Thea Helene Nilsdatter Simonsen

Døpt 26. august 1883 Kleive. https://media.digitalarkivet.no/view/2319/55

Thea måtte 14 år gammel reise til Kristiansund og ta seg arbeid som tjenestejente.

Blei konfirmert 9.okt. 1898.

Skriveren har en bibel hun fikk til konfirmasjonen av en Peder Sannes.

Hun gifta seg i 1907 og bodde alt i alt i 12 år i Kristiansund. Like etterpå at hun var gift tok hun et kurs i

damesøm, noe som kom godt med, med den store barneflokken hun satte til verden.

Hun døde 1924 i barsel.

Kilder:

Johanne Aarø.

1. Thea Helene Nilsdatter, født 03 jul 1883 på Røsberg Kleive Molde (Bolsøy Kommune); døde 1924 på Kringsjå, Molde (tidligere Bolsøy Kommune). Hun var datteren til 2. Nils Kittilsen og 3. Maria Pedersdatter. Hun gifta seg med (1) Johannes Severin Simonsen. Han var født 28 jul 1883 på Ripnes, Knaplundsøy, Saltstraumen ved Bodø og døde 11 jun 1961 på Molde aldershjem. Han var sønn til skredder Ivar Severin Simonsen og Inger Anna Johannesdatter.

Litt om Thea Helene Nilsdatter:

Thea måtte 14 år gammel reise til Kristansund og ta seg arbeid som tjenestejente.

Blei konfirmert 9.okt. 1898.

Skriveren har en bibel hun fikk til konfirmasjonen av en Peder Sannes.

Hun gifta seg i 1924 og bodde alt i alt 12 år i Kristiansund. Like etterpå at hun var gift tok hun et kurs i

damesøm, noe som kom godt med, med den store barneflokken hun satt til

verden.

Hun døde 1924 i barsel.

Kilder:

Johanne Aarø.

Litt om Johannes Severin Simonsen:

Johannes kom fra Ripnes ved Saltstraumen ved Bodø.

Han gifta seg i Kristansund 1907, og de reiste nordover til Saltstraumen.

Men Thea hadde hjemlensel og de reiste sammen sørover til Molde.

Kom til Molde 1913 som steinarbeider, hadde tidligere vært "rallar" på Sulitjelmabanen.

15 april 1914 fik han skjøte på Kringsjå bnr. 16 av Olav Bø. 1. mai 1929 overtok

Olav Stranda skjøtet. Johannes flytta med barna til et hus i Tømmerveien 2 i Moldelia.

Huset var dengang eigd av banken. Flytta senere inn i "Samdalhuset" i Banhaugveien.

Senere flytta han ned til Hans Thiis Møllersgt. 10. Han arbeidde mange år som arbeidsformann ved lageret

til Molde kommune ("Bryggeritomta" eller "Tomta" i daglig tale). Mens han bodde ute på Røysan hos Lovise

og Hallfred Aarø fikk han koldbrann i ene foten og måtte fjerne den. Johannes klarte seg bra med en fot. Han bodde de siste årene av sitt liv på Molde aldersheim.

Kilder: Bolsøy Boka , Omar Øverland og Johanne Aarø.

Litt til om Johannes Severin Simonsen:

Begravet: 16. juni 1961, Øvre kirkegård i Molde

Barna til Johannes Simonsen og Thea Nilsdatter er:

i. Anna Simonsdatter, født 20. feb 1910; gift med Karsten Hjelseth.

Litt om Anna Simonsdatter:

Anna gifta seg med presser Karsten Hjelset. Hun arbeidde som syerske

for det meste på Høvding Konfeksjonsfabrikk, Molde.

Barn:

       1) Liv gift med Finn Rye. Barn:

           a) Arnfinn

           b) Terje Wilfred

           c) Karstein.

Kilder:

Johanne Aarø og Omar Øverland.

Træff 1926

Klubbens første skirenn ble arrangert 14. februar 1926, og dagen etter kunne en lese denne premielisten i Romsdals Budstikke.

Hopprenn

Kl. 1, over 18 år

  1. Karsen Hjelset  1. Olaf Furset 1. Ole Olsen 

Romsdals Budstikke skriver i februar 1930:

"Træff" sender følgende løpere til Sularennet 23. februar - Karsten Hjelseth, Kasper Grünewald, Ole Olsen.

Premieliste fra M.O.I.'s utvidede distriktsrenn 15. og 16. mars 1930 viser at:

Karsten Hjelseth fikk 2. premie i kombinert.

Ole Olsen fikk 3. premie i hopp kl. 17 - 20 år.

1935

Trass i den dårlige deltakelsen i den første 30 km arrangerte Træff dette rennet på nytt 10. februar 1935, for det var meningen at det skulle bli årvisst. 8 mann startet, men arrangørene mistet ikke motet, interessen ville nok komme i Romsdal også. Arne Mittet, M.O.I. vant rennet med hele 8 min. til neste mann.

Den 14. april 1935 holdtes en lagkonkurranse på ski mellom MFK og Træff. Der deltok ca 90 løpere hvorav de 15 beste skulle telle. Træff vant med en samlet tid på 11,45,23 mot M.F.K.s 11,59,40. Beste tid hadde Kåre Elgenes, Træff, med 40,12.

Ved klubbrennet dette året i Skolmelia, deltok damene for første gang i utforrenn. Nr. 1 Helga Skogly, 2. Astrid Gjendem, 3. Anna Simonsen

1936

I 30 km 8. mars startet 20 løpere. De tre første plassene i kl. A gikk til Træff med Kåre Elgenes som vinner.

Den 16. februar 1936 hadde klubbrennet følgende resultat:

       1. Svanhild Elgenes

       2. Anna Simonsen

       3. Astrid Gjendem

       4. Peggy Tollås

ii. Ivar Simonsen, født 11 nov 1908.

Litt om Ivar Simonsen:

Ivar var kontorist i skipsekspedisjonsfirmaet Ibsen i Molde.

Selv om han var forlova med Peggy Tollås, 25 år, forblei han ugift.

Kilder:

Bjarne Bakken og Omar Øverland.

TRÆFF: Skigruppa kommer til

I. Simonsen, Træffs skientusiast nr. 1, og flerårig tillitsmann i klubb og krets.

Alt tidlig fra klubbens historie hører vi om de første skirenn som ble arrangert. Skisport har jo fra sin tidligste ungdom hatt sine ivrige dyrkere i og omkring Molde, mye naturligvis på grunn av den vidunderligste natur og det mest ideelle skiterreng. Intet skulle derfor da være rimeligere enn at denne grenen av sport også ble tatt opp av Træff, kanskje først tenkt for å støtte trangen til samlinger for sine egne medlemmer i den lange vintertiden, men senere også som konkurransesport.

Klubbens første skirenn ble holdt 14. februar 1926. Siden ble det arrangert renn hvert år helt til 1939. De var til å begynne med arrangert som åpne renn, og det var fritt for alle i by og omegn å delta uansett hvilken klubb man ellers måtte tilhøre. Det var jo den gang som nå vanskelig å skaffe penger i kassa til den daglige drift av klubben, og derfor måtte noe gjøres.

Nesten alle Træffs skirenn har vært avviklet i Moldedalen, og Molde Skytterlag har alltid stilt seg meget velvillig med hensyn til leie av Skytterhuset. - Bare to renn, kretsrennet 30 km i 1935 og kretshopprennet i 1938, ble arrangert ved Skihytta.

Kilder:

http://home.no.net/traeffan/

Motstandsbevegelse under krigen:

Rekruttert til XU

Fotokunsten kom først til nytte ved fotografering av den norske jageren ”Sleipner” ved Storkaia og tyske fly som gjorde ”Rosenes by” til ”paradise lost” i ukene som kom. Far var kontorsjef i Arvid Nustads skipsekspedisjon. Informasjonsmessig satt han i smørøyet. Og som mann på rett sted til rett tid, ble han nær sagt selvsagt trukket inn i etterretningens militære fløy XU, av enten William Dall, Kristiansund, eller en annen høyt plassert organisator, E. Kaurin Barth, som også hadde Molde-kontakter. Selv holder jeg en knapp på sistnevnte.

Ved en anledning syklet Sverre Gjendem og Bastian Nakken til fjellet Julaksla i Fræna og tok bilder av Julneset fort ovenfra. Sammen med en annen venn syklet han til Hustad og tok bilder av tyskerleiren på Stemmet fra Stemshesten. På grunnlag av disse kunne man i London bestemme bl.a. antall soldater.

Dette var for blåbær å rekne mot estlender-affæren på Åndalsnes hvor XU fikk tak i detaljerte tegninger over tyske fort og Hitlers strategi ved engelsk invasjon. Ingvald Raknem, senere engelskprofessor, ble arrestert mens han brente mikrofilm. Like farlig var det sikkert da XU-Molde-kameratene Anders Gjendem og Ivar Simonsen nesten ble tatt av Gestapo ved koffertbytte under razzia da Åndalsnesbåten la til kaia i Molde.

Sannhetsgehalten

Å berette edruelig om hendinger så langt tilbake i tid er en vanskelig sak; folk faller fra, og noen vil pynte på fasaden. Enda verre blir det i tilfelle en spesiell versjon av historien kanoniseres. Største problemet blir å solde sannhetsgehalten, altså å dobbeltkontrollere foreliggende kjeldeopplysninger.

Sunnmøringer som Bjarne Rabben og Ragnar Ulstein har synt uomtvistelig talent og faglig dyktighet i omgang med levninger og beretninger. Disse historikerne tilhører etter mitt syn den kategorien som nyter størst beundring for sine historiske arbeider og strever ikke med omdømmet på samme måte som Kjell Fjørtoft og Egil Ulateig.

Under krigen var det viktig hvem som seiret på ulike frontavsnitt; og det var straffbart å lytte på London. Ved en tilfeldighet ble fars navn innblandet i distribusjon av ”v-post”, v for victory. Han var ikke en gang med, for det medførte unødvendig risiko, og utbyttet var usikkert.

Personlig sikkerhet var totalt avhengig av taushet i alle ledd. Ganske riktig førte løsmunnethet til KZ-opphold på Vollan i Trondheim med pryl av hirden og et tøffere halvår på Falstad” i Ekne, Nord-Trøndelag, der 170 henrettelser er sikre, mens det antas 25% flere, blant andre polakker, serbere og russere. Etter dette ble far resolutt motstandsmann.

XU-troikaen anført av lektor Niels de Séve, Molde høgre ålmennskule, nestkommanderende Sverre Gjendem med kontaktnettet i fylket, og tredjemannen Sivert Eikrem som tok på seg å organisere Milorg i Molde, ble aldri avslørt. I motsetning til mange som ble fanget ved hjelp av Henry Oliver Rinnans ”negative spill”.

”Sonderabteilung Lola”, kalt ”Rinnanbanden”, var et nett av norske Gestapo-agenter som gav seg ut for å være motstandsfolk og villige hjelpere. På slutten av krigen fant det sted en viss omorganisering slik at Leif Lunder ved Mjølkesentralen erstattet Sivert Eikrem som ofret seg helt med opprettelsen av en politistyrke å sette inn ved kapitulasjonen som nærmet seg.

Far insisterte på at gradert XU-materiell skulle tilfalle militær myndighet i Oslo, mens det fotografiske negativarkivet skulle tas vare på i heimefrontsavdelingen ved Romsdalsmuseet. Lund-rapporten viser at XU-kumpanene, (Norges svar på engelske SIS), ble stående under taushetsplikt like til 1988. Far, til sin død først på 1980-tallet, og likeledes mor naturligvis mindre påaktet, var tause som østers om engasjementet under krigen. Ble ikke disse kvinnene tiet i hjel?

Kilder:

Per Gjendem, Molde

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_Frigjering.htm

XU. Den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge, med kontakt til den norske utefronten i Stockholm (Mi II) og London (FO II) via kurer, post eller radio. XU gjorde en stor innsats når det gjaldt å kartlegge Festung Norwegen. Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert, men det står trolig for "X for Ukjent".

Det første initiativ til XU ble tatt allerede våren 1940, da ingeniør Arvid Storsveen foreslo for Den norske legasjonen i Stockholm at man skulle opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon bak tyskernes linjer. Først i juli fikk han i stand en avtale og begynte å rekruttere folk, først og fremst blant realiststudentene ved Universitetet i Oslo.

Kilder:

http://www.norgeslexi.com/krigslex/x-y-z/x-z.html

iii. Marie Simonsdatter, født 25 aug 1911; gift med Olav Marius Bolghaug; født 1904 på Bolga; døde 1969 på Molde.

Litt om Marie Simonsdatter:

Marie ("Maja") gifta seg med gårdbruker Olav Bolghaug fra Bolga på Frei v/ Kr.sund.

De flytta senere til Molde hvor Olav arbeidet i mange år ved

Brunvoll Motorfabrikk.

Barn:

       1) Kjell Torbjørn g.med Gerd, barn:

          a) Hege Kristin.

          b) Torgeir

       2) Odd Roar, ugift.

       3) Roy Olav gift med Solveig, barn;

          a) Roger                      .

          b)) Marianne.

          c) Svein

       4) Kurt Magne gift med Randi Bergseth, barn:                      

          a) Ronny

          b) Are

          c) Eirik

Kilder:Kurt Bolghaug, Johanne Årø og Omar Øverland.

iv. Lovise Simonsdatter, født 1913; gift med Halleman Årøe.

Litt om Lovise Simonsdatter:

Lovise gifta seg med Halfred ("Hallemann") Årø, de var 4 meninger.

Han arbeidde som fryseriarbeidet ved kjølelageret i Molde.

Barn:

      1) Unni g.m. Ulf, barn:

          a) Heidi har to barn.

          b) Jon Arne har tre barn.

      2) Halvard er gift med Randi Riksfjord, barn;

          a) Halvard gift 1999 med ei fra Bodø.

          b) Anders.

          c) Magnus.

      3) Tore har fire barn:

          a) Rita.

          b) Mette.                                                                                   

          c) Mathilde.

          d) Torine.

Kilder:Johanne Aarø og Omar Øverland.

v. Nils Simonsen, født 1915.

Litt om Nils Simonsen:

Nils døde som liten i 1919 av difteri på sjukehuset.

Kilder Johanne Aarø.

vi. Gudrun Simonsdatter, født 07 mar 1916; gift med Hans Kristian Lange.

Litt om Gudrun Simonsdatter:

Gudrun blei gift med Hans Kr. Lange,

Han hadde rørlegger forretning i Molde.

Barn:

       1) Tove har barna:

            a) Kristi.

            b) Siri.

       2) Hans Kristian har barna:

            a) Tanja.

            b) Marita.

            c) Hans Kristian.

       3) Jan Terje er gift med ei fra Alvdal, barn:

            a) Heidi er dyrelege.

            b) Hans Erik.

       4) Bente har barna:                                                                   

            a) Erik.

            b) Frode

Kilder: Johanne Arø.

vii. Johanne Simonsdatter, født 1917; gift med Bernard Årøe.

Litt om Johanne Simonsdatter:

Johanne blei gift med Bernard Årø, bror til "Hallemann",

Bernhard var bla. skytebas ved Molde kommune.Bernhard og

Johanne er firemeninger, barn:

      1) Anne Sofie g. 1 gang med Oddbjørn Hagen.

       Barn:

              a) Thorbjørn er gift med Torunn Heggem, barn:

                   i) Tine født 1988.

                  ii) Torild født 1993.

                 iii) Truls født 1996

              b) Merete er samboer med Terje Gautvik, barn:

                  i) Tonje født i 1997.

       2) John Bernhard g. 1 gang med Else Nerland.             

            Barn:

            a) Jonny

            b) Rikard gifta seg 1999 i Paris med Linda Simonsen, barn:  

                   i) William født 1993.

                  ii) Andrea født 1995.

                 iii) Martin født 1998.

           John gift 2. gang i Egersund med Anne Marie Leidland, barn:

             aa) Elisabeth født 1982.

             bb) Kristian født 1984.

Kilder: Bjarne Bakken, Johanne Aarø og Omar Øverland.

viii. Ella Simonsdatter, født 18 jun 1918; gift med Carlos Bolghaug; døde 2000 på Moss.

Litt om Ella Simonsdatter:

Ella blei gift med Carlos Bolghaug fra Bolga, Carlos og før nevnte Olav Bolghaug

var brødre. Carlos drev et lite bruk i Bolga som han solgte. Tok med seg hele familien

og drog til Australia. Kom tilbake til Norge etter et par år og slo seg ned i Moss.

Skal her ta med et lite utrag fra Romsdals Budstikke i august 2000. Hedvig Wist skriver

fra sin barndom i 1931: "Vi hadde på trettitallet en pen, ung hushjelp som hette

Ella Simonsen. Hun var med og spilte teater i amatørrevyene på Banken. Ella fortalte

at skredder Sagen stod for sminkingen.

Barn:

       1) Turid døde i 8 årsalderen av meslinger. Jeg kan huske at vi såg utover

            sjøen i Bolga. Ei ferge gikk ute på fjorden, der kommer Stabil sa Turid.

            Jeg protesterte for det måtte da være stabåt.Men Turid holdt på sitt.

       2) Helge født 21/1 1945 han jobber på et delelager i ei bilforretning, han

            er gift med Sandra Voll.

            Barn:

                     a) Anita f. 1964 har 2 barn Helen f. 1987 og Benjamin f. 3/8 1994.

                     b) Roger f. 1968.

                     c) Mona f. 18/4 1969 og hun er g.m. Joao Pinto fra Madeira,

                          sammen har de barna:

                          i) Mattias f. 3/5 1995.

                         ii) Daniel f. 28/10 1996.

                        iii) Fillip f. september 1998.

       3) Sissel født 8/12 1948, hun jobber på Trio Wing og er gift med

            Jan Østerdal sammen har de datteren:

                     a) Evy Janne f. 14/1 1979

       4) Jorunn f. 10/12 1951, gift med Torbjørn Nilsen og de har

            følgende barn:

                   a) Lene Kristine f. 15/8 1974.

                   b) Tanje f 8/5 1976.

                   c) Bodil f. 25/1  1983.                                                                

       5) Titti f. 10/12 1941 arbeider hos riksantikvaren, hun er gift med

            Marchel Borlett, og de har sammen Sønnen:

                    a) Remy Marchell f. 25/5 1988.

       6) Karl Gustav er født 18/12 1959 i Australia. Han er gift med

            Anne Lise Johansen og sammen har de sønnen:

                     a) Espen født 7/9 1988.

Carlos er bror til Olav Bolghaug gift med søstera til Ella, Maja.

Kilder: Ella Bolghaug , Omar Øverland og Hedvig Wist.

Erindringer fra mitt liv og min barndom på Kringsjå.

- Ella Bolghaug.

Jeg er født på Kringsjå - et lite småbruk langt oppe i lia i Molde – Se bildet på permen.

Nå er det ingenting igjen av bruket. Huset er revet og det er blitt et byggefelt der nå .

Hver sommer kom det mye besøk fra Kristiansund. Mamma hadde to søstre som kom med familien sin. De hadde ofte med seg både venner og bekjente. Vi kunne være opp til tretti personer - ja ofte enda flere.

- Hvor de lå hen alle sammen? På flatsenger utover loftsgulvet. De største ungene lå i høyet på låven - der var det mange ungdommer også som lå

Jeg kan huske at høyt oppunder taket på låven var det et duehus.

En gang hadde en fetter av oss klatret opp der hen. Han hette Karl, men vi kalte ham Kallemann. Så hadde Lovise klatret etter, og det gikk ikke bedre enn at hun dyttet ham utfor. Han ble så forskrekket at han ropte: Lovæse, det var jo høyt fra taket og ned i høystålet (som vi sa). Men han landet mykt og godt opp i nyslått og tørt høy, så det var ingen fare med han. Det var nok ikke stort med søvn de fikk de som skulle sove der om nettene - det var leven og sjau natten gjennom. Jeg husker hvor de lo når de kom inn til frokost om morgenen.

Men så hendte det noe tragisk da jeg var 6 år.

Mamma døde.

Vi var ni barn – den eldste var storebror Ivar. Han var seksten år. Så var det Anna og Maja som var fjorten og tretten år.

Det var Maja som tok seg av oss. Lovise var elleve år, så hun ble jo regnet som voksen av oss. Gudrun var åtte år, Johanne sju, jeg var seks år, Tordis var fem og Nils var tre år.

Nils skrek ofte etter mamma den første tiden. Han ville aldri legge seg om kvelden. Da brukte Anna å synge for ham. Det syntes Tordis og jeg også var koselig – vi lå på samme rommet. Vi lå i samme seng også – det var ikke noe som het egne rom den gang. Vi var så mange at vi måtte nok dele både rom og seng.

Anna sang: ”Å jeg strever så med mine små du”, ”Tre søte småbarn”, ”Sov dukke Lise” osv. Så fant Ivar på at han skulle kjøpe sjokolade hver lørdagskveld hvis Nils ville legge seg, - så da la han seg ned. Men Ivar syntes visst ikke det var riktig at bare Nils skulle få, så han kjøpte til Tordis og meg også - ååå som det smakte.

Vi var heldig som hadde sånne snille storesøsken. Men vi hadde respekt for dem også – deres ord var lov.

Vi hadde stor frukthage og bærbusker av alle slag. Vi hadde noen få som vi fikk lov å plukke av og de andre rørte vi ikke. Det var å stjele, og det var stygt så det gjorde vi aldri.

André unger som kom til gårds syntes det var rart at vi aldri plukket plommer og bær og spiste. - Men vi syntes ikke det gjorde noe. Vi fikk nok å spise likevel så vi behøvde ikke å stjele dem.

Pappa sørget for at vi fikk nok av vitaminer. Han må ha vært en tålmodig mann, først opp om morgenen for å lage frokost og smøre skolemat - var så vidt kommet i gang da tre røster hørtes ”Pappa, Kan vi få en brødskalk med egg på”? og brødskalk med egg kom fluksens. Og som det smakte!

Den gang jeg var liten, hadde alle jenter og damer langt hår. Da pappa hadde fått høre om tran, sa han at alle som ville begynne å ta tran skulle få lov å klippe håret sitt. Men jeg greidde aldri å svelge tranen. Derfor gikk jeg med langt hår i to små fletter i flere år etter de andre. Etterhvert ble Maja så lei av det lange håret mitt som hun måtte flette hver dag at hun tok meg med til frisørdamen. Da var jeg blitt ti år. Etter klippen ble håret plutselig mørkt, noe jeg syntes var dumt. Jeg ville heller være lys.

Vi hadde en god barndom oppe på Kringsjå. Når jeg tenker etter så var det ikke alle barn på den tiden som hadde det så godt som oss - enda vi hadde bare storesøsken som tok vare på oss. Men så hadde vi en snill far da.

Og så moro som vi hadde det i julen. Jeg syntes at det var ingen som hadde så fin jul som vi hadde.

Og hver 1. juledag hadde vi ordentlig juleselskap med kaker, frukt og nøtter med tyttebær syltetøy og pisket krem til. - Jeg har aldri spist det senere, men jeg husker at alle sammen syntes det var veldig godt.

Så gikk vi rundt juletreet og sang alle de kjente julesangene. Etterpå lekte vi - vi både raska over isen, gikk over sjø og land, og - så gikk vi rundt en enebærbusk. Det var tante Marie og onkel Bjarne med sine tre som var hos oss 1. juledag. 2. juledag var vi hos dem, og da var det samme programmet. Arnljot fikk sine dasker på rompa fordi han ertet oss som var mindre. Anjot, sa Åse (det var søsteren hans) hun greidde ikke å si navnet hans ordentlig. (Vi sa Aljot, det var så vanskelig og si det navnet riktig). Ja, svarte han Åse. Ekkel at, sa hun strengt. Det fikk da være måte på å oppføre seg når en var i selskap. - Det var jo bare hos oss de var, og der var de hver dag likevel. De kom hver ettermiddag. Om kvelden kom tante Marie og hentet dem. Hun så nok etter at alt gikk som det skulle og så hjalp hun nok Maja og Anna litt når det trengtes med klesvask, kakebaking og slikt.

Det hendte noe rart hvert år.

Dukkene våre ble borte noen dager før jul – og vi gråt og lette. Men julaftens morgen satt de på sengekanten med ny silkekjole, og det hendte at hadde de fått nye sko også. Det var ikke måte på så fine de var blitt.

Det var Anna og Maja, som ved siden av alt julestrevet, så seg tid til å fiffe opp dukkene våre også.

Så julaften morgen var det to glade jenter som våknet. Tante Lovise kom hver jul og ble til julen var over.

Vi var så glad i tante Lovise. Hun tok seg mye av oss da vi var små.

Hun hadde en stor skinnmuffe som de brukte den gang. Og når vi var ute og gikk tur om vinteren, fikk vi låne den etter tur - og så godt det var å varme fingrene sine inni den muffen.

Tordis og jeg hadde en morsom lek som vi lekte hver vår og sommer. Jeg har aldri sett noen andre som har lekt slik. Vi lekte med steiner. Vi hadde flere familier som gikk på besøk til hverandre og som dro på tur om søndagene med niste og brus eller saft og vann.

Det var nesten som vi levde opp igjen våre egne liv i leken.

Vi prøvde å få andre barn med på leken, men det var ingen som forsto seg på denne form for lek. Vi syntes de var dumme som ikke kunne leke engang.

Så vi puslet for oss selv mesteparten av dagen, og når høsten og gråværet kom, tok vi frem glansbilder og lekte på samme måte.

Så var det en dag vi fant på at vi skulle lage oss en tremann. Vi gikk ut i vedskjulet og fant oss et passelig emne, men vi måtte kløyve det i to . Nå hadde ikke vi lov til å røre øksa. Den var forresten så stor og tung også. Men Ivar hadde en liten øks som var mer passe for oss. Men den var veldig skarp så jeg var veldig forsiktig.

Tordis syntes det gikk for smått og at jeg var klønete og klossete, så hun ville overta selv. Så la hun trestykket sitt inn i hånden og tok øksa og hogde til.

Øksa gled og traff fingeren hennes – hun hadde arret resten av livet.

Vi hylte og skrek begge to. Jeg, fordi jeg var redd for alt blodet som kom. ”Ho blør, ho dør” hylte jeg av mine lungers kraft.

Ivar trøstet oss begge to med at dette skulle gå bra – såret var jo så fint, sa han. Ja, det var nå i hvert fall det fineste sår han hadde sett, trøstet han. Tordis følte seg nesten som en helt. Hun hadde jo så fint sår. Men noen tremann ble det ikke på oss.

Tante Lovise var veldig snill mot oss. Hun sørget mye for klærne våre slik at vi hadde klær til alle anledninger. Hun både sydde og strikket til oss - vi fikk til jul og gebursdag. Hun glemte oss aldri.

Jeg kan huske hun strikket en nydelig hvit strikkekjole. Den var todelt. Skjørtet så ut som det var plissert. Jeg var vel i elleve - tolv-års alderen, og jeg syntes den var så pen med rød stripe rundt hals og ermer. Da bodde vi nede i Lia.

Vi flyttet fra Kringsjå da jeg var ti år. Pappa syntes det ble for stritt å drive med småbruk og å være på arbeide ved siden av. Så han solgte Kringsjå og så ble vi liabone som vi sa. Vi leide hus og bodde i lia i fem år. Vi flyttet deretter til Hans Thiis Møllersgate i byen – her også leide vi hus.

Om sommeren gikk vi på museet og danset i Leikarringen. Jeg har mange gode minner fra denne tiden.

Det var et tjern der med en liten jolle. Vi lånte jollen og rodde ofte ut på tjernet.

Det gikk bra helt til en liten jente som het Marit falt ut av båten. Da ble det slutt på den leken. Det er rart at det ikke hadde hendt tidligere - med en flokk viltre unger i en liten pram. Enkelte ville jo spreke seg og sto på skrevs over båten og gynget så båtripen var helt ned i vannflaten somme ganger. Slike unger skulle jo aldri fått vært i en sånn liten båt. De fleste av oss kunne svømme, så vi hadde nok berget oss i land - men det kunne nå ha gått galt likevel.

Et år etter at mamma døde, var det så vidt vi ikke mistet pappa også. Han fikk lungebetennelse og det var bare så vidt han sto det over. Det var ikke så gode medisiner den gang som det er i dag. Tordis og Nils var ikke begynt på skolen enda, så de bodde hos tante Marie mens det stod på. Vi var der også mens det var på det verste. Jeg kan huske tante fulgte oss hjem om kvelden - og da stilte vi rundt sengen hans allesammen. Legen sa han hadde gjort sitt. Nå kom det an på hvor sterk han var selv, for nå var det enten eller - de kalte det for krise. Skal tro hvordan det hadde gått med alle oss ungene hvis han hadde dødd.

Vi var nok heldige som fikk beholde ham i live - for en bedre far kunne vi ikke hatt. Når han kom fra arbeidet, stormet vi nedover bakkene alle sammen.

Johanne var som regel først og sikret seg hånden hans, mens hun fortalte at hun hadde nå slett ikke fått noe mat den dagen, og så krøp hun opp i fanget hans da han satte seg ned for å spise. Hun var så sped og tynn, men hun var glad i mat, og spiste kanskje dobbelt så mye som jeg - som var bestandig større og kraftigere enn henne enda jeg var et år yngre og jeg var temmelig kresen i matveien.

Hver vår var vi med pappa og tok opp torv til brensel om vinteren. Du verden som vi koste oss når de kom opp med påsmurt mat og melk eller saft og vann. Det var omtrent som vi var på søndagstur og det var det ofte vi var.

Pappa tok oss ofte med på søndagstur. Da var tante Lovise, tante Marie og onkel Bjarne med også – og Bjarne hadde med seg mandolin eller ukulele. Han var så flink til å spille og synge, onkel Bjarne. Vi hadde det alltid så moro på disse turene.

Ellers brukte vi ofte å leie en lastebil med trebenker på lasteplanet. Det hadde nok ikke vært lovlig i dag, men farten var ikke så stor den gang, så det skjedde aldri no uhell.

Ja, vi fikk jammen være med på litt av hvert - vi var liketil på perlefiske. De som fant perler fikk satt perlen i smykker og ringer. Jeg kan huske at Lovise hadde en stor perle i en ring – perlen hadde hun funnet selv. Det var sjelden vi fant noen, men det var jo spennende likevel.

Slik gikk barndommen min. Vi hadde det godt, tross at vi var morløse. Men vi hadde stor familie som tok seg av oss - onkler og tanter gjorde hva de kunne for at vi skulle ha det bra. I grunnen var alle snille mot oss. Jeg hadde jo storesøsken av de sjeldne må jeg si. De var vant til å hjelpe til - og vi ble jo store etter hvert.

Jeg hadde veldig lyst til å gå på skole, men det var det håpløst å snakke om. Vi var så mange, og skole kostet penger. Den gang betalte man både skolepenger og bøker.

Det var ingen selvfølge at man fikk skolen gratis. Derfor ble det til at jeg tok meg en huspost for en liten betaling (15 – 20 kroner i måneden). Det var ikke rare betalingen og det var heller ingen 8 timers dag – fra kl 7 om morgenen til sent på kveld

Jeg var i Bergen en tid. Men jeg følte med så hjemløs så jeg reiste hjem etter et halvannet år eller vel så det.

Jeg skulle stelle huset for pappa – nå var det min tur

Men så spurte Maia om jeg ikke ville hjelpe henne en par ukers tid, for hun skulle på fødehjemmet. De ukene ble til 19 år. Det var ikke noe å reise hjem til.

Pappa hadde en hytte på langvatnet. Her bodde de hele sommeren og langt utover høsten.

Krigen brøt ut og jeg møtte Carlos - jeg hadde ikke lyst til å reise fra Bolga.

Jeg hadde bestemt meg for at han skulle jeg ha å dele livet sammen med.

Men han var så tilbakeholden. Jeg måtte nok hjelpe til litt selv, for jeg skjønte at det var dette han ville selv også.

Vi fikk det godt sammen i nesten 60 år.

Selv om han var en hissigpropp så greide jeg å takle det. Han var nok blitt dyktig bortskjemt av sine storesøsken. Han var morløs han som jeg - fire år var han den gang med mange eldre søstre og en bror som ble gift med Maja.

Vi ble altså gift med hver vår bror. Ja sånn kan det gå.

- To uker ble til nitten år.

Men så ble det så lite arbeid å få for Carlos. Vi hadde hørt om Australia – de trengte folk.

Så bestemte vi oss for å prøve dette – og reiste.

Men vi syntes ikke det var noe for oss. Vi har det nok mye bedre i Norge tenkte vi, og reiste hjem igjen.

Tre år senere hadde vi vårt eget hus i Moss. Her trivdes vi og vi har aldri angret på at vi slo oss ned her – så jeg kan si at her har vi slått rot.

Ella Bolghaug

ix. Tordis Simonsen, født 18 jul 1919 på Kringsjå Molde; døde 1979 på Molde. Hun var datteren til 6. Johannes Severin Simonsen og 7. Thea Helene Nilsdatter.Hun var gift med Olav Øverland, født 21 okt 1917 på Molde; døde 1985 på Molde. Han var sønnen til 4. Johannes Øverland Larsen og 5. Anna Bergliot Hoel.

Litt om Tordis Simonsen:

Tordis var ei tid sammen med søstra Ella i Bergen som tjenestejenter.

De hadde en hybel ved siden av ei latrine. Tordis var liten av vekst,

hun gikk under mine armer, selv er jeg 170 cm. Hun var glad i å lese.

Barn:

      1) Omar Øverland gift med Henny Marie Merringdal.

Omar Øverland:

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som

byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på

Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny

Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.

Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han

jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.

Etter konkurs tok han AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.

Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim

for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i

Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering

med laser, utforming av brosjyrer og lignende. Etter mange år på denne

arb.plassen trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.

Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og

botanikk. En interesse jeg har hatt sammen med Henny er knivlaging,

vi har deltatt sammen på flere utstillinger bl.a. i Elverum uten å nå de riktig

store høyder. Har fått et godkjent stempel for gull, platina og sølvvarer .

Ansvarsmerke reg. nr. 1367.

Kilder:

Omar.

T. 20279. Funn fra heller på Julbøen, gnr. 132, bnr.], Aukra s. og p., Molde k., Møre og Romsdal.      

a) Stk. av grovkornet leirkar, glattet utvendig, st. tverrmål 5,4 cm.

b) Beinfragment (hvorav 3 fragm. av storfe, 2 fragm. av sau/geit).

c) 5 albueskjell. Bestemt av Rolf W. Lie Zool.Mus. Bergen.

   F. på lokaliteten "Storsteinan" under en heller, ca. 300 m ØSØ for våningshuset på gården og 

   ca. 0,45 m dypt i svart kullholdig jord. H.o.h. 50 m. 

   Innlevert som gave av finneren Omar Øverland, Gamlev. 15, 6400 Molde

Kilde:

Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet,

Arkeologisk avdeling, tilvekst 1981 side 19.

Henny Marie Meringdal:

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene

Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun

skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i

Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund

på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på

Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun og

fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved

Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta

2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster

frem for seg.

Kilder: Omar Øverland

More About Omar Øverland and Henny Meringdal:

Marriage: 13 apr 1963, Borgund kirke ved Ålesund

       Barn:

               a) André f. 30 oktober 1963

                   Notat om ANDRÉ ØVERLAND:

                   Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde.   

Reiste til Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder. 

Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.

                   Fikk hyre på  Nyhammer hvor arbeidet i maskina i ca. 6 måneder.

                   Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt å 

                   på Felleskjøpet i Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .

                   Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste 

                   har han vært sjåfør for Kvalheim Vaskeri i Molde. Etter et kurs i Kristiansund,

                   har han nå fått sertifikat på buss og stor bil.

                   Kilder André og Omar Øverland.

               b) Jo f. 26 november 1965 g. m. Kjersti Nordbø f. 2 april 1967.

                   Jo er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos               

Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på

                   Glamox i Molde før han  fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.

                   Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i    

                   Nordbyen, Molde.

                   Kilder:Jo og Omar Øverland.

                   Barn:

                           i) William Sander f. 11 februar 1995.

                           ii) Kristine Margrethe f. 27 juni 1997.

                c) Kai f. 14 april 1968

                    Kai er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,

                    film. filosofi og samfunn.

                    I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89

                    arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.

                    Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.

                    Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved

                    Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og 

                    eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.

                    Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo

                    ungdomskole i Molde i et år.

                    Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund

                    etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.

                    For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim

                    kommune som ligger i Rogaland.

                    Kilder: Kai Øverland.

                d) Eva f. 14 februar 1972.

                    Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som

                    høgskolekanditat i sammfunsøkonomi  i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland

                    Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative

                    fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor

                    hun ble etter en toårsperiode  høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet

                    i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.

                    Noe hun ble ferdig med i desember år 2000, Emnet var "Politisk reklame i radio og fjernsyn.

                    Hun var godt fornøyd med resultatet som ga henne karakteren, laud.

                    Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på

                    en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga

                    Ved Norges forskningsråd. Ved  Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for

                    Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.

                    Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..

                    I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.

                    Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på

                    Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".

                    Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.

                   Kilder: Eva og Omar Øverland.

      2) Bengt f. 1 april 1952 g. 1 g. m. Edel Ulvund, 2 g.m. Sylvi Otterlei

x. Nils Simonsen, født 1920; gift med Kora Norhaug.

Litt om Nils Simonsen:

Nils bli gift med Kora Nordhaug fra Hovdenakken.

Nils var murer og plaga av astma.

Barn:

       1) Ivar overtok huset etter sin onkel Ivar Simonsen,

           som han solgte og har nå bygd et stort nytt hus

           like bak.

       2) Anne gift med Svein fra Fosnavåg, barn:

            a) Kristian født 1984.

            b) Ida født 1988.

Kilder: Omar Øverland og Johanne Aarø.