Wilhelm Dybwad

Forfatter: Mentz Schulerud

Vilhelm Dybwad, født 12. februar 1863, fødested Christiania, død 16. mars 1950, dødssted Oslo. Jurist og forfatter. Foreldre: Bokhandler Jacob Dybwad (1823–99) og Anne Margrethe Grøntvedt Aabel (1831–73). Gift 1) 14.4.1891 med Johanne Juell (1867–1950; se Johanne Dybwad), ekteskapet oppløst 1916; 2) 17.8.1916 med sangeren Bokken (eg. Caroline) Lasson (1871–1970).

Høyesterettsadvokat Vilhelm Dybwad blir i første rekke husket som en av hovedstadens aller fremste visediktere og revyforfattere og som forfatter av flere memoarbøker.

Dybwad vokste opp i Christiania, der hans far var bokhandler. Etter examen artium 1881 begynte han å studere jus og ble cand.jur. 1886. Deretter hadde han studieopphold i Berlin og Paris og var advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat H. S. Dahl i Kristiania i to år frem til han åpnet egen sakførerpraksis 1890. Dybwad fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat 1892, og var 1927–31 offentlig forsvarer ved Oslo byrett og Akers herredsrett.

Allerede i studietiden hadde Vilhelm Dybwad en sterk interesse for revy og teater. Han opptrådte på Studentersamfundets Teater, som han også skrev et par komedier for, og senere oversatte han skuespill og operetter for Christiania Theater og Nationaltheatret.

Dybwad vant tidlig ry for sine teaterspill med innlagte viser, som han i yngre år laget anonymt for sin venn Harald Otto på Centralteatret. Det gjaldt ikke minst braksuksessen fra 1905, Ola Lia, som Dybwad hadde skrevet i samarbeid med tegneren Olaf Krohn. Hauk Aabel har fortalt om hvor henrykt han var for rollen: “En bondegutt fra fjellbygden var nettopp noe for meg som selv var oppvokst i Valdres og innerst inne var mer i slekt med den naive bonden enn med den selvsikre, overlegne bymannen”. Paul Gjesdahl skriver i Centralteatrets historie at Ola Lia ble en levende figur i folks forestillingskrets: “Akkurat som en sier om en mann at han er en politisk kannestøper eller en Celius, så ble Ola Lia sinnbildet på den naive, men likevel gløgge bondegutten som nok kan ramle ned en gang imellom, men alltid kommer velberget fra det.”

Også det neste Dybwad-spill på Centralteatret, farsen Verdens undergang (1906), ble en stor suksess, først og fremst på grunn av visen Akerselva, du gamle, du grå, som ble fremført av Harald Otto selv. 1907 kom nok en revy av Vilhelm Dybwad på Centralteatret, Sterke Mænd, om tidens store begeistring for sterke brytere som sirkusdirektør Karl Norbeck og hans danske motstander Bech-Olsen. Centralteatret oppførte også en rekke andre syngespill, ikke minst operetter, og også på dette område ble Vilhelm Dybwad husets dikter med oversettelser og bearbeidelser.

Ekteskapet med Johanne Dybwad ble oppløst 1916. Samme år giftet han seg med Bokken Lasson, som ledet kabaretteateret Chat Noir. Dybwad ble teaterets husdikter; hans berømte viser ble i første rekke sunget av Bokken Lasson og Jens Hetland på Chat Noir og av Ernst Rolf på gjestespill. Men visene levde videre og er senere fremført av mange av våre revyartister. De fleste av visene ble utgitt 1920 av Bokken Lasson i samlingen 67 Viser fra det gamle Chat Noir.

På sine eldre dager utgav Vilhelm Dybwad erindringer fra sin advokat-praksis: På anklagebenken, Skyldig eller ikke skyldig og Retten er satt. I Glade minner fra spredte år gir han sjarmerende erindringsbilder fra et langt liv, ikke minst fra sommerstedet i Drøbak. Boken inneholder et livfullt portrett av hans gode venn og nabo, Drøbak-maleren Ludvig Skramstad.

Det vitner om Vilhelm Dybwads sære tilknytning til vårt teaterliv at mens hans egen innsats for en stor del er glemt, har begge hans hustruer fått sine monumenter i hovedstaden: Johanne Dybwad står naturlig nok nær Nationaltheatret, Bokken Lasson nær sitt barndomshjem på Lasson-løkken i Homansbyen.

Verker

ET UTVALG

Kal den 12te. Lufta. Skizzer af en Kristianiaguts liv (under pseudonymet Morten Hansen), 1902

Splendid. Studenter-operette i to akter, 1905

Ola Lia, 1905

Verdens undergang, 1906

Sterke Mænd, 1907

På anklagebenken. Små hverdagshistorier fra rettssalen, 1933

Skyldig eller ikke skyldig, 1934

Mestertjuer og skøierjenter for hundre år siden, 1935

Retten er satt, 1937

Venner og kjenninger fra 80-årene, 1941

Bokhandler Jacob Dybwad 1823–1899. En biografi, 1942

Glade minner fra spredte år, 1950

Kilder og litteratur

Stud. 1881, 1906, 1931

HEH 1948

P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964