Christen Heiberg, Ridder

Christen Heiberg (1799-1872) lege, ridder av St. Olavs Orden og Nordstjärneorden.

Foreldre: Skipskaptein Christopher Heiberg (1767–1811) og Margrethe Heide Fritzner (1772–1816). Gift 27.4.1825 med Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg (1803–1869), datter av kjøpmann Christen Beyer Heiberg (1771–1805) og Amalie Wilhelmine Silber (død 1804). Far til Hjalmar Heiberg (1837–97), farfar til Jean Dahl Heiberg (1884–1976); farbror til Axel Heiberg (1848–1932).

Gift den 27 Apr 1825 med Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg (1803-1869)

Barn

1. Christopher Heiberg - 3 Sep 1828 - Chistiania (Oslo)
2. Albert Henrich Krohn Heiberg - 22 Mai 1830 - Christainia (Oslo)
3. Thorvald Heiberg - 29 Mai 1832 - Christiania (Oslo)
4. Harald Heiberg, b. 29 Jan 1834
5. Thora Heiberg, b. 02 Dec 1835, Christiania
6. Hjalmar Heiberg, b. 26 Sep 1837, Christiania

Søkte kirkebøker

• Fødte og døpte 1828 – Jul 1830 Oslo Domkirke, Ministerialbok nr. 10 (1824-1830)
• Fødte og døpte 7 jul 1830 – 1832 Oslo Domkirke, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836)

Biografi

Christen Heiberg var professor i medisin ved universitetet i Christiania og overlege ved Rikshospitalet. Han innførte studiet av øyesykdommer som eget fag i medisinerstudiet og var en fremragende klinisk lærer og en kirurg av første rang.

Heibergs oppvekst var preget av at han mistet begge foreldrene tidlig. Han måtte derfor bidra til familiens underhold ved å undervise andre barn. Senere finansierte han også studiene med undervisningsarbeid. Lite penger og arbeidet ved siden av medisinerstudiet forhindret ikke at han tok en utmerket medisinsk embetseksamen 1822. Hans begavelse ble også lagt merke til i hjembyen. Året etter eksamen kunne han legge ut på en reise til kontinentet for å studere kirurgi og øyesykdommer, med pengestøtte fra velhavende bergensborgere.

Etter et kort mellomspill som lege i Bergen ble Heiberg 1826 ansatt som lege ved det nyåpnede Rikshospitalet i Christiania. Han hadde allerede da vakt behørig oppsikt i legekretser på grunn av sin øyekirurgi. Som andre norske vitenskapsmenn i denne perioden ønsket Heiberg å bidra til å skape et solid fundament for sin vitenskap. Han la derfor stor vekt på å gjøre egne, selvstendige erfaringer, og ikke ukritisk overta gamle sannheter.

Heiberg innså samtidig at ny medisinsk kunnskap også måtte vinnes gjennom utveksling av erfaringer med kolleger og gjennom publisering. 1826 fikk han derfor 13 leger til å gå sammen i et “Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab” som skulle abonnere på utenlandske medisinske tidsskrifter. 1833 var han blant stifterne av Christiania Lægeforening, senere kalt Det norske medicinske Selskab, som også utgav et norsk medisinsk tidsskrift.

Heiberg inntok bemerkelsesverdig raskt en lederrolle blant hovedstadens medisinere, både gjennom sin aktivitet i foreningslivet og som en anfører for den nye generasjon som skulle fremme en “positiv”, erfaringsbasert og nyttig vitenskap.

1828 ble Heiberg ansatt som lektor i medisin ved universitetet ved siden av stillingen ved Rikshospitalet, og som den første ved fakultetet begynte han å gi klinisk undervisning i kirurgi. Han ble dermed nok en gang lærer. Blant studentene gikk han under navnet “Christen Kniv”. 1830 tok Heiberg doktorgraden i medisin på en øyekirurgisk avhandling. Seks år senere inntok han professoratet i kirurgi etter M. A. Thulstrup og ble samtidig overlege på Rikshospitalet.

Heiberg opplevde innføringen av anestesien, men antiseptikken ble vanlig først i hans siste leveår. Han kom dermed til å oppleve at svært mange kirurgiske pasienter døde av postoperative sårinfeksjoner. Dette førte til at han etter hvert ble mer reservert i forhold til kirurgiske inngrep der han ikke anså det som helt nødvendig. 1870 ble hans sønn Hjalmar Heiberg professor i patologisk anatomi.

Christen Heiberg eide en bygård på hjørnet av Rosenkrantz' gate og Karl Johans gate i Christiania. Denne kom senere til å inngå i Grand Hotel. Han organiserte også kjøpet av tomten på den andre siden av Karl Johans gate, som ble overlatt til staten til bygging av den nye stortingsbygningen.

Heiberg ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1853 og kommandør 1866. Han var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Verker

• Bibliografi i NL, bd. 2, 1996, s. 587–588

Et utvalg

• Et nyt Instrument til at afskjære den sygeligen forlængede Drøvel, i Magazin for Naturvidenskaberne 1825, s. 132–137
• De Coremorphosi. Particula 1ma, lic.avh., 1827
• De Coremorphosi. Particula 2da, dr.avh., 1830
• Om Skjævhed i Ryggen, i Eyr 1830, s. 1–23
• Om Tetanus og Forslag til en ny Behandling af samme, i NMfL 1861, s. 481–499
• Om det indre af Hardanger som klimatisk Kursted for Brystsyge, i Forhandlinger i det medicinske Selskab 1872, s. 15–17

Kilder og litteratur

• Norsk Wikipedia: Christen Heiberg
• Store norske leksikon: Christen Heiberg
• vestraat.net: Christen Heiberg
• Det norske medicinske Selskab: De første medisinske professorene
• F. C. Kiær: Norges Læger i det 19. Aarhundrede (1800–1886), 1888
• E. Schønberg: Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre, 1897, s. 16–17
• G. A. Hansen: Livserindringer og betragtninger, 1910, s. 25–28
• S. Laache: Norsk medicin i hundrede aar, 1911, s. 82–85
• F. G. Gade: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
• J. Nicolaysen: Kirurgien i Norge i det 19de århundre, bilag til TNLF nr. 20/1933
• F. Grøn: Det Norske medicinske selskab 1833–1933. Festskrift ved selskapets 100-årsjubileum, tillegg til NMfL 1933, s. 33–34
• G. F. Heiberg: Slekten Heiberg. Genealogiske oplysninger og personalhistorie, 1942, s. 143–144
• A. Berg og T. Heiberg: “For hundre år siden”, i St. Hallvard 1948, s. 71–91
• O. Johansen: Øyelegekunstens historie i Norge. Festskrift i anledning av Norsk oftalmologisk forenings 50-års jubileum, 1978, s. 33f
• Kjell E. Strømskag (1999). Et fag på søyler: Anestesiens historie i Norge. TANO Aschehoug [Utgitt til Norsk Anestesiologisk forenings 50-årsjubileum].
• Øivind Larsen og Arvid Heiberg (2008): «Å legge ut på studiereise - med legene Christen Heiberg og Christen Wisbeck til København i 1823» – Michael Quarterly, nr. 5.
• «Spedalsk ble forsøkskanin», Aftenposten, 2.9.1992.
• Kitty Havers. «Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg (Jean Heiberg)!», VG, 31.5.1969.
• Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje". Oslo kommune.
• willy. «Christen Knivs hus skal bevares», VG, 24.11.1961.
• Leif Gjerland. «Da professorene fikk løkker», Aftenposten, 18.1.2011.
• Larsen Ø, Heiberg A. Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christian Wisbech til København i 1823. Michael 2008; 5: 11 – 23.
• Olsen BO. Recreation or professional necessity – the study tours of nineteenth century Norwegian physicians. I: Larsen Ø red. The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/US, 1996: 258 – 75.
• Kvarenes HW. Travel accounts in the Norsk Magazin for Lægevidenskaben, 1840–1880. I: Larsen Ø red. The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/US, 1996: 276 – 82 .

Kunstneriske portretter

• Maleri (brystbilde) av Hans L. Reusch, 1819; Sogn Folkemuseum – De Heibergske Samlinger, Sogndal
• Maleri (brystbilde) av Johan Gørbitz, 1850; Rikshospitalet, Oslo
• Maleri (brystbilde) av Christian Olsen, 1860; Sogn Folkemuseum
• Maleri (etter foto) av Wilhelm Holter, 1901; Det norske medicinske Selskab, Oslo

Premier

• St. Olavs Orden: Ridder 1853, kommandør 1866
• Nordstjärneorden

Ministerialbok

• Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 10 (1824-1830), Fødte og døpte 1829, side 436-437: Christopher Heiberg - 3 Sep 1828 - Chistiania (Oslo)
• Fødte og døpte 1830, Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), side 29-30: Albert Henrich Krohn Heiberg - 22 Mai 1830 - Christainia (Oslo)
• Fødte og døpte 1832-1833, Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), side 285-286: Thorvald Heiberg - 29 Mai 1832 - Christiania (Oslo)