Gunnar Frithjof Turmann Sønsteby

Forretningsmann og motstandsmann.

Foreldre: Industriarbeider Gustav Sønsteby (1885–1960) og Margit Lien (1888–1964).

Gift 11.4.1953 med Anne-Karin Jarlsby (24.10.1931–2020), datter av direktør Olav Trygve Jarlsby (1900–60) og Ragnhild Charlotte Lund (1899–1977).

Gjennom sin unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendt vesen har Gunnar Sønsteby nærmest blitt en levende legende. Han ledet noen av de mest spektakulære sabotasjeaksjonene under den annen verdenskrig rettet mot NS-myndighetene og krigsviktige mål som jernbane, industri og drivstofflagre, og etter krigen har han særlig markert seg som en trofast forsvarsvenn og forkjemper for krigsveteranenes sak.

Sønsteby vokste opp på Rjukan. Etter examen artium der 1937 og handelsgymnas på Otto Treiders handelsskole i Oslo året etter begynte han å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, samtidig som han arbeidet som revisorassistent. Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940, bad han seg fri fra jobben for å delta i kampene i Nordmarka. I mai måtte han på grunn av lungebetennelse reise tilbake til Oslo.

Sønsteby kom snart inn i motstandskretsen rundt Knut Møyen og ble trukket inn i arbeidet med den illegale avisen “Vi vil oss et land”. Han reiste som kurer for Milorg frem og tilbake til Sverige før han ble agent “Nr. 24” for den britiske hemmelige undergravnings- og sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive, med eget SOE-kontor i Oslo. Naturlig nok ble mye av aktiviteten konsentrert om etterretning, men Sønsteby hadde samtidig kontakt til Milorg gjennom Møyen. Snart hadde han bygd opp et nettverk av dekkleiligheter og hadde kontakter til de fleste motstandsmiljøer. Han opererte med stadig nye dekknavn, fikk laget egne legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretillatelser, grenseboerbevis osv. Høsten 1942 stod han bak utsmuglingen fra Norges Bank av trykkplater for pengesedler, via Stockholm og over til regjeringen Nygaardsvold i London.

Etter så vidt å ha unngått arrestasjon sommeren 1943, reiste Sønsteby via Stockholm til Storbritannia, der han ble tatt inn i spesialkompaniet NOR.I.C. 1, senere kjent som Kompani Linge. Høsten 1943 kom han tilbake til Oslo og fortsatte sitt illegale arbeid, også som kontaktmann for andre norske Linge-agenter i østlandsområdet. Fra og med våren 1944 gjennomførte han en serie sabotasjeaksjoner som leder for den såkalte “Oslo-gjengen”, motstandsledelsens aksjonsgruppe. De første målene var bygninger og hullkortmaskiner som ble brukt ved innkalling av norsk ungdom til Arbeidsmobiliseringen, som man fryktet var en fordekt plan for utskriving av norsk ungdom til østfronten. I den forbindelse ledet han også det såkalte kortkuppet, da en lastebil med rasjoneringskort ble tatt på åpen gate i Oslo.

I krigens siste måneder ble krigsviktig industri, jernbane, lokomotiv, flymotorer, olje og bensin angrepsmål, og Sønsteby ledet selv flere av aksjonene, blant annet sprengingen av Kongsberg våpenfabrikk og Norges Statsbaners hovedkontor i Oslo. Både norske og britiske myndigheter vurderte “Oslo-gjengens” innsats som svært viktig; britene brukte uttrykket “den beste sabotørgjengen i Europa”.

Ved feiringen av frigjøringen 1945 var Sønsteby sjef for den kongelige eskorten, både under kronprins Olavs hjemkomst 13. mai og da kong Haakon vendte tilbake 7. juni. For sin innsats under krigen ble han 1946 tildelt Krigskorset med sverd og samme dekorasjon med to sverd, og han er dermed Norges høyest dekorerte borger. Han fikk også den amerikanske Medal of Freedom with Silver Palm og den britiske Distinguished Service Order.

Høsten 1945 reiste Sønsteby til USA. Her arbeidet han ved Statens Innkjøpskontor i New York, og året etter tok han eksamen ved Harvard Business School. Deretter arbeidet han i Standard Oil (Esso) i Panama, New York og Oslo (Østlandske Petroleumscompagni) og returnerte til hjemlandet for godt høsten 1949. Året etter ble han tilsatt som personalsjef i Saugbrugsforeningen i Halden, og han ble salgssjef 1954 og salgsdirektør 1958. Ved siden av startet han 1954, sammen med bl.a. Erling Lorentzen, helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter Service. 1953 var han Lorentzens forlover da skipsrederen giftet seg med prinsesse Ragnhild. Dette bekreftet Sønstebys nære forhold til kongehuset, som har vart ved under tre konger; særlig ble kontakten nær til kong Olav, som selv var krigsveteran.

Fra 1968 søkte Sønsteby nye utfordringer, og familien flyttet til Oslo. Der ble Sønsteby direktør for Oljedivisjonen i Akers mek. Verksted. Etter to år sluttet han og startet eget konsulentfirma. 1971–74 var han konsulent for Phillips Petroleum og 1979–85 for Getty Oil Company Norway, de siste årene som General Manager for Norge. Etter å ha nådd pensjonsalderen har han fortsatt sin konsulent- og lobbyvirksomhet innenfor diverse sektorer i næringslivet og for saker vedrørende krigsveteranene, Forsvaret osv.

Sønsteby begynte tidlig i 1950-årene å holde foredrag om sine erfaringer fra krigen, etter hvert i regi av Norges Forsvarsforening (hvor Sønsteby ble æresmedlem 1991). Han har holdt over tusen foredrag over hele landet. 1960 gav han ut boken Rapport fra “Nr. 24”, som i flere år var en bestselger. Den kom etter hvert på 7 språk, deriblant hebraisk. 1994 ble filmen med samme navn vist på NRK/Fjernsynet, noe som bidrog til å forsterke den plass Sønsteby allerede hadde i det norske folks bevissthet. På grunn av sin utstrakte foredragsvirksomhet i USA om motstandskampen 1940–45 mottok han 2001 American-Scandinavian Cultural Award, 2004 ble han for sitt virke for Forsvaret tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, og 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Gunnar Sønsteby har, i tillegg til sitt engasjement for Forsvaret og for frihet og demokrati, i særlig grad arbeidet for å bedre vilkårene for krigsinvalidene. 1968 var han en av pådriverne bak den såkalte Tilleggsloven, som sikret tusener en god krigspensjon, og han har i flere tiår sittet i Det rådgivende utvalg for krigspensjonering.

Nettartikkler:

• http://snl.no/.nbl_biografi/Gunnar_S%C3%B8nsteby/utdypning
• http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_S%C3%B8nsteby

Verker: Rapport fra “Nr. 24”, 1960 (3. utg. 1996; dansk utg. København 1962, engelske utg. New York 1965 og London 1973, islandsk utg. 1978) Bak rapportene. Ny rapport fra “Nr. 24” i Kompani Linge (sm.m. J. B. Gundersen), 1985

Kilder og litteratur': HEH, flere utg. 1950–94 Stud. 1937, 1962 J. C. Hauge: biografi i NBL1, bd. 15, 1966 NKrL, 1995 A. Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, 2004