capitain Jens Sørensen Hauritz

Generalvegmesterperioden i norsk vegvesens historie er årene fra 1665 til 1826. I 1665 ble det tilsatt to generalvegmestre, en for sønnenfjellske (Stavangers stift og Akershus stift), og en for nordenfjellske (Bergens stift og Trondhjems stift). Embetene ble gitt ansvaret for anlegging og vedlikehold av veger, bruer, havner og kjøpstadgater.1) I seinere bestallinger er også tilsyn med gjest-giveriene tatt med som oppgave. 2) I hele perioden generalvegmesterembetene eksisterte gikk et problem igjen: uklare kompetanseforhold. Amtmennene hadde også pålegg om å føre tilsyn med vegvesenet. Stadig var det strid mellom generalvegmestrene og amtmennene om hvem som hadde den avgjørende myndighet. Det var trolig disse forholdene som lå bak da generalvegmesterembetene allerede i 1670 ble inndratt. 3) Fire år seinere (reskript 27. mars 1674) ble imidlertid stillingene på ny besatt. Men da innehaveren av embetet nordenfjells, Jens Søfrensen Hauritz, døde i 1677 ble dette embetet stående ubesatt like til Peter Dreyer (1675-1723) ble utnevnt 30. oktober 1700.