevnes i hvert fall omkring 1700, da husmannen het Christoffer og var dragon.

Christoffer Måsen hadde

Barn:

1. Kari Christoffersdatter, f. 1699 2. Anders Christoffersen, f. 1702

På Måsen ble det i 1723 sådd 3 kvarter havre. Sammen med Brånen lå Måsen i Karestiens eng, og hørte altså under den delen av Ekeberg Nordre som lå til Eidsberg kirke. Husmannen het Ole Sjøfarsen. Muligens var han sønn av Sjøfar Toffelbakken (se der).

Ole Sjøfarsen hadde

Barn:

1. Sjøfar Olsen, f. 1710 2. Guro (Gorru) Olsdatter, f. 1713

Den neste husmannen på Måsen som vi kjenner navnet på, var

Mathias Villumsen, som var g.m. Karen (c. 1688-1737), og deretter ble han i 1737 g.m. Gjertrud Christoffersdatter. Med disse to hadde han

Barn:

1. Marte Mathiasdatter, f. 1725

2. Karen Mathiasdatter, f. og d. 1738 3. Gunbjørg Mathiasdatter, 1739-1741 4. Christoffer Mathiasen f. 1741

Taffelbakken

Beboere som uttrykkelig holdt til på Taffelbakken eller Toffelbakken nevnes jevnelig fra siste del av 1680-årene. I odelssaken fra 1712 sies det at den eneste "ødegården" som lå under Ekeberg i Ragnhild Ekebergs tid, var Toffelbakken. Plassen må altså være anlagt før 1686, da Ragnhild døde. I virkeligheten må den ha vært adskillig eldre, for allerede i 1659 nevnes en Guri Toffelbakken som vitne i en rettssak.

Den første av husmennene som nevnes her, Sjøfar, kan også nevnes som beboer i Ekeberg-skogen.

Sjøfar Taffelbakken hadde

Barn:

1. Johanne Sjøfarsdatter, f. 1685, trolovet i 1722 med Ole Halvorsen Kasserud 2. Birte Sjøfarsdatter, f. 1687 3. ?Ole Sjøfarsen, senere på Måsen

Bjørn på Toffelbakken hadde et barn (ukjent navn) som ble begravet i 1689. Få år senere nevnes Herman fra Toffelbakken, som i 1693 fikk barnet Olaug (Oluv).

Siri Andersdatter Toffelbakken hadde et barn som ble begravet i 1699.

Gunder Saksesen Toffelbakken (c. 1645-1715) hadde

Barn:

1. Ole Gundersen, f. 1695

På Taffelbakken ble det i 1723 sådd 1 kvarter havre. Det sies at plassen lå i Ekebergs innhavn, og at den ikke kunne forbedres, så den ble regnet under gårdens skyld. Husmannen var på den tid Lars Aslaksen (c. 1674-1734). I 1732 ble han far til et barn, Siri Larsdatter, utenfor ekteskap med Anne Andersdatter.

Den neste husmannen på Toffelbakken het

Amund Guttormsen, som var g.m. Sissel Olsdatter, og de hadde

Barn:

1. Kari Amundsdatter, f. 1735

Derretter nevnes husmannen

Ole, som var g.m. Siri Johansdatter, og de hadde

Barn:

1. Johannes Olsen, f. 1738

EKEBERG SØNDRE

Gno. 1886 34

1723 mnr. 4

På 1600-tallet kalles gården også ofte Ekeberg Nedre. Gjennom 1600- og 1700-tallet var matrikkelskylden på Ekeberg Søndre 27 lispund tunge. Matrikkelkommisjonen foreslo i 1723 å forhøye den med 3 lispund.

Kommisjonen beskrev i 1723 gården som "østlien og medels vindt". Det ble sådd 1/2 tønne blandkorn, 9 tønner havre, 1 setting hommelkorn og 1 setting lin og hamp. 30 lass høy ble slått.

Besetningen var i 1657 på 4 hester, 25 kveg, 10 sauer og lam, 3 svin og 3 geiter. I 1723 var den på 3 hester, 10 kreatur og 6 sauer. Skogen ble i 1723 regnet som liten, men den ga brenneved og gjerdefang.

Flere skattelister før 1723 nevner at det lå en bekkekvern til Ekeberg Søndre, men matrikkelutkastet i 1723 sier at den da var ødelagt og ikke kunne repareres.

EIERE

Under en rettssak for lagtinget i Fredrikstad i 1609 nevnes at Ole Langset hadde "vunnet og innløst" en del gods, blant annet Ekeberg Nedre.

I 1612 står oppsitteren selv, Syver Ekeberg, som eier av 15 lispund. I 1616 oppføres Iver Langset som eier av de samme 15 lispund med bygsel. I tillegg får vi da vite at de resterende 12 lispund var eid av Kongen. Senere blir Syver Ekeberg påny oppført som eier av de 15 lispund bondegods. Syver flytter omkring 1626 til Kalsrud, men blir sittende med godset i Ekeberg. Utfra dette er det nærliggende å tro at Syver var sønn av Ole og Elin Langset.

I 1661 har den neste oppsitteren, Syver Ekeberg/Kalsruds sønn Ole Syversen Ekeberg, overtatt som eier av bondegodset. Han oppføres som eier frem til 1678. I 1658 (tgl. 1663) fikk Ole Ekeberg odelsløsensbrev fra Bård Tormodsen Ultvet Vestre eller Store i Eidsberg - som tidligere hadde vært bruker på Ekeberg Søndre - og Gunder Tormodsen Narvestad i Eidsberg mot å betale dem 12 riksdaler. På samme tid fikk han 10 lispund med bygsel i gården fra Bård Ultvet, Hans Engebretsen Gudim Nedre i Askim, Peder Arvesen Bredegg og Gudmund Kalsrud - alle på vegne av sine hustruer - mot å gi fra seg 10 lispund i Torp i Askim. Vi må ut fra dette anta at samtlige fire var gift med søstre av Ole Syversen. På hvilken måte Bård og Gunder Tormodssønner kan ha hatt odelsrett til gods i Ekeberg, er derimot ikke klart.

I 1660-1662 var det arvingene etter borgermester Anders Olsen i Fredrikstad som oppebar landskylden av Kongens part i Ekeberg som pant for et lån, men i 1663 var det Jørgen Nielsen Hærset som fikk skjøte på denne parten, og han ble sittende som eier av den til sin død i 1676, og deretter var det hans enke Maren som hadde parten.

I 1689 (tgl. 1690) kjøpte Ole Syversen Maren Hærsets part på 12 lispund i gården. Selv om han i samme forbindelse først pantet og senere solgte annet gods han eide, ble dette et for stort økonomisk løft for Ole Ekeberg. Ole Syversen og sønnen Syver Olsen pantsatte i 1691 først hele gården til Ole Langset mot et lån på vel 113 riksdaler, og to år senere - i 1693 - pantsatte de gården for nesten 132 daler til Stener Hol i Askim. Vilkåret var at Stener kunne overta den om den ikke ble innløst innen 6 år. Frem til 1701 er det derfor Stener Hol i Askim som oppføres som eier av hele gården, og etter pantevilkårene hadde han overtatt den. Poenget i odelssaken fra 1701 var imidlertid at pantsettelsen var skjedd i strid med viten og vilje til Ole Syversens andre sønn, Reier Olsen. Dermed fikk Reier Olsens rettens medhold i å kunne løse gården. Brødrene Reier og Syver Olssønner var på denne tiden begge oppsittere på Ekeberg, og de ser ut til å ha eid halve gården hver, for i 1702 pantsatte Syver Olsen 13,5 lispund til den samme Stener Hol mot et lån på 80 riksdaler. Syver Olsens hadde vedvarende økonomiske problemer, for i 1706 fikk han et pantelån på 107,5 riksdaler av Gulbrand Larsen Hjensegg (innløst etter en dom i 1713), og i 1713 måtte han låne 135 daler av Guttorm Langset mot pant i sine 13,5 lispund i Ekeberg. Vilkårene ved panteforskrivelsene synes å ha vært strenge; i forbindelse med at Gulbrand Hjensegg ble dømt til å ta imot pantepengene i 1713, ble det vist til at Syver Olsen hadde holdt avtalen om ikke å bruke 10,5 lispund i Ekeberg i de 6 år pantet gjaldt for.

Etter Reier Olsens død i 1703, var det hans enke og hennes nye mann, Gunder Christoffersen, som eide halve Ekeberg, men fra 1717 sitter oppsitteren Syver Olsen som eier av hele gården.

BRUKERE

I skattelistene 1594 og 1604 heter brukeren på Ekeberg Søndre Torkild.

Mellom 1612 og c. 1625 er det Syver som nevnes som bruker. Han er også eier av bondegodset i gården, og flytter senere til Kalsrud.

Syver (Olsen, fra Langset?, c. 1588-1650) var g.m. Maren (Reiersdatter? c. 1599-1673, se nedenfor), og hadde

Barn:

1. Ole Syversen, f.c. 1618/1620, se nedenfor 2. Tore (Syversdatter, c. 1624-1694), g.m. Gudmund Olbjørnsen Dillevik, senere på Kalsrud 3. Elin Syversdatter (c. 1624-1704) g. 1650 m. Peder Arvesen Grav, senere på Grevegg og Auten Vestre 4. ?N. Syversdatter g.m. Hans Engebretsen Gudim Øvre i Askim 5. ?N. Syversdatter g.m. Bård Tormodsen, først bruker på Ekeberg, senere i Eidsberg (se nedenfor)

Syver Olsen hadde betydelig jordeiendom. Fra 1612, da han første gang dukker opp i listene over jordeiere, og i de følgende årene får vi et inntrykk av hvordan godset var fordelt. I 1618 eide Syver eide 15 lispund i Ekeberg Søndre, 10 lispund i Langset, 10 lispund i Sukken, 16 lispund i Kalsrud, 10 lispund i Torp Lille i Askim, 10 lispund i Auberg i Råde og 15 lispund i Salseng i Askim, i alt over 90 lispund. Godset i Sukken, Auberg og Salseng, som antagelig var pantegods, forvinner i 1620-årene, men i stedet kommer 2 lispund i Tarm i Askim, 8 lispund i Kroken og 6 lispund i Ultvet i Eidsberg samt 16 lispund i Glumberg i Rødenes. I 1624 får vi vite at det Syver eide i Ekeberg, Langset, Kalsrud, Torp og Tarm, var odelsgods.

Da han døde i 1650, satt Syver Olsen igjen med grunnstammen i sitt gamle odelsgods: Ekeberg, Kalsrud og Torp, i alt 40 lispund. De 16 lispund i Glumberg ser da ut til å ha vært pantsatt, og i 1653 ble det endelig solgt. Det øvrige godset var allerede avhendet før Syvers død med unntak av parten i Tarm i Askim, som ikke nevnes som Syvers eiendom i 1650, men senere dukker opp som arv hos sønnen Ole Syversen, som ser ut til å ha kvittet seg med den omkring 1660.

Fra c. 1628 og til c. 1639 nevner skattelistene Gudmund Ekeberg som oppsitter.

Fra c. 1640 til 1646 heter brukeren Bård. Det dreier seg om Bård Tormodsen (c. 1614-c. 1695), som var fra Vandogg i Eidsberg. Han flyttet fra Ekeberg til Ultvet Vestre og deretter til farsgården Vandogg. I 1645 satt Bård på Ekeberg sammen med sin kone, som antagelig var datter av Syver Ekeberg/Kalsrud. De hadde

Barn:

1. Gunhild Bårdsdatter, f. 1646

I sin tid på Ekeberg skattet Bård Tormodsen av 20 lispund i Kollerud i Høland. Når han derfor i 1658 kunne avstå en del av Ekeberg til den neste brukeren, Ole Syversen, må der derfor skyldes at han arvet noe av Ekeberg gjennom sin kone, som har vært en datter av Syver Ekeberg/Kalsrud.

Fra 1647 til 1693 er det Ole Syversen som skattelistene nevner som bruker av Ekeberg Søndre.

Ole Syversen (f.c. 1618/1620) var sønn av den tidligere oppsitter og eier Syver Ekeberg. Han var g.m. Siri (c. 1623-1693), og de hadde

Barn:

1. Dødfødt 1648 2. Tore Olsdatter, f. 1649, g. 1674 m. Erik Halvorsen Stomperud 3. (Ukjent navn), f. og d. 1652 4. Syver Olsen, 1655-1733, se denne 5. Reier Olsen, 1661-1703, se denne 6. Dødfødt 1669

Den Maren Reiersdatter (c. 1599-1673) som døde hos Ole Ekeberg, har antagelig vært hans mor, siden Syver Kalsruds enke het Maren, som rundt 1660 ikke lenger eide jordegods etter mannen, og ved denne tid muligens har flyttet til sønnen på Ekeberg. Hvem Berte Ekeberg (c. 1582-1658) var, er mer usikkert, men det ser ut til at hun holdt til på Ekeberg Søndre.

I 1664 og 1666 hadde Ole Syversen tjenestedrengen Sten Madsen (f.c. 1652), og i 1666 også drengen Niels Salomonsen (f.c. 1652). Sten Madsen er antagelig den samme som den "Sten Ekeberg i Båstad sogn" som vitner i en rettssak i 1690. Da fortalte han at han flyttet fra Ekeberg rundt 1678, og at han før det hadde vært hos Ole Ekeberg i 22 år, altså fra han var en liten gutt. Muligens har han vært under oppfostring på gården. (=Sten Melleby?)

Etter sin far arvet Ole Syversen jordegods i Ekeberg, Kalsrud, Tarm, Torp og Glumberg. I 1653 solgte han - antagelig på vegne av samtlige arvinger etter Syver Kalsrud - de 16 lispund i Glomberg i Rødenes til sognepresten, hr. Bottel. I 1655 kjøpte Ole Syversen ytterligere 7 lispund i Kalsrud av Ole Homstvet for 42 riksdaler. Sammen med sin svoger Gudmund Olbjørnsen Kalsrud lånte Ole i 1657 80 riksdaler med pant i det de eide i Kalsrud. I 1658 sikret han seg alt faren hadde eid i Ekeberg mot å avstå det han hadde arvet i Torp i Askim. Omkring 1660 ser han ut til å ha kvittet seg med den lille eierparten i Tarm.

I forbindelse med at han kjøpte de resterende 12 lispund i Ekeberg, pantsatte han i 1689 (tgl. 1690) 14,5 lispund i Kalsrud til Rolf Einersen Haugland mot et lån på 60 riksdaler. Denne parten, samt åsetesretten, solgte han til Rolf Haugland i 1694 for 94,5 daler. Eiendommen som Ole Syversen hadde i Kalsrud, ser ut til å ha vært et stadig belåningsobjekt, for i 1690 var det Ole Smedsen Langset som stevnet både Ole Syversen og sønnen Syver for 62 riksdaler gjeld. Ole Langset hadde nemlig innfridd et lån Niels Kalsrud hadde gitt dem mot pant i Kalsrud, og Ole og Syver Ekeberg hadde uttrykkelig erklært at de ikke hadde råd til å løse pantet selv. Dermed ble de for retten enige om at Ole Langset skulle overta godset i Kalsrud til odel og eiendom for en pris av 5 daler pr. lispund. Slik kom det ikke til å gå, for Rolf Haugland kom kom inn som panthaver og senere kjøper. I stedet fikk Ole Langset pant i Ekeberg, siden Ole og Syver ikke kunne innfri gjelden til Ole Langset.

I 1690 kom det opp en omfattende åstedssak som gjaldt grensedeler og skogshugst på grenset mot Mørkved i Askim. Saken involverte flere gårder i Trøgstad, og berørte også hvor grensedelet mellom Trøgstad og Askim gikk. Dommeren kom til at trøgstingene nok hadde hugget ulovlig på Mørkveds eiendeler, men at de måtte saksøkes en og en for skaden. Ole og Syver Ekeberg ble deretter dømt til å erstatte det tømmeret de hadde hugget.

Selv om skattelistene nevner Ole Syversen som bruker frem til 1693, har begge hans sønner også bodd på gården, stiftet familier og antagelig vært medbrukere før 1693. I 1689 fikk i hvert fall sønnen Syver Olsen bygselseddel på halve Ekeberg. Ole Syversen nevnes siste gang i forbindelse med en gjeldssak i 1700.

Reier Olsen (1661-1703) var g.m. Rønnaug Andorsdatter, datter av Andor Olsen Garsegg Østre i Eidsberg. De hadde

Barn:

1. Halvor Reiersen, f. 1687, d. før 1703 2. Ragnhild Reiersdatter, d. 1688 3. (Ukjent navn), d. 1688 4. Siri Reiersdatter, f. 1702, i live 1703

Ved sin død etterlot Reier seg 13,5 lispund i Ekeberg med bygsel og 3,5 lispund med bygsel i Garsegg i Eidsberg. Parten i Garsegg hadde han fått med sin kone. Hans enke ble senere g.m. Gunder Christoffersen, som overtok som bruker av halve gården frem til 1717, da familien flyttet til Ultvet Søndre i Eidsberg.

Gunder Christoffersen (c. 1680-1757) var sønn av Christoffer Larsen Ultvet i Eidsberg, og hadde først vært g.m. Anne Henriksdatter fra Grøtvet Søndre i Askim. Gunder ble i 1703 g.m. Rønnaug Andorsdatter (Andersdatter), enke etter Reier Olsen Ekeberg. De hadde

Barn:

1. Lars Gundersen, 1705-1706 2. Gunder Gundersen, f. 1715, senere på Saktmoen

I 1711 skattet Gunder Christoffersen for seg selv og sin kone. De hadde også to tjenestefolk, Gunder Nielsen og tjenestepiken Torbjørg.

Syver Olsen (1655-1733) ble 1686 g.m. Karen Hansdatter fra Solberg (1663-1734). Hans svoger var Christoffer Solberg mfl. De hadde

Barn:

1. Hans Syversen, 1687-1714 2. Lars Syversen, 1688-1737, se denne 3. Ole Syversen, 1692-1738, var blind 4. Siri Syversdatter, 1695-1696 5. Tore Syversen, 1697-1738, se denne 6. Jørgen Syversen, f. 1700, se under husmannsplasser 7. Siri Syversdatter, f. 1704, g. 1730 m. enkemann Ole Christensen Haugland fra Spydeberg (ved skiftet etter hennes foreldre i 1733 sies det at hun var g.m. Jon Haugland i Spydeberg) 8. Ole Syversen, f. og d. 1708

Skattelistene nevner Syver Olsen som eneste bruker mellom 1693 og 1704, men han har altså hatt sin bror Reier som medbruker i disse årene. Syver ble en rekke ganger stevnet for større og mindre gjeldsposter, og hans disposisjoner med sin halvpart av gården tyder på at han hadde økonomiske problemer. Med sin kone fikk han jordegods i Rud Nordre og Auten, men det solgte han i 1700 og 1702. I 1711 skattet Syver Olsen for seg selv, sin kone og sin sønn, som også var soldat. I tillegg hadde han tjenestepiken Mari. I 1733 - rett før de døde - oppga de boet til sine gjenlevende barn.

Fra 1717 satt Syver Olsen påny alene som bruker. Det opplyses det året uttrykkelig at Gunder hadde flyttet, og at Syver satt i armod, da fienden hadde brent hans gård. Det skjedde 7. mai 1716, og samme høst fikk både Gunder Christoffersen og Syver tingsvitne på at svenske soldater hadde lagt deres gård "ganske i aske". Det har sikkert ikke gjort de økonomiske vanskelighetene på Ekeberg mindre.

Etter Syver Olsens død i 1733 er det to av hans sønner som overtar som brukere på Ekeberg Søndre, mens en tredje havnet som husmann under gården.

Lars Syversen (1688-1737) ble i 1725 g.m. Ingeborg Amundsdatter Kjæsegg (1703-1733), og deretter i 1734 m. Mari Jensdatter Bakker (1705-1737). Med disse to hadde han

Barn:

1. Hans Larsen, f. og d. 1726 2. Lars Larsen, f. 1727 3. Knut Larsen, 1730-1742

4. Syver Larsen, 1734-1738

Da de ble skiftet etter Lars Syversens første kone Ingeborg i 1733, eide boet 13 lispund i Ekeberg og 2 lispund i Kjæsegg.

Tore Syversen (1697-1738) ble i 1734 g.m. Kirsti Amundsdatter Kjæsegg, som var søster til broren Lars Syversens første kone. De hadde

Barn:

1. Hans Toresen, 1735-1736 2. Gunder Toresen, f. 1737

Tore Syversens enke Kirsti Amundsdatter ble i 1739 g.m. dragon Svend Nielsen fra Askim, som overtok som bruker på Ekeberg Søndre. De hadde

Barn:

1. Niels Svendsen, f. 1740 2. Ingeborg Svendsdatter, f. 1741 3. Tore Svendsen, f. 1743 4. Engebret Svendsen, f. 1745 5. Kari Svendsdatter, f. 1748

Husmannsplasser

Den første husmannen som uttrykkelig nevnes under Ekeberg Søndre, er den Knut Evensen som omtales i manntallene fra 1664 og 1666. Noe navn på denne plassen er ikke nevnt, heller ikke i matrikkelutkastet fra 1723, som husmennene her skrives bare "i Ekeberg-skogen". I 1723 ble det sådd 2,5 kvarter havre på plassen.

Knut Evensen (i "Ekeberg-skogen") (f.c. 1619) ble i 1667 g.m. Marte Toresdatter.

Den neste husmannen vi kjenner navnet på, er Niels Arnesen ( i "Ekeberg-skogen") (c. 1654-1738), som var g.m. Tore Jonsdatter (c.1643-1736). De hadde

Barn:

1. Hans Nielsen, 1692-1699 2. (Ukjent navn), 1694-1695 3. Arne Nielsen, f. 1696, g. 1723 m. Tore Hågensdatter 4. Jon Nielsen, f. 1700

I 1711 skattet Niels Arnesen for seg selv, sin kone og sin sønn.

Jørgen Syversen (f.1700) var tredje sønn av Syver Olsen Ekeberg, og han ble sittende som husmann under gården. Jørgen ble i 1736 g.m. Karen Torgersdatter, og hadde

Barn:

1. Syver Jørgensen, f. 1737 2. Dødfødt 1737 3. Torger Jørgensen, 1738-1740 4. Anne Jørgensdatter, f. og d. 1740 5. Karen Jørgensdatter (tvilling), 1740-1741 6. Torger Jørgensen, f. og d. 1742

Ved dåp av barna som var født i 1737 og 1738 adresseres Jørgen Syversen til Sentvet Øvre.

EKEBERG søndre 34 nordre 35

se Radderud 1682 (Jacob Syversen) se Myrvold 1716.

HOLM HOLMSEN E, cop. 1657 Ingeborg Rolfsdatter Haugland.

INGRID E, barn: 1663 NN, uekte, barnefar Anders Andersen tjente på Grevegg

CHRISTOFFER LASSESEN cop. 1711 Guro Nielsdatter Kirkeby.

SYVER NIELSEN soldat cop. 1712 Anne Svennumsdatter E.

IVER NIELSEN, tjener på søndre E, cop. 1713 Rojan Christoffersdatter tjener på søndre E.

JON PEDERSEN LILLEBYE af Tompter, cop. 1717 Sara Mikkelsdatter øvre E.

CLAUS TRONSEN TROLLERUD, soldat, cop. 1727 Kari tjenende på nordre E, barn: 1730 Trond (bg 8 uker) og Johannes

BÅRD HALVORSEN av Askim, cop. 1744 Mari Pedersdatter søndre E, barn:

1745 Rønnov 1747 Peder 1749 Anne

JON CHRISTENSEN Tambur, cop. 1728 Signi Jensdatter tjenende på nordre E.

OLE IVERSEN HOUG af Enebakk, dragon, cop. 1731 Karen Carlsdatter fra plassen til Dahl i Herland, begge tjente på nordre E.

NIELS JONSEN E-SKOG, barn: 1738 NN pike dødfødt

TORE OLSEN E, cop. Malene Pedersdatter, barn: 1749 Ole

INGEBORG OLSDATTER søndre E, barn: 1741 Ole bg 5 mnd; barnefar Ole Olsen tjente på søndre E

BERTE E (1582-1658).

HANS E (1612-1702).

SYVER Es tjenestepike (1674-1694).

SISSEL LARSDATTER på nedre E (1641-1711).

ANNE GUDBRANDSDATTER (1643-1719), Ole Andersen nordre Es kvinne.