Sven Taraldsen Eigeland

Han var son til Taral Torjeisen Espetveit og Helga Torjeisdtr Bjordal fra Espetveit i Sirdal. Han budde først på Ousdal for så å ta over konebruket br 4 «Der heima» på Eigeland i Sirdal. Sven giftet seg med enken etter Torjei Osmundsen Omli, Adlaug Olsdtr Eigeland på Omlid. De ble fortsatt boende på gården. Dette var nok en torn i øyet på Osmund Øyusen Omlid som var sønn til Adlaugs svoger. Han anla sak mot Sven som på det tidspunktet alt var flyttet fra gården og nå budde på Ousdal. Osmund Øyusen forlangte at Sven skulle overdra til ham den delen av gården som Svens stesønn Osmund Torjeison eide. Dette hadde Sven nektet, idet han henviste til at han ikke uten videre kunne selge stesønnens jordgods. Saken kom for retten første gang 27-06-1682, men ble avgjort 21-11-1682. Osmund Øyusen vant saken idet han var nærmest odelsberettiget til jordegodset I Mellomtiden hadde Sven kontrastevnet Osmund Øyusen fordi denne hadde kommet med ærekrenkende beskyldninger mot ham. an skulle angivelig ha påstått at Sven hadde «krøbet i gjennom et vindu på Omblj, och bort taget nogle Kar ock Kiørell» Da tok Osmund dette tilbake. Han unnskyldte seg med at han aldri hadde ment noe slikt og de skiltes angivelig som gode venner og vel forlikte.

Omtrent samtidig kjøpte eller rettere sagt tilpantet Sven seg 4 ½ engelsk i Ousdal, der såkalte Svensbruket. Der budde dei i flere år.  Omkring 1695 makeskiftet Sven gård med svogeren Sigbjørn og overtok hans gård. Kontrakt om dette makeskiftet ble utstedt 02-10-1702.

Omkring 1717 hadde Sigbjørns sønn Ole villet overta sin fars bruk i Ousdal, men da viste det seg at bruket der kun var pantegods, og han ble frakjent retten til å eie dette ved odelssak 18-12-1717. Ole vendte seg da i stedet til fasterens mann Sven og forlangte at makeskiftet av 1702 måtte omgjøres. Saken kom for retten og det ble holdt åstedssak på Eigeland 09-04-1720. Ifølge vitnene hadde Sven da budd på Eigeland i 25 år. Sven mente at han hadde forbedret gården meget både på jord og hus. Han ba om utsettelse til snøen var gått av marken. Men retten avslo dette, hovedsaklig på grunn av at det ikke hadde vært holdt noen besiktigelse den gangen makeskiftet fant sted i 1702. Svens gård ble taksert til 138 rd. Retten dømte at makeskiftet måtte gå om igjen. Ole skulle betale Sven det gamle mellomlag på 46 rd samt 20 rd for forbedringer. På grunn av Svens høye alder skulle han slippe å flytte før første faredag 1721. Dommen ble avsagt 10-04-1720.