Margareta Sturdza

Rumensk prinsebryllup i Oslo

Dette er hentet fra div. publikasjoner fra april 1937 og viser at menigheten allerede den gang omfattet flere nasjonaliteter og kulturer:

"Det er ikke hver dag en ung norsk dame gifter sig med en rumensk prins, men det hendte i Oslo i går, idet frøken Marguerite Kvaal, tidligere norgesmester i tennis, datter av direktør Kvaal ved A/S Elektrisk Bureau og hans russiske kone, blev viet til Prins Georges M. Sturdza i Prestenes kirke. Frøken Kvaal er egentlig protestantisk døpt Grete, men for å bli gift med sin prins, måtte hun bli gresk-katolsk, og da fikk hun navnet Marguerite. Brud og brudgom har truffet hverandre i Oxford, hvor de begge studerte engelsk.

Vielsen i går foregikk helt i gresk-katolske former og ble foretatt av den gresk-katolske russiske pater Alexander de Roubetz, som for anledningen var kommet fra Stockholm. Dette er den samme prest som noen ganger i året kommer hit og holder gudstjeneste for den herværende gresk-katolske menighet. Og Prestenes kirke, hvor vielsen fant sted, var bygget om så den nesten ikke var til å kjenne igjen. Rundt alteret var bygget op en ikonostase, en vegg med hellige bilder. Ellers var det pyntet med et hav av snehvite blomster og levende lys.

Det blev en ceremoni, som de som overvar den, sent vil glemme. Presten messer – avvekslende på svensk og fransk – koret faller inn på russisk. Vievann stenkes over brud og brudgom. Vielseshymnene bølger om dem. Lysene flammer – alt er et eneste hav av hvitt i brand. . En ung mann i gul kjortel assisterer. Koret på galleriet består av fremragende sangere fra den russiske koloni under dirigent Makaroffs ledelse.

Blant gjestene legger man merke til den rumenske minister Jurasco i glitrende uniform, og den rumenske legasjonssekretær, generalkonsul Polaczek, konsul Kristy med frue, brudens gresk-katolske gudmor, fru generalkonsul Tøttermann og en hel rekke av brudens norske venner.

Bruden er klædt i et eneste brus av skinnende hvitt og et langt slør bølger fra en yndig liten kalott av hvitveis. Prinsen er i kjole og hvitt. Forlovere er brudens søster frøken Vera Kvaal og prinsens venn N. Nikolai Racovitza. Mens brudeparet står i midtgangen med hver sitt tente lys foran presten i sitt gyldene ornat, blir de 4 brudepiker ført op til alteret. Et høit lys blir satt på alteret i midtgangen foran brudeparet, og i samme nu tendes alle lysene nedover midtgangen, så det blir et strålehav av blomster, lys og varme. Presten setter ringer på brudeparet og under melodiøs korsang leier han dem frem til alteret, mens det store lys flyttes med. Han står foran dem og leser videre i vielsesritualet: Hva Gud har sammenføyet skal intet menneske adskille”. To store gullkroner ble holdt over brudeparets hoder. Tre ganger går de i en stor krets rundt alteret. De kysser korset og drikker tre ganger av et beger. Alt mens forloverne holdt de tunge kroner over dem, like til presten omsider avslutter og sier: ”Må kjærlighet følge dere fra det kalde Norge til det solvarme Romania, må dere bli like lykkelige der, som dere har vært lykkelige her".

Selve vigselsceremonien viste seg å være en lang og innviklet prosess – det tok halvannen time før brudeparet var formælt efter det gresk-katolske ritualet. Det er nødvendig å opplyse at den fremmedartede ceremoni hadde trukket skuelystne i massevis til kirken som var fylt til trengsel. Da brudeparet til slutt glade og smilende beveget seg nedover midtgangen, glemte publikum den siste rest av kirkekultur. Ikke nok med at de stod på benkene for bedre å se på all stasen – de mest nidkjære klatret til og med helt øverst opp på gelendrene og enkelte uheldige ramlet med et bak ned igjen.

Utenfor kirken trengte alle de skuelystne som ikke var kommet innenfor, på og prøvde å få et glimt av hovedpersonene.

Så rullet bilene med brudepar og gjester til K. N. A. Hvor bryllupsmiddagen blev holdt. Og efter middagen stakk brudeparet av og drog til fjells for senere å fortsette til Romania, hvor de kommer til å slå sig ned på et av familiens godser utenfor byen Iasy. "