Sivert Martin Mortensen Tessem

Sivert Martin Mortensen (eller Mårtensen som det står på gravstenen) var første barn Anne Olea fikk med Morten Røsæg, faktisk unnfanget før de to ble gift, og født på Røsæg vestre i Beitstad 6.februar 1859. Han ble døpt 24.april samme år og brukte hovedsakelig fornavnet Sivert som voksen.

Foreldrene overtok i mars 1866 et bruk på Tessem vestre og flyttet dit fra Røsæg. Her vokste Sivert opp, men bare en drøy uke etter sin 11-årsdag mistet han faren i midten av februar 1870. Moren overtok imidlertid gården og giftet seg på nytt 17.april 1874, med enkemann Paul Larssen, dermed fikk tenåringen Sivert og hans yngre søsken en stefar på gården. Senere samme år som moren giftet seg ble Sivert konfirmert i Solberg kirke, 11.oktober 1874, da under navnet Sivert Martin Mortensen Tessem. I kirkeboken stod det ellers at han var født på Røsæg 6/2-59, som sønn av gaardmand Morten Jonsen og Anne Olea Sivertsdatter. Sivert fikk karakteren "Temmelig god" i Christendomskundskab og Flid.

Da Sivert Martin Mortensen 20.august 1886 giftet seg med Ingeborg Petrine Thoresdtr ble han oppført med bosted Tessem og yrke "Ind.", så på dette tidspunktet var han ennå ikke blitt gårdeier men bodde som innerste hos moren og stefaren. Sivert og Ingeborg fikk sitt første barn året etter bryllupet, datteren Marie i desember 1887, men de skulle bare få to barn til.

I Inderøy Sorenskriveris Panteregister for 12.september 1888 finner vi for gården "Tessum", med matrikkelnr 77 og løpenr 105, salg av

Skjöde fra Paul Larsen til Sivert Mortensen Tessem for 3800 og kaar til S/aarl. vær. 500 Kr. dat. 11 Septbr 1888

Sivert kjøpte altså skjøte på det som i nyere matrikkel har gårdsnr 83 og bruksnr 2 den 11.september 1888 fra sin stefar Paul Larsen for kr 3800,- og "kår til samme" - d.v.s. til stefaren (og moren) - til en årlig verdi av 500 kr.

Moren og stefaren ble boende på bruket etter at Sivert overtok høsten 1888, det ser vi i 1891 folketellingen hvor Sivert står som "Jordbruger, gaardeier" mens Paul Andreas Larssen er listet som "føderaad". I matrikkelen fra samme år står Sivert Mortensen oppført som eier av bruksnr 105 på Tessem vestre med en familie på seks (seg selv, kone og fire barn), i tillegg bodde det to andre husstander der, den ene var Peter Tessems (i alt 4 personer) og den andre stefaren Paul Tessems som bestod av 4 personer, inkludert Siverts mor, Anna Olea.

Det var under Sivert, som ble 30 år i 1889, at det moderne Tessem vestre fikk sin form. I 1886 oppførte han både fjøs, stall, stabbur, vognbu og smie vest for den gamle gården, ved foten av bakken. Året etter, i 1897, fikk han satt opp en ny 2 etasjes hovedbygning i laftet tømmer på samme sted - en såkalt "trønderlån". Dette førte til at man geografisk hadde skilt de to brukene på gamle Tessem Vestre, det som fortsatt lå oppå haugen ble noen år senere kjent som Tessem Midtre mens Siverts nye bruk ble til det vi i dag tenker på som Tessem Vestre.

Etter flere generasjoner under forskjellige eiere, med oppstykking ved arv og salg, var trolig Siverts bruk et usammenhengende lappeteppe av eng og jordlapper, så på 1890-tallet begynte Sivert arbeidet med å samle disse, ved byttehandel eller rene kjøp, for å få et mer sammenhengende bruk i vest. For å finansiere dette begynte han å selge tomter i ytterkanten av sitt bruk, tomter han ikke selv så den store nytten av. I 1895 solgte han de to skjøtene på Korsenget for 100 kr og på Elvrum for 800 kr, i 1906 Fosheim for 1200 kr og i 1911 Tessem nordre for 800 kr.

Disse salgene gjorde Sivert velhavende allerede på slutten av 1890-tallet, i skatteligningen for Beitstad publisert i Indherreds Posten 1.mars 1898 stod han oppført med 5000 kr i formue og inntekt på 900 kr, mens han 7.februar 1902 dukker opp med en formue på 10 500 kr og inntekt på 925 kr i samme avis. Til sammenligning var det svært få bønder i Beitstad med en inntekt på over 1000 kr, så Sivert hørte til bondeeliten allerede fra århundreskiftet.

I tillegg til gjerningen som gårdbruker var Sivert en svært engasjert samfunnsborger, i oktober 1900 finner vi han som ligningsmann i Beitstad, i 1902-3 satt han i kommunestyre og i 1902-27 var han kirkeverge i Solberg sogn. Han satt en tid i styret for sykekassen i Beitstad og var kasserer i Solberg meieri. Sivert var dessuten en forkjemper i avholdssaken, han både satt i styret og var kasserer i Solberg avholdslag i mange år. Politisk var Sivert en Venstre-mann og satt bl.a. i valgkomiteen for Beitstad Venstre i 1921.

Sivert var også en foregangsmann for utbredelse av elektrisk kraft. Det siste nevnes spesielt i en hyllest i forbindelse med hans 50-årsdag, trykket i Indtrøndelagen 15.februar 1909, som begynte slik:

En sjelden og original kveld var det hos Sivert Tessem, Beitstaden, 6.februar. Det var hans femtiaarige fødselsdag og samtidig kunde han lade sit nye indlagte lys straale over gjæsterne bestaaende af venner og naboer - ca 40 - som var samlet i hans hjem ...

I følge artikkelen fra 1909 var Sivert Tessem den første bonden i Indtrøndelagen som hadde skaffet seg elektrisk lys og kraft, han omtales derfor som "banebryderen". Dette fremheves også av den som la inn strømmen, en viss gullsmed Lønseth som var tilstede på festen, han siteres nemlig slik i samme artikel:

Sivert Tessem takker mig for mit arbeide med det elektriske lys- og kraftanlæg. Jeg vil takke ham fordi han betroede mig arbeidet og jeg fik lov til at udføre det for ham [...] Sivert Tessem skal ha æren som foregangsmand.

For å skaffe seg elektristet, i en tid før kraftledninger, fikk Sivert konstruert et lite kraftverk i bekken nedenfor småbruket Elvrum som produserte 2 kw likestrøm og trakk så strømledninger opp til gården. Småbruket Fossheim, som lå nær kraftverket, fikk også strøm derfra de første årene. Barnebarnet Øystein har fortalt en historie fra den tiden om at når bonden på Fosheim trengte strøm så ringte han opp til Tessem Vestre for å si ifra om "at nå blir strømmen borte" - siden kraftverket ikke produserte nok til at flere kunne bruke strømmen samtidig! Først ti år senere, høsten 1919, ble kommunal strøm tilgjengelig for alle hjem i Beitstad (men det gikk sikkert noen år til før alle hus hadde fått lagt inn strøm).

Tessem vestre var under Sivert og senere hans sønn, Sverre, på i alt 1200 dekar (da), hvorav 120 da var dyrket og 500 da produktiv skog.

Trolig har hans fremtredende stilling i samfunnet gjort Sivert litt kravstor på vegne av sine barn. For da sønnen Sverre høsten 1918 hadde gjort sin kjæreste Målfrid gravid og ønsket å gifte seg med henne ble dette blankt avvist av Sivert; Målfrid var blott en fattig husmannsdatter fra Namdalseid og derfor ikke god nok for hans sønn. Først etter at Sverre på nytt hadde gjort Målfrid gravid, høsten 1920, gav Sivert sitt samtykke og bryllupet stod i Namdalseid kirke 24.januar 1921. To år senere kjøpte Sverre gården Tessem Østre på tvangsauksjon og slo seg ned der som gårdbruker, sammen med kone og barn.

I 1920 overlot Sivert gården til sin eldste sønn, Olaf, som 24.januar 1920 fikk skjøte på Tessem vestre for kr 5000,- pluss kår til Sivert og kona. Olaf, som var 30 år i 1920, hadde vært noen år i Amerika men kommet hjem etter krigen og giftet seg i juni 1919 med Ågot Olsdatter. Men lykken ble kortvarig for i 1922 fikk Olaf blindtarmbetennelse og etter operasjonen ved Levanger sykehus oppstod kompliasjoner som Olaf døde av 14.september 1922, bare 32 år gammel. Etter Olafs død satt Ågot med gården i et par år men gjennomførte 18.august 1924 et makeskifte med svogeren Sverre og flyttet til Tessem Østre mens Sverre overtok Tessem Vestre. Dermed fikk Sivert oppleve at gården igjen ble drevet av en sønn.

To år senere, 8.desember 1927, gikk Sivert selv bort. I Solberg kirkebok oppgis "hjertelammelse", altså infarkt, som dødsårsak. Videre står det:

Var frisk og kom fra arbeide den 8/12 kl 8. Sat i en stol ved ovnen og pratet med en av naboerne. Med engong trak han pusten tungt 3 gonger og så var det forbi.

Sivert Martin Mortensen Tessem ble 68 år gammel og gravlagt i Solberg kirke 21.desember 1927.

Referanser:

Beitstadboka, bind II, s. 335-336