Tato, King of the Lombards

• https://en.wikipedia.org/wiki/Tato

Tato (died 510) was an early 6th century king of the Lombards. He was the son of Claffo and a king of the Lething Dynasty. According to Procopius, the Lombards were subject and paid tribute to the Heruli during his reign. In 508, he fought with King Rodulf of the Heruli, who was slain. This was a devastating blow to the Heruli and augmented the power of the Lombards. According to Paul the Deacon, the war started because Tato's daughter Rumetrada murdered Rodulf's brother.

Tato was murdered by his nephew Wacho in 510.

Tato (Tatone), d. etter 510, var konge over langobardene mellom ca. 500 og ca. 510. Han etterfulgte sin far Claffo og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter den tidligere langobardiske kong Lethu som innførte arveretten til tronen.

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1]

Den viktigste kilden til langobardenes historie, Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus på 790-tallet gir lite opplysninger om Tatos far Claffo, men det framgår at Tato ble konge rundt 500 og at langobardene i hans regjeringstid flyttet eller måtte flykte fra provinsen Noricum og dro til Feld, sannsynligvis Marchfeld, nordøst for Wien.[2] Senere oppsto det strid mellom langobardene og herulene under ledelse av kong Rodulf.[3] Ifølge Paulus Diaconus oppsto denne striden etter at Rodulfs bror hadde blitt vanæret og drept av Tatos datter Rumetruda i en historie som virker nokså oppkonstruert.[4] Kampen mellom langobardene og herulene skal ha funnet sted i 508 og endte med at herulene ble slått og Rodulf falt. Dette slaget skal ha blitt et vendepunkt både for langobarder og heruler. For langobardene betydde det en styrking av deres selvfølelse som folk, en selvfølelse som senere førte til opprettelsen av et langobardisk kongedømme i Italia. Herulene som folk ble imidlertid så svekket at de aldri mer opptrådte som et samlet samfunn.

Tato fikk kortvarig glede av sin seier. Rundt 510 ble han fengslet av sin nevø Wacho, sønn av broren som Paulus kaller Zuchilo. Wachos far het kanskje Uniches, mens Zuchilo var en annen tilhenger av Tato.[5] Tatos sønn Hildechis måtte flykte til gepidene i det sydlige Ungarn og levde der til han døde.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tato