Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne

Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774-1835) jurist, politiker og ridder av Nordstjerneordenen.

Foreldre: Krigs- og landkommissær, senere deputert i Generalitetskollegiet, konferensråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735–1809) og Christine Bodilla Birgitte de Flindt (1748–87). Gift 9.1.1800 i Hillerød med Cathrine Elisabeth Fries (1781–1840), datter av oberstløytnant Christian Fries og Pauline Dorothea Paulsen (1744–1834). Dattersønns sønnesønns sønn av Ludvig Hanssøn Munthe (1593–1649); svigerfar til Claus Winter Hjelm (1797–1871), Peder Carl Lasson (1798–1873) og Fredrik Stang (1808–84); farfar til Bredo Morgenstierne (1851–1930); farfars far til Christian Morgenstierne (1880–1967), Otto Morgenstierne (1884–1975), Wilhelm Morgenstierne (1887–1963) og Georg Morgenstierne (1892–1978); morfars far til Per Lasson (1859–83), Oda Krohg (1860–1935) og Bokken Lasson (1871–1970); mormors far til Michael Hansson (1875–1944).

Bredo Morgenstierne hadde et usedvanlig livsløp og en rik begavelse som ikke helt kom til sin rett. Han ble “stamfar” til en rekke betydelige politikere, forskere og kunstnere på 1800- og 1900-tallet.

Morgenstierne tilhørte en dansk gren av den store norske slektskretsen Munthe/Morgenstierne. Hans farfar Bredo Munthe var oppvokst i Gudbrandsdalen som sønn av prost Otto Munthe (Ludvig Holbergs mentor), men hadde gjort karriere i tvillingrikenes høyesterett og ble adlet med navnet von Munthe af Morgenstierne 1755.

Sønnesønnen av samme navn tok latinsk juridisk eksamen ved universitetet i København 1795 og ble straks utnevnt til assessor i Hof- og Stadsretten. Her var han 1799 med på å dømme forfatteren Peter Andreas Heiberg til landsforvisning. 1802 ble Morgenstierne advokat ved høyesterett, men på grunn av tjenesteforsømmelse ble han fradømt assessorembetet og advokatbevillingen 1804. Han forlot Danmark og reiste først rundt på kontinentet, der han bl.a. livnærte seg som musiker; gjennom hele livet hadde han et sterkt forhold til musikk. 1806 kom han til Norge, der han året etter startet en skole i Moss med nye pedagogiske ideer; 1809 flyttet han skolen til Christiania. Her hjalp prins Christian August ham tilbake til juridisk virke. 1810 ble Morgenstierne utnevnt til prokurator ved over- og underrettene i Norge, og han fikk oppreisning for dommen i Danmark. Året etter fikk han tittelen kanselliråd.

Frem til 1814 var Morgenstierne aktiv i patriotisk virksomhet. Han utgav tidsskriftene Politik og Historie (1807–10) og Norges Minerva (1809), og 1813 kom Nogle Bemærkninger i Anledning af Norges og Sveriges nuværende gjensidige politiske Forhold, som var et innlegg mot svenske skrifter som propaganderte for Norges forening med Sverige. Han pekte særlig på at Norge ikke hadde noe å vinne sikkerhetspolitisk på en union med Sverige.

September 1814 ble Morgenstierne som den første utnevnt til advokat ved Norges nyopprettede høyesterett. Han fikk en stor praksis og var kjent for sine advokatevner og for sin slagferdighet. Han drev sin advokatpraksis til han 1820 ble sorenskriver i Bamble. Fra 1829 hadde han permisjon fra sorenskriverembetet og bodde i Christiania.

Morgenstierne fikk snart et godt forhold til kong Karl Johan, men regjeringen ville ikke gi ham andre stillinger i embetsverket, sikkert på grunn av hans omstridte væremåte. Han satt imidlertid i flere kommisjoner; særlig betydningsfull var hans innsats i kriminallovskommisjonen, som resulterte i den senere kriminalloven av 1842.

1824 ble Morgenstierne valgt som 1. suppleant til Stortinget fra Skien og Porsgrunn. Men fordi han hadde en ekstrainntekt fra kongens private kasse, anså Stortinget ham for å falle i Grunnlovens kategori “hoffbetjenter”, og han måtte forlate Stortinget. Saken tok hardt på Morgenstierne, men den må først og fremst sees som del av striden mellom Karl Johan og Stortinget i 1820-årene.

Morgenstierne var en av de første juridiske forfattere i Norge etter 1814. 1815 utgav han Hvilken Procesmaade i Høiesteret, den skriftlige eller mundlige, opfylder bedst Fornuftens Fordring paa en god Retspleie? Dette arbeidet var del av en debatt som ble ført 1815–18 om det skulle være skriftlig eller muntlig prosedyre for Høyesterett. Morgenstiernes argumentasjon for den muntlige løsning ble også hovedordningen for domstolen. Han fremmet i dette og andre arbeider et kritisk syn på Høyesteretts prejudikatlære, som tok form i disse årene. Mot denne læren hevdet han at Høyesterett ikke fikk innta den oppfatning at hensynet til domstolens langsiktige normskaping kunne veie mer enn hensynet til en individuell riktig og rettferdig løsning i den enkelte sak. Han ventet seg “ikke den Invending, at Høiesteret og Feiltagelse skulde være motsigende Begreber”, som han ironisk skrev 1827. Morgenstiernes syn vant ikke frem, men hans argumentasjon har blivende verdi.

1818 var Morgenstierne med på å starte det første juridiske tidsskrift i Norge, Juridisk Repertorium, som kom ut frem til 1823. Der publiserte han en rekke juridisk-politiske artikler som grep inn i tidens aktuelle debatt, slik som pengepolitikken etter 1814 og rettsoppgjøret mot offiserer etter krigen mot Sverige, der han selv hadde vært forsvarer for general Staffeldt. 1826 startet Morgenstierne enda et nytt juridisk tidsskrift, Juridiske Samlinger, nå sammen med sine to svigersønner Peder Carl Lasson og Claus Winter Hjelm, begge fremstående jurister (en tredje svigersønn ble Frederik Stang).

Gjennom sin mangfoldige offentlige virksomhet viste Bredo Morgenstierne seg som en betydelig personlighet, og han tilhører de juristene i norsk historie som evnet å formulere rettsspørsmål på en måte som egget til debatt. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden 1832.

Verker

Et utvalg

• Kjøbenhavns juridisk praktiske Maanedstidende, 2 bd., København 1796
• medutg. Juridisk Maanedstidende (sm.m. A. S. Ørsted o.fl.), København 1802–03
• Politik og Historie, 2 bd., 1807–10
• Norges Minerva, 1809
• Nogle Bemærkninger i Anledning af Norges og Sveriges nuværende gjensidige politiske Forhold, 1813
• Hvilken Procesmaade i Høiesteret, den skriftlige eller mundlige, opfylder bedst Fornuftens Fordring paa en god Retspleie?, 1815
• medutg. Juridisk Repertorium (sm.m. L. Lange, J. H. Vogt og J. A. Hielm), 1818–23
• Historisk Beretning om afg. Generallieutnant Bernhard Ditlef v. Staffeldt's Forhold under det norske Feldttog imod Sverrig, del 1, København 1827, del 2, Christiania 1829
• medutg. Juridiske Samlinger (sm.m. P. C. Lasson og C. W. Hjelm), Christiania/København/Skien 1826–31
• Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 106–109

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Bredo von Munthe Af Morgenstierne
• finnholbek.dk: Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne
• vestraat.net: Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne
• NFL, bd. 4, 1896
• Lindstøl, bd. 1, 1914
• Finne-Grønn, bd, 2, 1926
• H. Refsum: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
• S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994
• D. Michalsen: “Offentlighetsprinsippet og prejudikatlæren”, i V. Hagstrøm m.fl. (red.): Ånd og rett. Festskrift til Birger Stuevold Lassen, 1997, s. 729–739

Portretter m.m.

• Miniatyrmaleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i Finne-Grønn, bd. 2, 1926, s. 58

Kirkeboger

• Født: Bredo Henrich de Morgenstierne - født 27 sep. 1774 i Bækkeskov Gods, Everdrup - døbt 10 nov. 1774 i Everdrup kirke, Everdrup sogn, Bårse herred, Præstø amt, Danmark - Fødte (1742-1806) Opslag 29
• Døde og begravede 1835-1836, Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), side 145-146. Permanent sidelenke: Bredo Henrich von Munthe af Morgenstierne - 3 jun. 1835 - Christiania (Oslo)