Ybor of the Lombards

See translation below:

Ibor var, sammen med sin bror Aion den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.[1]

Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut.[2] Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde)[3] sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.

Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder.[4] Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser.[5] Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».

Langobardene støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Ibors mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.

Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ibor

GOOGLE TRANSLATION:

Ibor, along with his brother Aion, was the first mythical king of the Lombards. The origin myth of the Lombards is recorded in Origo Gentis Langobardorum, a short manuscript from the 7th century that explains the name Lombards by Godan (Odin) giving them the name, and further mentions the Lombard kings from Ibor and Aion to Perctarit who ruled in 670- and the 680s. [1]

The history of the Lombards (Historia Langobardorum) by Paulus Diaconus tells that the Lombards originally lived on the "island" "Scandinavia" (Scadanan), but due to overpopulation some of them had to move out. [2] These emigrants elected Ibor and Aion as kings in a diarchy (twin empire) [3] along with their mother Gambara. The two kings led their people from Scandinavia to the southern coast of the Baltic Sea. This first migration took place three to four centuries before the start of what is considered the migration period and began the Lombards' long march to Italy where they became a dominant ethnic group from the 8th century.

The people were originally called winnili (vinniler), but already in the Roman historian Tacitus at the end of the first century the name langobarder is used. [4] The Lombards probably lived at this time in the area between the Elbe and the Weser. [5] Tacitus describes the Lombards as "fearless in battle."

The Lombards support in this area along with the vandals. Legend has it that the vandals under Kings Ambri and Assi had prayed to the god Godan for victory - Godan promised that he would give victory to those he first saw in the morning - while Gambara, Ibor's mother, had allied herself with Godan's wife Frea (Frigg). Frea asked the Lombard women to tie their hair under their chins, and Frea turned Goden's bed so that his gaze first fell on them. They then won the battle against the vandals, and were also named langobards after what Godan perceived as a long beard in those he saw.

Ibor and Aion led their people further south to a place that Paulus Diaconus calls Mauringa, possibly at present-day Göttingen. After Ibor and Aion died, Aion's son Agelmund became king over the Lombards, and he reigned for 33 years.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ibor

Added by Janet Milburn 7/10/21

Ibor var, sammen med sin bror Aion den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.[1]

Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut.[2] Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde)[3] sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.

Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder.[4] Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser.[5] Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».

Langobardene støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Ibors mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.

Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ibor