William Sverdrup

William Frederik Benedict Peter Sverdrup (født 7. oktober 1809 i København, død 2. september 1872 i Kristiania) var en norsk prest.

William Sverdrup var sønn av den klassiske filologen og professoren Georg Sverdrup og fetter av politikeren Johan Sverdrup. Han ble student i 1827 og cand. theol. i 1832. Fra 1834 var han ansatt som annen amanuensis ved universitetsbiblioteket. Fra 1840 var han residerende kapellan i Gran og fra 1847 garnisons- og sogneprest i Fredriksvern (dagens Stavern).

Han var gift med Elisabeth Treschow, datter av Willum Frederik Treschow.

Sigholt-saken: 9. november 1849 begikk kapteinløytnant Johan Georg Sigholt selvmord, etter at han dagen før var blitt dømt i høyesterett for falske angivelser. Foranledningen var at Sigholt hadde levert anmeldelser mot flere av sine offiserskolleger. Ved begravelsen 12. november talte Sverdrup over skriftstedet «Hvo som er ren, han kaste den første sten». Sigholts motstandere blant offiserene tolket dette som rettet mot dem, og klaget over Sverdrup til biskop Arup. Følgen var at Sverdrup ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet. Da han i de neste årene søkte om ledige presteembeter, ble han hver gang avvist av biskopen og departementet. Han valgte derfor å gå av i 1865.

Verk: Han utga en Logik (1836) og en påvisning av Dødsstraffens Uretmæssighed (1836). Utenom Niels Treschow var Sverdrups Logik den eneste norske utgivelsen innenfor filosofien på lange tider. Boken ble anmeldt av Anton Martin Schweigaard i Den Constitutionelle[1], i en artikkel hvor Schweigaard benyttet anledningen til å legge fram sitt eget syn på vitenskapelig tenkning.

Utmerkelser: William Sverdrup ble utnevnt til ridder av Sankt Olavs Orden i 1871 for gavmildhet mot offentlige innretninger, særlig universitetet, som han ga 2000 bøker. En gate i Stavern er oppkalt etter ham.

https://no.wikipedia.org/wiki/William_Sverdrup