Ingrid Arnulf

Ingrid ble utdannet ved Statens Kunst og Håndverkskole i Oslo. Etter råd derfra begynte hun som forfatter og ga ut en reklke bøker som Ola Ola fra jul til jul m.fl. Underkrigen måtte hun rømme med de minste barna til Sverige. Etter krigen arbeidet hun som journalist hos Alle Kvinner der hun hun hadde spalten "Klara klok" og "Min drømme dag". I min drømmedag tok hun bla med en kvinne i jernlunge og ambulanse fra Oslo til Holand for å se tulipanblomstring før kvinnen døde. Da hun var ca 70 sa hunn opp i Alle Kvinner i protest fordi hun syntes stoffet ikke lenger hadde nok fokus på likestilling og reiste med Kirkens Nødhjelp til Vietnam og senere Kambosja. Hun skrev to bøker fra disse reisene. "Leve mitt håp" er dedikert hennes oldebarn Espen og i Vietnam ble et lite forsamlingshus oppkalt "Espe Hall".

Ingrid hadde en utrolig energi og ga seg aldri. Hun var et origo for hele sin familie, barn, barnebarn og oldebarn så lenge hun levde. Hun og Karl hadde tre barn; Ingrid (Nente) Ottar, Otto og Einar Arnulf.

Hun skrev også et manus til sine barnebarn (ikke publisert) om sin oppvekst som datter av overlæreren i en spennende tid med unionsdiskusjon og ny konge for Norge. Til minne om et besøk i tulipan hagen hos familien van Ros bak slottet sammen med barnebarn Arvid sydde hun et praktfullt veggteppe som nå henger hos Arvid.