Håkon III, king of Norway

http://www.friesian.com/germania.htm#norse

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I14653&tree=2

Konge Håkon III Sverresen was born circa 1180. He died in 1204.

-Ifølge Ifølge Lars Bernaas Nordang, døde han 3 September 1202.

---

Håkon III Sverresson http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III

Håkon III of Norway http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III_of_Norway

Håkon 3 Sverresson http://www.snl.no/.nbl_biografi/H%C3%A5kon_3_Sverresson/utdypning

Del 19 - Håkon 3 Sverresson - Kongerekka - Norgesglasset http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/119514

---

Håkon III (1182–1 January 1204), (Norwegian Håkon Sverresson, Old Norse Hákon Sverrisson) was king of Norway from 1202–1204.

---

Håkon III Sverresson (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.

Håkon Sverresson var således birkebeinenes kongsemne. Håkon var den andre uekte sønnen til kong Sverre. Moren var Astrid Roesdatter.

Håkon ble utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren. Håkon ble et samlingspunkt som dempet den uforsonlige striden som kretset rundt kong Sverres personlighet. Han kallet biskopene hjem og fikk forlik med dem og baglerne.

Håkon døde brått i 1204, det ble påstått at dødsfallet var mistenkelig og muligens ble han forgiftet av enkedronning Margareta.

Håkon Sverresson ble ikke gift, men skal ha hatt en sønn med den vakre Inga fra Varteig. Den seinere kong Håkon IV Håkonsson ble født noen få måneder etter at Håkon Sverresson døde. For å fjerne all tvil om slektskapet lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

---

Håkon III Sverresson (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.

Håkon Sverresson var således birkebeinenes kongsemne. Håkon var den andre uekte sønnen til kong Sverre. Moren var Astrid Roesdatter.

Håkon ble utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren. Håkon ble et samlingspunkt som dempet den uforsonlige striden som kretset rundt kong Sverres personlighet. Han kallet biskopene hjem og fikk forlik med dem og baglerne.

Håkon døde brått i 1204, det ble påstått at dødsfallet var mistenkelig og muligens ble han forgiftet av enkedronning Margareta.

Håkon Sverresson ble ikke gift, men skal ha hatt en sønn med den vakre Inga fra Varteig. Den seinere kong Håkon IV Håkonsson ble født noen få måneder etter at Håkon Sverresson døde. For å fjerne all tvil om slektskapet lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

[rediger] Litteratur

Jon Ewo. Fortellingen om et mulig drap. Omnipax, 2007 ISBN 978-82-530-3030-2

---

Håkon Sverresson was not married, and at his death no heirs were known. He was therefore succeeded by his 4-year-old nephew Guttorm Sigurdsson. But after his death a woman, Inga of Varteig, whom Håkon had taken as a concubine for a time in 1203, appeared at the Birkebeiner court with an infant son who she claimed was Håkon's son. The child had been born in present-day Østfold after the death of the putative father. The boy, named Håkon after his father, later became king Håkon IV. In the summer of 1218, Inga underwent a successful trial by ordeal (bore iron) in Bergen to show the paternity of her son.

http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III_of_Norway

---

Konge av Norge 1202 - 1204.

Håkon var sin fars annen uekte sønn. Hans mor var Astrid Roesdatter.

I 1185 giftet han seg med Margareta, datter til Erik den Hellige av Sverige. Hun døde i 1209.

På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stadt til innløpet av Trondheimsfjorden. Kong Sverre og hans hjelpere var i kirkens bann, og alle bispene i landflyktighet. Det var ikke tegn til løsning av de gamle stridsspørsmålene.

På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. Håkon var ikke så sterkt personlig kompromittert i kirkens øyne som faren. Derfor ville han ha en bedre mulighet til å splitte bispene og baglerkongen. Dette så Sverre, og lot skrive et brev til Håkon i Trondheim, hvor han rådet sønnen til å forlike seg med bispene, Sverre forutså også at Håkon her kunne støte på motstand i egen leir, innen birkebein-partiet. Motstand fra bispefiendtlige kretser i Trøndelag var trolig mest aktuelt. Sverre traff tiltak også mot dette. Brevet hvor han rådet til kirkeforlik lot han lese opp for hirden, så det skulle være helt klart at han selv gikk inn for dette. Sverre tok også mennene sine til vitne på at han ingen annen levende sønn hadde enn Håkon, et klart tiltak mot mulige konkurrerende kongsemner som kunne bli reist innen birkebeinkretsen. Baglerne kunne neppe tenkes å finne et brukbart kongsemne i en sønn av den forhatte Sverre.

Håkon Sverresson var den eneste levende sønnen Sverre vedkjente seg. Fra Sverres side var anerkjennelsen et tiltak mot konkurrerende kongsemner. Etter farens død 09.03.1202 ble Håkon utpekt til konge på et hirdstevne i Nidaros 1202 og hyllet på Øyratinget senere på våren. I løpet av knappe to år lyktes det ham langt på vei å vinne herredømme over hele landet. Ifølge sagaen kalte han biskopene hjem og forlikte seg med dem, noe som bekreftes av et pavebrev fra 1204. Kongen utstedte et forliksbrev til de norske biskopene, hvor han oppga striden med kirken og innrømmet den full frihet i samsvar med kanonisk rett og tidligere innrømmelser fra kongene. Fredsvilkårene er formulert i allmenne, svevende vendinger, noe historikere har ment var bevisst, slik at partene kunne tolke inn i dem sine egne standpunkter til konkrete stridsspørsmål:

«Mer strev og vansker og harmelig strid har ligget på oss og landet vårt i lang tid enn det hadde vært nødvendig, med bedre lykke. Og det er dessverre så at man kan si dette landet er kommet enden nær, hvis Gud ikke med sin hellige miskunn snart lar bedringen komme. For nå er nesten alle de døde, som hadde omsorg for landet og landslovene og elsket Gud og den hellige kirken. Men de lever etter som bare legger seg etter umåtehold og ondskap, avind og illvilje, og som alltid fremmer all uråd. Nå frykter verken lærde eller ulærde for Gud eller gode menn, men hver lever som han lyster i lovløshet, for loven foraktes og ran råder, useder vokser og seder tynes, kvinner blir skjemmet med skammelig leiermål, kirker blir oppbrutt, og nå er all kristendom kommet til randen av fall, hvis ikke Gud og gode menn vil sørge for bedring.»

Noen historikere har hevdet at forliket innebar kongens kapitulasjon for kirkens standpunkter. Mot dette hevder andre at brevet tydelig viser birkebeinerkongen som den klart sterkeste part. Han vant stillingen som kirkelig anerkjent, fullt lovlig konge - enda han var Sverres bannsatte sønn. Dette ble gjort klart og tydelig for alle ved at kirken løste ham av bannet, og at biskopene vendte hjem. Kirken kunne på sin side fortsatt hevde sine rettigheter fra 1152-53 og senere; om de skulle bli respektert, var et maktspørsmål. Gjennom forliket med biskopene sprengte Håkon koalisjonen mellom kirken og baglerne, og han styrket sin stilling øst i landet - ikke minst gjennom fornuftig politikk overfor bondefolket. Og da bønder på Opplandene sommeren 1202 overfalt baglerkongen Inge Magnusson og drepte ham, førte dette til en tilnærming mellom birkebeinerne og baglerne til styrking av felles interesser.

Det så nå ut til at man gikk inn i en fredelig periode med balanse mellom de tidligere stridende partene. Men Håkons fredsverk brøt sammen da han brått døde i Bergen ved nyttårstider 1204, etter sigende forgiftet av sin stemor Margrethe Eriksdotter. Alt folket sørget over ham.

Håkon Sverresson var ikke gift, men han hadde angivelig en sønn med Inga av Varteig som ble født etter hans død, den senere kong Håkon IV Håkonsson. For å fjerne all tvil om kong Håkon Håkonssons herkomst, lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 263. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 139f. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 121-122. Norsk Biografisk Leksikon, Bind V (1931), side 191-192. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 786. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52.

---

Konge i Norge 1202-1204.

Kilde: nermo.org

---

http://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_III_of_Norway

---

Wikipedia:

http://sv.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III

Håkon Sverresson

Från Wikipedia

(Omdirigerad från Håkon III)

Hoppa till: navigering, sök

Håkon III Sverresson, född 1177, död 1 januari 1204, var kung av Norge 1202-1204.

Håkon Sverresson var frilloson till Sverre Sigurdsson av Norge och blev kung efter dennes död. Under den korta tid han satt på tronen lyckades han skapa fred mellan konung och biskopar.

Ryktena sade att hans styvmor, Margareta Eriksdotter, skulle ha förgiftat honom.

Håkon III fick med frillan Inga från Varteig (omkring 1185-1234) den postumt födde sonen kung Håkon IV Håkonsson av Norge (1204-1263).

---------------------------------------------------------------------------------

http://nn.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III_av_Noreg

Håkon III av Noreg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Gå til: navigering, søk

Håkon Sverresson

Konge av Noreg 1202 til 1204

Føregjengar Sverre Sigurdsson

Etterfylgjar Guttorm Sigurdsson

Fødd 1170-talet(?)

Død 1. januar 1204

Gift med ugift

Barn

   * Med frilla Inga frå Varteig:

* Håkon (1204-1263)
Gravlagd Kristkyrkja i Bergen

Håkon III Sverresson (ca. 1170–1. januar 1204) gamalnorsk Hákon Sverrisson, var konge av Noreg frå 1202 til 1204.

Innhaldsliste

[vis]

   * 1 Bakgrunn

* 2 Strid
* 3 Død
* 4 Grav og ettermæle
* 5 Kjelder
Bakgrunn [endre]

Håkon vart fødd som den andre uekte sonen til den framtidige kong Sverre, truleg på Færøyane, og frilla hans Astrid Roesdotter, ein gong på 1170-talet. Dette var under den norske borgarkrigstida.

Borgarkrigstida i Noreg varte frå om lag 1130 til 1240. I denne tida pågjekk det mange ulike strider av ulikt omfang og styrke. Bakgrunnen for desse stridene var dei uklare norske tronfylgjelovene, sosiale forhold og kampen mellom ulike aristokratiske parti og mellom kyrkja og kongen. Det var for det meste to ulike flokkar, kjent ved ulike navn. Til slutt sto striden mellom birkebeinar og baglar. Midtpunktet for flokkane var som oftast ein kongsson som vart sett opp som kongsemnet til flokken. Sverre og Håkon var leiarar for birkebeinane.

Strid [endre]

Håkon vert første gongen nemnt som ein av leiarane for faren sine styrkar i eit slag mot baglarane i Oslo i 1197. Seinare er han nemnt fleire gonger som ein av hærleiarane til Sverre. Då Sverre døydde, 9. mars 1202, erklærte han på dødsleiet at han ikkje hadde andre levande søner enn Håkon. Han skreiv òg eit brev til Håkon der han rådde han til å koma til forlik med kyrkja, som Sverre hadde vore i strid med gjennom heile regjeringstida si. Då meldinga om at Sverre var død nådde Håkon i Nidaros vart han tatt som hovding av dei birkebeinane som var der. Same våren vart han hylla som konge på Øyratinget.

Den same våren kom dei norske biskopane, som hadde vore i eksil i Sverige og Danmark og støtta baglarane, attende til Noreg og kom til forlik med Håkon. Det verkar som om han har gitt etter for dei fleste av krava deira. Noreg vart løyst frå interdiktet som landet vart sett under under kong Sverre. Sagaen seier at Håkon for mildt fram og var godt likt av bøndene, og då striden mot kyrkja òg var løyst mista baglarane mykje støtte. Hausten 1202 vart baglarkongen Inge Magnusson drepen av opplandsbøndene på Helgøya i Mjøsa og baglarflokken i Noreg gjekk i oppløysing. Eit nytt kongsemne, Erling Steinvegg, dukka snart opp i Danmark, men han ville ikkje reisa til Noreg fordi han såg liten sjanse til å lukkast mot Håkon. Håkon var dermed blitt einekonge i Noreg.

Død [endre]

Håkon hadde, ifylgje sagaen, eit anstrengt forhold til faren Sverre si dronning, Margret Eiriksdotter. Då Sverre døydde ville Margret ta med seg dottera deira, Kristin, til Götaland, der ho kom frå. Håkon sine menn tok kongsdottera frå Margret med makt, fordi Håkon ville ha henne hjå seg. Etter kvart skal Margret ha kome til ei ordning med Håkon og fylgt han.

I jula 1203 vart Håkon sjuk etter ei årelating. Han døydde 1. januar 1204. Margret kom snart under mistanke for å ha forgifta han. Ho prøvde å reinvaska seg ved å la ein av mennene sine bera jarn på hennar vegne, men mannen vart sterkt forbrent. Dette vart tatt som prov på at ho var skuldig, og ho måtte flykta til Sverige.

Håkon Sverresson var ikkje gift, og då han døydde hadde han ingen kjente arvingar. Han vart difor etterfylgt av den fire år gamle nevøen sin, Guttorm Sigurdsson. Men etter at Håkon var død kom ei kvinne, Inga frå Varteig, som Håkon hadde hatt som frille ei tid i 1203, til birkebeinane med ein gut som ho sa var Håkon sin son. Guten hadde vorte føddi det som i dag er Eidsberg kommune etter Håkon sin død. Inga vart trudd, og sonen hennar vart seinare kong Håkon Håkonsson.

I løpet av den korte regjeringstida si klarde Håkon å få Noreg løyst frå det kyrkjelege interdiktet og avslutta borgarkrigane, iallfall for ei tid. Om freden ville ha vart dersom Håkon hadde fått leva er umogleg å seie. Slik som det gjekk så utløyste hans tidlige død ei ny oppblussing av kampane. Baglaren Erling Steinvegg såg sjansen sin, og berre nokre månader etter at Håkon døydde hadde han reist ein flokk og kome til Noreg for å krevja trona.

Grav og ettermæle [endre]

Håkon vart gravlagd i Kristkyrkja i Bergen. Denne kyrkja vart riven i 1531. Staden der ho stod, på området til det som i dag er Bergenhus festning, er merka av med eit minnesmerke.

Hovudkjeldene våre til Håkon sitt liv er Sverressoga og Baglarsoga, som begge vart skrivne kort tid etter hendingane dei omtalar, tidleg på 1200-talet.

Føregjengar:

Sverre Sigurdsson  	Konge av Noreg

(1202–1204)

Etterfølgjar:

Guttorm Sigurdsson 

Kjelder [endre]

   * Noregs kongesoger bind 3: Sverre-soga (omsett av Halvdan Koht) og Soga om baglarar og birkebeinar (omsett av Gunnar Pedersen). Oslo, Samlaget 1979

---

Haakon III of Norway

From Wikipedia, the free encyclopedia

Håkon III (1170s–1 January 1204), (Norwegian Håkon Sverresson, Old Norse Hákon Sverrisson) was king of Norway from 1202–1204.

He was born as the second illegitimate son of the future king Sverre, then a Faroese adventurer, by his concubine Astrid Roesdatter, at some point in the 1170s. This was during the Norwegian civil wars.

The civil wars period of Norwegian history lasted from 1130 to 1240. During this period there were several interlocked conflicts of varying scale and intensity. The background for these conflicts were the unclear Norwegian succession laws, social conditions and the struggle between different aristocratic parties and between Church and King. There were then two main parties, firstly known by varying names or no names at all, but finally condensed into the parties of Bagler and Birkebeiner. The rallying point regularly was a royal son, who was set up as the leader of the party in question, to oppose the rule of king from the contesting party. Sverre and Håkon were leaders of the Birkebeiner party.

Håkon is first mentioned as one of the leaders of his father's armies in a battle against the Bagler in Oslo in 1197. Subsequently he is mentioned several times as taking part in his father's wars against the Bagler. On his deathbed his father, who died on 9 March 1202, declared that he had no other son alive than Håkon. He also wrote a letter to Håkon advising him to settle the longstanding dispute with the church. When the news of Sverre's death reached Håkon and the Birkebeiner assembled in Nidaros, Håkon was first taken as chieftain by the Birkebeiner. The same spring he was taken as king at the thing in Nidaros.

The same spring the Norwegian bishops, who had been in exile in Sweden and Denmark and had supported the Bagler, returned to Norway and made a settlement with Håkon. It seems likely that he gave in to most of their demands. Norway was released from the interdict it had been placed under during the reign of Sverre. Håkon is said to have been on friendly terms with the farmers and the common people, and the Bagler party soon lost much of its support. In the autumn of 1202, the Bagler king Inge Magnusson was killed by the local farmers of Oppland and the Bagler party in Norway was dissolved. A new Bagler pretender, Erling Steinvegg, soon appeared in Denmark, but declined to renew the fighting, as he saw little chance of succeeding against Håkon. Håkon was thus the undisputed ruler of the country.

Håkon appears to have had a troubled relationship with his father's queen, Margareta Eriksdotter. After Sverre's death, Margareta attempted to return to her native Sweden with her daughter by Sverre, Kristina. Håkon's men forcibly separated her from her daughter, as he wanted to keep her at his court. Subsequently, Margareta seemingly settled with Håkon and went to his court. During Christmas in 1203, Håkon fell ill after a bloodletting, and on 1 January 1204 he died. His death was suspected as poisoning and his stepmother Margareta was suspected of the crime. In the end she had one of her men undergo a trial by ordeal on her behalf to prove her innocence, but the man was badly burned. This was taken as proof of her guilt, and she had to flee back to Sweden.

Håkon Sverresson was not married, and at his death no heirs were known. He was therefore succeeded by his 4-year-old nephew Guttorm Sigurdsson. But after his death a woman, Inga of Varteig, whom Håkon had taken as a concubine for a time in 1203, appeared at the Birkebeiner court with an infant son who she claimed was Håkon's son. The child had been born in present-day Østfold after the death of the putative father. The boy, named Håkon after his father, later became king Håkon IV. In the summer of 1218, Inga underwent a successful trial by ordeal (bore iron) in Bergen to show the paternity of her son.

During Håkon's brief reign, he managed to release Norway from the church's interdict, and end the civil wars, at least for a time. Whether the peace would have lasted if he had been allowed to live is impossible to say. As it turned out, his early death sparked a renewal of the fighting, as the bagler pretender Erling Steinvegg in a matter of months gathered an army and went to Norway to claim the throne.

Håkon was buried in the old cathedral in Bergen. The cathedral was demolished in 1531, and the site is today marked by a memorial.

Our main sources to Håkon's life are Sverris saga and the Bagler sagas, both written shortly after the events, in the 13th century.

---

http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_III_of_Norway

Håkon III (Norwegian Håkon Sverresson, Old Norse Hákon Sverrisson) (1182 – 1 January 1204) was king of Norway from 1202 to 1204.

He was born as the second illegitimate son of the future king Sverre, then a Faroese adventurer, by his concubine Astrid Roesdatter, at some point in the 1170s. This was during the Norwegian civil wars.

The civil war period of Norwegian history lasted from 1130 to 1240. During this period there were several interlocked conflicts of varying scale and intensity. The background for these conflicts were the unclear Norwegian succession laws, social conditions and the struggle between different aristocratic parties and between Church and King. There were then two main parties, firstly known by varying names or no names at all, but finally condensed into the parties of Bagler and Birkebeiner. The rallying point regularly was a royal son, who was set up as the leader of the party in question, to oppose the rule of king from the contesting party. Sverre and Håkon were leaders of the Birkebeiner party.

Håkon is first mentioned as one of the leaders of his father's armies in a battle against the Bagler in Oslo in 1197. Subsequently he is mentioned several times as taking part in his father's wars against the Bagler. On his deathbed his father, who died on 9 March 1202, declared that he had no other son alive than Håkon. He also wrote a letter to Håkon advising him to settle the longstanding dispute with the church. When the news of Sverre's death reached Håkon and the Birkebeiner assembled in Nidaros, Håkon was first taken as chieftain by the Birkebeiner. The same spring he was taken as king at the thing in Nidaros.

The same spring the Norwegian bishops, who had been in exile in Sweden and Denmark and had supported the Bagler, returned to Norway and made a settlement with Håkon. It seems likely that he gave in to most of their demands. Norway was released from the interdict it had been placed under during the reign of Sverre. Håkon is said to have been on friendly terms with the farmers and the common people, and the Bagler party soon lost much of its support. In the autumn of 1202, the Bagler king Inge Magnusson was killed by the local farmers of Oppland and the Bagler party in Norway was dissolved. A new Bagler pretender, Erling Steinvegg, soon appeared in Denmark, but declined to renew the fighting, as he saw little chance of succeeding against Håkon. Håkon was thus the undisputed ruler of the country.

Håkon appears to have had a troubled relationship with his father's queen, Margareta Eriksdotter. After Sverre's death, Margareta attempted to return to her native Sweden with her daughter by Sverre, Kristina. Håkon's men forcibly separated her from her daughter, as he wanted to keep her at his court. Subsequently, Margareta seemingly settled with Håkon and went to his court. During Christmas in 1203, Håkon fell ill after a bloodletting, and on 1 January 1204 he died. His death was suspected as poisoning and his stepmother Margareta was suspected of the crime. In the end she had one of her men undergo a trial by ordeal on her behalf to prove her innocence, but the man was badly burned. This was taken as proof of her guilt, and she had to flee back to Sweden.

Håkon Sverresson was not married, and at his death no heirs were known. He was therefore succeeded by his 4-year-old nephew Guttorm Sigurdsson. But after his death a woman, Inga of Varteig, whom Håkon had taken as a concubine for a time in 1203, appeared at the Birkebeiner court with an infant son who she claimed was Håkon's son. The child had been born in present-day Østfold after the death of the putative father. The boy, named Håkon after his father, later became king Håkon IV. In the summer of 1218, Inga underwent a successful trial by ordeal (bore iron) in Bergen to show the paternity of her son.

During Håkon's brief reign, he managed to release Norway from the church's interdict, and end the civil wars, at least for a time. Whether the peace would have lasted if he had been allowed to live is impossible to say. As it turned out, his early death sparked a renewal of the fighting, as the bagler pretender Erling Steinvegg in a matter of months gathered an army and went to Norway to claim the throne.

Håkon was buried in the old cathedral in Bergen. The cathedral was demolished in 1531, and the site is today marked by a memorial.

Our main sources to Håkon's life are Sverris saga and the Bagler sagas, both written shortly after the events, in the 13th century.

---

Håkon var Norges konge fra 9. mars 1202, til sin død 1. januar 1204. Han ble aldri gift, men fikk ett barn.

Historisk kalt Håkon III av Norge.

---

Håkon Sverresson, född omkring 1177, död 1 januari 1204, var kung av Norge 1202-1204. Håkon Sverresson var frilloson till Sverre Sigurdsson av Norge och blev kung efter dennes död. Under den korta tid han satt på tronen lyckades han skapa fred mellan konung och biskopar. Ryktena sade att hans styvmor, Margareta Eriksdotter, skulle ha förgiftat honom. Håkon fick med frillan Inga från Varteig (omkring 1185-1234) den postumt födde sonen kung Håkon Håkonsson av Norge (1204-1263).

---

Konge 1202 - 1204

---

BIOGRAFI:

Håkon III Sverresson (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.

Håkon Sverresson var således birkebeinenes kongsemne. Håkon var den andre uekte sønnen til kong Sverre. Moren var Astrid Roesdatter.

Håkon ble utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren. Håkon ble et samlingspunkt som dempet den uforsonlige striden som kretset rundt kong Sverres personlighet. Han kallet biskopene hjem og fikk forlik med dem og baglerne.

Håkon døde brått i 1204, det ble påstått at dødsfallet var mistenkelig og muligens ble han forgiftet av enkedronning Margareta.

Håkon Sverresson ble ikke gift, men ifølge sagaen avlet han en sønn med den vakre Inga fra Varteig. Den seinere kong Håkon IV Håkonsson ble født noen få måneder etter at Håkon Sverresson døde. For å fjerne all tvil om slektskapet lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

---

konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202. Håkon Sverresson var således birkebeinenes kongsemne. Håkon var den andre uekte sønnen til kong Sverre.

---

Leo: Europäische Stammtafeln, J.A. Stargardt Verlag, Marburg, Schwennicke, Detlev (Ed.), Reference: II 111.

---

http://poulkryger.dk/p71a203d3.html

Håkon III Sverresson, King of Norway Sverresson

Blev højst 25 år.

Far: Sverre Sigurdsson (Unaasson) (1150 - 1202)

Mor: Margareta Eriksdotter (erika Atten) (~1155 - 1209)

Født: 1178 Norge

Død: 01-01-1203 Bergen, Hordaland, Norway

Ægteskab med Inga Olavsdatter av Varteig (~1182 - 1234)

Vielse: 1203

Børn:

Håkon IV "den Gamle" "the Old" Håkonsson, King of Norway (1204 - 1263)

Personhistorie

Årstal

Alder

Begivenhed

1178 Fødsel 1178 Norge. ~1182 Ægtefællen Inga Olavsdatter av Varteig fødes omkring 1182 Varteig, Østfold, Norge. 1202 Faderen Sverre Sigurdsson (Unaasson) dør 09-03-1202. 1203 Vielse Inga Olavsdatter av Varteig 1203. 1203 Død 01-01-1203 Bergen, Hordaland, Norway.