Carl Fredrik Diriks

http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I31135&tree...

Fyrdirektør og tegner. Foreldre: Statsråd Christian Adolph Diriks (1775–1837) og Maren Cathrine Tax (1772–1848). Gift 21.9.1848 med Kirsten Mathea Sophie Andrea Elise Stabell (18.10.1827–4.12.1878), datter av amtmann, tollkasserer Lars Bastian Ridder Stabell (1798–1860) og Caroline Andrea Elieson (1800–73). Farbror til Edvard Diriks (1855–1930; se NBL1, bd. 3).

Carl Diriks var fyrdirektør 1855–81, og gjennomførte en omfattende utbygging av fyr og sjømerker langs norskekysten. Men både i sin samtid og i dag er han mest kjent som en dyktig og produktiv amatørtegner som spesialiserte seg på humoristiske folkelivsskildringer.

Diriks vokste opp i Christiania, hvor faren fra 1818 var sjef for Justisdepartementet og senere Kirkedepartementet. Ifølge Sophie Jæger var statsråden “en streng mann, noget av et troll, og moren viljesterk og herskesyk”. Søskenflokken var stor, og Carls søster Emilie Diriks var venninne av Camilla Collett; også Johan Sebastian Welhaven hadde kontakt med Emilie.

12 år gammel ble Carl sendt til Fredriksvern, hvor han tok eksamen ved Søkadetinstitutet 1833. Han seilte i koffardifart fra 1834, bl.a. som skipsfører på diverse kystgående dampskip, og var også i utlandet. 1855 ble han utnevnt til fyrdirektør, og han satt i denne stillingen til han søkte avskjed 1881 på grunn av dårlig helse.

Diriks fikk i sin direktørtid gjennomført en betydelig fornyelse av fyr- og merkemateriellet. Han var snar til å ta i bruk nye materialer – sement som byggemateriale for fyrbygningene og petroleum som energikilde for fyrlyktene. De nye materialene gjorde det mulig å bygge fyr og lykter på steder som man tidligere hadde vurdert som altfor utsatte. Fyrdirektørens administrative evner er blitt fremhevet, og selv om budsjettet ble redusert, sørget han for bygging av en rekke nye fyr og merker. Han er blitt karakterisert som nidkjær og dyktig, årvåken og samvittighetsfull i sitt virke. Den årlige inspeksjonsreise kysten rundt holdt ham oppdatert, og gav ham samtidig innblikk i dagliglivet rundt omkring i Norge, inntrykk han senere brukte som råmateriale for sine tegninger.

Diriks var en produktiv amatørtegner. Han beste teknikk var pennen, men han laget også akvareller og enkelte oljemalerier. En stor del av tegningene er publisert i ulike samlinger. De fremstår som skarpe iakttakelser, noen ganger ganske rå, men oftest ganske godslige. Diriks har en underliggende humor i det han gjør, men kan være både sarkastisk og ironisk. Sjelden er tegningene direkte ondsinnet. De gir mye detaljert informasjon om samtiden, både når det gjelder klesdrakt, interiører eller skipsfart. Likevel er det karakteriseringen av menneskene som er hans styrke. Han laget også en rekke tegninger og akvareller fra norskekysten, og i flere av dem viser han en mer lyrisk side. 1868 utgav han Lille Anna, den første billedbok for barn på kunstnerisk nivå i Norge.

Diriks må ha brukt mye tid på sine tegninger, vurdert ut fra det store antall som ble publisert og sammenholdt med mengden av skisser og utkast samt upublisert materiale. Tegningene ble kommentert og diskutert, og en av dem påførte ham sågar en injuriesak. Heinrich Heitmann, som drev dampskipsekspedisjon i Christiania, mente at en tegning publisert i samlingen Allehaande (1872), hvor det var mulig å lese navnet Heitmann, skadet hans gode navn og rykte. Han krevde derfor opplaget tilbakekalt og all offentliggjørelse stanset. Saken ble imidlertid ganske raskt løst i forliksrådet.

Den tegnende fyrdirektøren hadde ingen høye tanker om sine egne arbeider. 1875 leverte han en tegning til Chr. Tønsbergs serie Billeder af Norges Natur og Folkeliv. I et brev til Tønsberg mener Diriks å ha levert et ubetydelig bidrag og beklager at det ikke var bedre fra hans hånd. I et brev til Lorentz Dietrichson (1894), som ville benytte en av hans tegninger, sier han om denne tegningen: “…kan jeg jo erindre saapas at den kan karakteriseres som et Slurvearbeide. Den skulde saaledes, efter min Formening, neppe egne sig for nogen Reproduktion; men ønsker De alligevel at benytte den i nævnte Øiemed, har jeg intet derimod, thi jeg har tidligere i aarene udgivet ligesaa slette Tegninger”.

Diriks ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1880. Han overlevde sin hustru og sine seks barn, som alle døde av tuberkulose i ung alder. Den eldste datteren, Kirsten (1853–78), var gift med senere amtmann og minister Nicolai Prebensen, men etterlot seg ingen barn.