Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe

Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Faren, Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Kunst- og Håndverksskolen, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift»

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Bjørnson, som var datter av Jenny Bjørnson, som igjen var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson. De bodde i Jenny Bjørnsons Ring-Stabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Leveld, på Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger.

Tidligere arbeider (utvalg)

   * 1877: Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark, P.E., Oslo

   * 1883: Efter Regn, motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København

   * 1887: Epletreet, Nasjonalgalleriet

Naturalistiske verker (utvalg)

   * 1889: Bondehagen

   * 1891: Blåveis

Dekorative arbeider (utvalg)

   * 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania)

   * 1896-1899: Illustrasjoner til Snorres Kongesagaer

   * 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved Axel Heiberg.

   * 1904: Illustrasjon og håndtegnet tekst til Draumkvedet

   * 1910-1916: Utsmykkning med fresker, billedvev og møbler til Håkonshallen i Bergen (ødelagt 1944)

   * 1916: Bærum Rådhus har sitt «Muntherom» som huser syv eventyrmalerier

Kilde: Gerhard_Munthe (wikipedia.org)

----------------------------

Jeg ble født noen år før Margrete, nemlig 19. juli 1849 som nummer tre i søskenflokken. Jeg ble født på Skanshagen. Like etter at jeg var født flyttet vi til Alfheim, husmannsplassen litt lenger nord, som min far kjøpte og lot bygge til sin familie.

Alfheim var et deilig sted å vokse opp, og jeg har skrevet litt om dette i boken:”Minder og Meninger”:

”Der var mestendels brønde og mangel på rinnende vann, men gaarden hjemme var en mærkelig undtagelse. Der var slig overflod på kilder og bækker at dette har en stor plads blant mine barndomsminder. Der var en stor bæk som havde sitt eget lille dalføre. Der laa et fint badehus paa en yndig blomstereng, hvor vi ugeneret løb nøgne om i solskinnet og stelte med vore spigerhamrer i bækken – lagde tynde jernplader under dem, saa de larmet dyktig. Der var bro og vaskeplass, og dit sognet alle som vilde med vask, så her ofte var livligt. Men der var jo skogen – selve store skogen, den blev jeg aldri træt af.” Miine første studier som maler var da også fra skogen hjemme.

Ettersom tiden gikk, ville min far at jeg skulle starte på det medisinske studium, men min store interesse for tegning gjorde at planene ble skrinlagt. Jeg startet i stedet opp i Malerskole. Jeg fulgte undervisningen på flere malerskoler, men arbeidet for det meste på egenhånd.

25 år gammel reiste jeg til Tyskland for å studere, der var jeg i åtte år før jeg endelig vendte hjem.

I 1884 malte jeg bildet Høånnen” fra Stange. Det fikk stor oppmerksomhet, og man mener at jeg slo igjennom som maler med dette bildet, og jeg regnes i dag med blant Norges fremste kunstnere.

Min bror syntes at jeg hadde et velsignet godt humør, men jeg kunne da også være meget sarkastisk. Jeg kunne nok støte bort noen ved å sette mine meninger på spissen, men de som kjente meg mente at jeg kunne være både sjarmerende og ha evnen til å gjøre et selskap hyggelig. Allikevel var jeg ikke typen som åpnet meg for andre, men jeg manglet da ikke hjertelag.

Man har karakterisert meg som en naturalistisk landskapsmaler. Etter hvert fikk jeg da også venner som Erik Werenskiold og Fritjof Nansen. Vi ble omtalt som Lysakerkretsen, og forbindes gjerne med nasjonalromantikken.

Jeg ønsket å skape en norsk, dekorativ kunst. Dette ga seg utslag på flere måter, blant annet utviklet jeg en middelalderskrifttype.

Jeg så meg lei på all importen av kunsthåndverk til Norge og syntes at: ”Alt vi omgav os med i vore boliger tilhørte fremmed tankegang og fremmed oppfindsomhet, og gjorde oss derfor hjemløse i vor egen stue.” Jeg mente at vi hadde våre egne planter, dyr og tankegang til å lage våre egne ornamenter.

Jeg startet arbeidet med å tegne dekorative mønstre. Dette utviklet seg så til ”eventyrkartonger.” Noen av disse hadde sitt utspring i folkeviser og eventyr jeg hadde hørt som barn hjemme i Elverum. Etterhvert fant noen av mine kartonger også veien til veven, og de er overraskende nok fremdeles populære å veve...

Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/langua...