Tollef Olsen Bache

OBS Bok om Tollef O Bache (og Niels Bache) ble utgitt 18.august 2020, skrevet av Hans Petter Foss. "HAUGIANEREN" ISBN 9788293679028 Boken er utgitt av Bok & Media i Oslo"

Bache, Tollef Olsen (1770-1848): Handelsmand, Lægprædikant, født i Maj 1770 i Rollag i Numedal, hvor Faderen, Ole Bakke, og Moderen, Anne, vare Bønder. Han overtog Forældrenes Gaard 1796 efter i nogen Tid at have drevet Kramhandel. Han havde et muntert Sind indtil 1798, da han kom til alvorlig Eftertanke ved Paavirkning af den omrejsende Haugianer Søren Røer. Han var 1797 bleven Lensmand, men det hindrede ham ikke fra at gjøre Prædikerejser, bl. a. til Hallingdal, hvor han blev arresteret, men atter frigiven. 1802 traf han paa Eker Hans Hauge, der gjærne vilde have en af sine Venner bosat i Drammen og foreslog B. at tage Borgerskab her som Kjøbmand.

Han flyttede da til Drammen i Febr. 1803 efter at have frasagt sig Lensmandsombudet, begyndte at handle, og hans Hus blev Samlingsstedet for Hauges Venner i Byen og de omrejsende Prædikanter, blandt hvilke han nød megen Anseelse som en begavet og ualmindelig dygtig Mand af en selvstændig Karakter og en fast Vilje, der stungitydum tog sig ud som Stivsind.

Han blev Aarsag til den første Splittelse blandt Hauges Venner, hvis Samfund havde holdt sig fast organiseret ved gjensidig aandelig Paavirkning og timelig Understøttelse.

Han levede i et ulykkeligt Ægteskab og vilde skilles for at indtræde i et nyt. Det gik ikke, medens Hauge levede, men da denne var død (1824), satte han sin Vilje igjennem, og der blev en stor Strid. Den blev ham til sidst uudholdelig, og han flyttede 1833 til sin Gaard Valle i Lier [1830 - Søren Bakke is confirmed at Frogner kirke in Lier], hvor han døde 22. Jan. 1848.

Skjønt vel de fleste af Hauges Venner vare blevne hans Modstandere, var det aldrig hans Mening at bryde Samfundet, hvilket han viste ved at optræde offentlig til Hauges Forsvar mod Professor S. J. Stenersens kritiske og omhyggelige Fremstilling af hans Liv og Virksomhed (1828). Den Smaahandel, hvormed han 1803 var begyndt, forlod han snart og blev Trælasthandler noget før 1813. Ved sin Dygtighed kæmpede han sig igjennem de sørgelige Aar under og efter Krigen, og da han trak sig tilbage, overlod han sit Handelshus i blomstrende Forfatning til sine Sønner. Hans Formue ansloges ved hans Død til noget over 300000 Kr.

Gift 1. 1796 med Guri Sæbjørnsdatter (f. 1781, d. i Botne 14. Febr. 1837); 2. med Anne Halvorsdatter Vister fra Tune i Smaalenene og Enke efter en Bonde paa Gundhus i Modum (f. 1778, d. i Lier 14. Nov. 1858 efter samme Aar at være udtraadt af den norske Kirke).

Tollef moved to Drammen in Feb. 1803 after having abdicated Lensmandsombudet...his house became the meeting place of Hauge's friends in town and the itinerant preachers; moved 1833 to his farm Valle in Lier, where he died 22nd January 1848.

Her en link: http://www.borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og...

Tollef Olsen Bache var en norsk bonde, kjøpmann, lensmann og lekpredikant. Bache ble lensmann i Uvdal i Numedal i 1796. I 1797 ble han vakt gjennom en haugianskpredikant, kom senere i forbindelse med Hans Nielsen Hauge selv og opptrådte som lekpredikant. Etter Hauges ønske slo han seg ned som kjøpmann i Drammen. Bache ble skilt i 1824 og inngikk et nytt ekteskap. Dette førte til brudd mellom ham og haugianerne, men Bache regnet seg alltid som haugianer og utga i 1828 et forsvarsskrift for Hauge.

  Kilde: Store Norske Leksikon.

KORSBØEN

Det andre stedet hvor Hauge hadde venner og fikk virke, var Korsbøen på Snarum. Korsbøen var et gun- stig sted å ligge over når Hauge skulle videre opp- over Hallingdal. I Ål fikk Hauge en ivrig tilhenger som het Ole Torjussen. Hauge hjalp denne Ole til å få kjøpe Svanø i Sunnfjord, med gårdsbruk og handels- sted. Men før Ole kunne dra dit, burde han også ha en kone. Hauge visste om en som passet. På Korsbøen bodde Kirsti Amundsdatter, født i 1780. Hun var godt egnet, mente Hauge. Ole og Kirsti giftet seg i 1803, og de bosatte seg på Svanø. De fikk stor familie. Ole Svanø ble som haugianer en fremtredende leder i samfunnet, valgt inn på Stortinget ved en lang rekke valg. Deres sønn Christoffer etterfulgte sin far både som bestyrer av Svanø-godset og som stortingsmann. Hauge ble som kjent arrestert flere ganger, siste gang i 1804. Det skjedde på Eiker. Så fulgte ti år med varetekt innen Hauges sak ble avsluttet med at han fikk en bot. De ti siste årene av sitt liv bodde Hauge på sin gård Bakkehaugen i Aker. Han døde der i 1824. Også i denne siste perioden av livet besøkte Hauge Modum. Anne Halvorsdatter Vister giftet seg nemlig i 1807 med Erik Christoffersen Korsbøen. Erik Korsbøen var Kjersti Amundsdatters onkel. Han var blitt enkemann i 1805. Han skiftet morsarven blant sine fire barn og kjøpte gården Gunnhus og fant en ny kone i Anne Halvorsdatter. Hun flytta fra Vestfossen til Snarum. Hauge forteller flere ganger at han var på Modum og besøkte A(nne) W(ister). De to var fortrolige fra den tidlige begynnelse av Hauges forkynnergjerning. Erik og Anne fikk en datter i 1814, Anne Kirstine. Erik Gunnhus (Korsbøen) døde alt i 1819. Anne og datteren arvet Gunnhus. I 1821 solgte hun gården og flyttet til Drammen. Der ble hun husholderske hos kjøpmann og haugianer Tollef Bache. De to ble glad i hverandre, og de ønsket å gifte seg. Men Tollef Bache var allerede gift. Skilsmisse og nytt ekteskap var ikke noe haugianerne syntes var greit. Så lenge Hauge levde, gjorde de ikke noe med saken. Men da Hauge var død, i 1824, fikk Tollef Bache skilsmisse fra sin første kone og giftet seg med Anne Halvorsdatter. De flyttet til Lier og bodde på gården Store Valle. Der giftet Anne Kirstine seg i 1839. Anne ble boende i Lier til sin død i 1858. Hva betydde haugianerne i Modum? I det haugianske miljø i Modum oppsto en rekke lek- predikanter. En av disse var Daniel Velven, som jeg skrev en artikkel om i Gamle Modum 1992. Haugianeren Erik Eriksen kom fra Lunner til Vikersund og startet vadmelsstampe i Hvalsbekken. Seinere grunnla han Vikersund Ullvarefabrikk. Han ble også aktiv i det kristelige arbeid i Modum. Kjøpmenn som P. L. Buxrud og A. L. Therkelsen kom til Åmot med klart haugiansk bakgrunn. Haugianerne har satt et sterkt og varig preg på Modum-bygda.

Kilde: Artikkel i Gamle Modum 2015. Av Jon Mamen